Longyearbyen i fremtiden: Den utvidete forskningsparken danner utgangspunktet for nøye tilpasset belysning gjennom hele byen. Foto: JUUL | FROST ARKITEKTER.

Varmhjertet arkitektur i Arktis

Tekst Eirik Audunson Skaar Sist oppdatert 28.10.2016
For ett år siden fikk arkitekt MNAL og byutvikler Helle Juul en oppgave ganske utenom det vanlige: å undersøke hvordan arkitekturen kunne tjene menneskene bedre i den værharde Longyearbyen på Svalbard. Snart kommer hun til Arkitekturdagen 2016 for å fortelle om polar urbanitet.

— Longyearbyen er på mange måter en reise tilbake i tid, samtidig som en moderne byidentitet vokser frem. Du overlever neppe lenge i gågata på høye hæler og med en fransk kaffelatte i hånden, men det finnes jo gode klær. Og menneskene i byen er åpne og fordomsfrie; de har ikke de samme sosiale filtrene som vi ser i andre nordiske byer. Men selve byen trenger et nytt blikk, sier Helle Juul.

Avstanden mellom Longyearbyen og resten av verden har blitt kortere de siste 20 årene. Den karakteristiske taubanesentralen oppe i fjellsiden og kullbanene som skjærer seg gjennom landskapet ned til utskipingsplassen ved sjøen har blitt kulturminner. Nå er forskningsparken byens aktive midtpunkt. Her blir temperaturer målt og ismasser overvåket. Klimaendringene og den blottlagte arktiske naturen avleses som en global dagbok. Det internasjonale forskningsmiljøet i Longyearbyen blir stadig mer attraktivt som prosjektsted, og planen er å fordoble det innvendige arealet i parken. Samtidig skal Longyearbyen bli en moderne familieby. Et sted hvor man kan bli værende og trives i enda lengre perioder enn i dag.

Helle Juul har undersøkt forholdet mellom mennesker og arkitektur i arktis - foto JUUL FROST ARKITEKTER

Helle Juul har undersøkt forholdet mellom mennesker og arkitektur i arktis.                      
Foto: JUUL | FROST ARKITEKTER

— Longyearbyen er inne i et skifte fra gruveby til kunnskapsby, og det er viktig å knytte forskningsparken og resten av byen tettere sammen. Vi foreslår å åpne fremtidens campus mot byen, altså mer av forskningsparken i byen og omvendt. Mellom husene bør ferdselsveiene ha ledannelser og plasseres på en slik måte at folk møtes utendørs i hverdagen. Vi har også skissert hybride bygg hvor interiøret kan tilpasses forskjellige behov til ulike tider av døgnet. Dette er noe av det vi jobber med innenfor det vil kaller polar urbanitet, sier Helle Juul.

Meld deg på Arkitekturdagen «Sykt lykkelig» Oslo 24. november på Det Norske Teatret

Les mer om Helle Juul                                                                            

Les mer om utviklingsplan for Forskningsparken i Longyearbyen