Flere søkemuligheter

Fellesskap i bærekraftig bofellesskap

Publisert av: Anders Selstrøm Moe / Ragnhild Kristin Liaset (NAL) Sist oppdatert 15.08.2016

Vindmøllebakken er et nytt miljøvennlig bykvartal i Østre bydel i Stavanger. Intensjonen er å bygge med prefabrikkerte treelementer med trefiberisolasjon.

Korte fakta

  • Arkitekt: Helen & Hard AS
  • Prosjektperiode: 2013 - 2017
  • Arealforbruk: 5000 m2 (oppvarmet BRA)
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Mørk grønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Boligprosjektet består totalt av 49 enheter, hvorav 4 er rekkehus, 11 er leiligheter og 34 er leiligheter i et bofellesskap. En eksisterende fabrikkhall blir parkeringshall, mens deler av en gammel hermetikkfabrikk blir festsal i bofellesskapet.

Prosjektet har særskilt fokus på klimavennlig materialbruk, og drift av boligene, men også bomiljø. Boformen ”Gaining by Sharing” (www.gainingbysharing.no) blir utforsket. Prosjektet viser hvordan man oppnår bokvaliteter i byen ved boformer som svarer på nye boligbehov, og minimerer forbruk av areal og ressurser gjennom fellesskap og deling. Beboere inviteres med i en medvirkningsprosess fra tidlig fase.

Brukermedvirkningen skal følge prosjektet helt fra reguleringsfasen og inn i de fasene hvor arkitektoniske og organisatoriske løsninger konkretiseres. Det handler om hvilke individuelle og felles gevinster vi kan få ved å dele hverdagslivet mer med hverandre. Gjennom ulike boligtypologier er bofellesskapet tilrettelagt for et mangfold av beboere i ulik alder og livsfaser.

Miljøambisjoner

Miljøgevinst ved både produksjon, drift og bruk av boligene skapes gjennom deling av arealer, funksjoner, utstyr og tjenester.  Valg av materialer, energibruk og transport skal gir CO2gevinst.

Prosjektet ønsker å ta bærekraftsbegrepet på alvor, og diskuterer både sosiale, økologiske og økonomiske kvaliteter med de potensielle beboerne.

Bærekraft er sammensatt:

Helene Stangeland i Helen&Hard mener at begrepet bærekraft er sammensatt, og dermed vanskelig å gripe. Vi må heller snakke om hva vi faktisk gjør, sier hun.

– Og i grunnen handler bærekraft om det en god arkitekt alltid har gjort: stedstilpasning i forhold til klima og omgivelser, bevisst ressurshushold, sunne og helsebringende materialbruk, god romlige organisering som hjelper oss å bo sammen. Over der, på et systematisk plan, må vi nå også ha en forståelse for og kjenne til hele produksjonskjeden. I arbeidet med disse tingene snakker vi helt konkret om bærekraftig utvikling.

Gaia Lista er knyttet til prosjektet som konsulent på energi og miljø. Som del av reguleringsprosessen har det vært holdt workshops og for sammen å definere målsetninger og strategier for prosjektet.

Se for øvrig vedlegg om brukermedvirkning under "Mer informasjon".

Prosess

Prosessen med å utvikle "Vindmøllebakken bærekraftig bofellesskap" vekker stor interesse i markedet. Prosessen dokumenteres godt, og kan  i følge Innovasjon Norge bidra til et større mangfold av boliger og boformer i Norge.

Hulromselementer i tre:

Helen og Hard har i samarbeid med Kruse Smith laget en prototyp for utvikling av hulromselementer i tre, og gjordt seg erfaringer knyttet til det. (linke til prototyp under ”material”)

Gaining by sharing:

Noe av det unike med prosjektet og Gaining by sharing er at innbyggerne i Vindmøllebakken har møtt hverandre lenge før innflytting. De er involvert i både forprosjektering og prosess, og kan bidra til hvordan deres fremtidige bolig skal se ut og utformes.

Helen Stangeland i Helen & Hard forteller om prosessen:
– Her er det utforsking på mange plan. En av de er å utforske hvordan det er å involvere brukerne i en slik offentlig reguleringsprosess. Prosessen har pågått et par-tre år og har vært uforutsigbar. Flere interesserte har falt av underveis. De skjønner ikke hvorfor det skal ta så lang tid. Men det er mye god lærdom i det.

Økonomi

Prosjektet ligger ute til forhåndssalg fra juni 2016 og oppststart av byggeprosessen avventer tilstrekkelig mange kjøpere. 

Erfaringer

Ved å planlegge strukturen som en tett lav bebyggelse som utnytter terrengfallet slik at flest mulige boliger får adkomst direkte fra terreng viser kalkulasjoner at man sparer mye ressurser og oppvarmet areal ved å unngår innendørs gangarealer og heiser. 

I tillegg kan planlagt bebyggelse enkelt utføres i tre og bruk av betong reduseres til parkeringskjeller og fundamentering.

Energi

Generelt skal det helhetlige målet være bedre enn passivhusnivå. For å nå målet inkluderes robusthet, levetid, tilpassingsdyktighet og brukervennlighet i prosessen. Prosjektet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme.

Bebyggelsen må tilrettelegges for vannbåren varme, men behøver ikke tilknytte seg til fjernvarmen. Prosjektet vil derfor undersøke mulighet for bruk av solfangere og geobrønn til egen produksjon av vannbåren varme.

Noen av tiltakene som ønskes å gjennomføre er:

- Fellesløsninger for energi
- Passiv klimatisering (gjennom materialbruk, temperatursoner , rom plassering)
- Energieffektivitet skal blant annet oppnås gjennom effektiv arealbruk og delte funksjoner, systemer og tjenester.

Material

Målet er å gjennomføre bebyggelsen i helsevennlige og få materialer med hovedkonstruksjon og overflater i tre, noe som medfører meget lave co2 utslipp.

En er ikke bare opptatt av lave CO2-utslipp ved bruk av tre, men også av hvilke unike egenskaper treet har for innemiljøet. Som fuktregulerende materiale er treet unikt, og det gir ikke fra seg noen farlige avgasser. I tillegg er det solid og bestandig, og holder seg godt over tid, sier Ane Skarpnes Dahl i Helen og Hard.

Prototyp for utvikling av hulromselementer i tre:

Helen og Hard har i samarbeid med Kruse Smith laget en prototyp for utvikling av hulromselementer i tre. Funnene har økt kompetansen i forhold til veggelementer med trefiberisolasjon og hybriddekker som fylles med betong. Dette har vært avgjørende for hvilke elementer som ligger inne i beskrivelsen til entreprenør og prising. 

Konklusjonene er blant annet:

- Trefiberisolasjon, som defineres som brennbar, kan under gitte forutsetninger benyttes i Vindmøllebakken. (Dette er et fravik fra preakseptert løsning i brannklasse 2). Isolasjonssjiktet må brytes i hvert etasjeskille, og vindu- og døråpninger beskyttes med minimum 55mm tre, som gir brannmotstand i 60 min.

- Den målte trinnlydsdempningen i dekkeelementene (X-floor) som fylles med betong er noe dårligere enn forventet, noe som også overrasket akustikeren.

- Mengden betong i dekkene blir nesten like stor som i konvensjonelle, stedstøpte betongdekker.

- Prisen på dekkene er vanskelig å sammenligne, siden det er helt ulike produkt som sammenlignes, men x-floor er vurdert til å være mer kostbart enn andre typer dekkekonstruksjoner.

Helen og Hard undersøker om det kan benyttes hule treelementer også i dekkene. De hule elementene kan fylles med løse masser for å forbedre lydegenskapene på disse. Denne løsningen vurderes opp mot bl.a. tradisjonelt trebjeklelag med nedhengt lydhimling, og andre mer tradisjonelle løsninger. Himlingen skal i alle tilfeller ha en synlig treoverflate.

bære HB 2 P1020911 thumb_DSCN1431_1024

Transport

Bofellesskapet planlegges som en pilot for en bærekraftig livsstil, hvor man begrenser antall biler til en felles bilpool på syv biler. Parkeringsdekningen i hele planområdet er derfor vurdert til å være lavere enn normene for bolig og næring tilsier (1,2 biler per bolig), og er satt til 0,8 per bolig i tillegg til 0,2 gjest per bolig. Gjesteparkering er kombinert med næringsparkering.

Parkering er lagt under bakken, for å skape et bilfritt kvartal, hvor gatene kan opparbeides som grønne naboskapsrom for lek og sosiale møtesteder.

Det legges opp til overdekket sykkelparkeringsareal for minst 3 sykler per enhet nær de enkelte boligene, samt et sykkelverksted i forbindelse med bofellesskapet.

Klimatilpasning

Vind har vært et viktig parameter for utforming av bebyggelsen med tanke på orientering og tetthet. Tak og takterrassene er utformet for å optimalisere sol, utsikt og le for vind i den enkelte bolig. Til sammen danner takene et sammenhengende grønt landskap. dProsjektet tar hensyn til flom og havnivåstigning ved at alt utenom næringsarealet ligger over kote +5.

Næringsarealet ligger på ca kote 2,5. I denne etasjen vil det også være innkjøring til parkering og andre underordnede rom. Disse rommene må utformes med materialer som tåler en oversvømmelse uten å ta store skader, samtidig som de bygningsmessige konstruksjonene forutsettes å bli dimensjonerte slik at de tåler de aktuelle påkjenningene fra forventet havnivåstigning, uavhengig av barrieremessige tiltak, pumper eller andre aktuelle forholdsregler.

Uteområder

Husrekkene danner fire tverrgående bilfrie gaterom. Gaterommene skal gjennom møblering og belegning danne rom for fellesskap, lek, dyrkning, opphold og atkomst. De skal fremstå som grønne frodige rom gjennom urtebed og klatreplanter.

Gaterommene danner forbindelse mellom bebyggelsen i Vindmøllebakken og ender ut i felles kvartalslekeplass i Støperigata som er en forlengelse av grøntdraget i Svankevika i nord. Det er laget en diagonal passasje gjennom kvartalet på tvers av gaterommene ved å heve deler av bebyggelsen. Denne forbinder gaterommene med lekeplassene.

Bebyggelsen har grønne tak og generøse takterrasser som tilsammen danner et grønt landskap. Takterrassene er lagt slik at de får best mulige sol- og utsiktsforhold.

Prosjektet samarbeider med programmet "Den spiselige bydel" som del av satsingen ”Urban sjøfront”. Det legges derfor til rette bl.a. for dyrkning i gaterommene, og på takterrassene som en integrert del av det grønne taket. En felles hage for bofellesskapet er under utvikling.

1401 6 grønn promenade 1401 7 grønn diagonal 1401 7 uterom

Arealeffektivitet

Husrekkene er trappet i høyden for å oppnå best mulig utsikt- og solforhold for alle boliger (se illustrasjon). Samtidig trappes byggehøyden ned mot omkringliggende bebyggelse. Parkeringshall legges på to nivåer under gatene, slik at det skapes bilfri sone i hele kvartalet og lett tilgjengelighet til boder og sykkelparkering, og reduserer behovet for heiser og trapperom.

Den i utgangspunktet enkle gridstrukturen får, gjennom ulik oppdeling en stor variasjon og fleksibilitet iht. boligtyper og størrelser.

1401 3 Prinsippsnitt - terræng, utsikt 20140513_illustrasjoner 1 20140513_illustrasjoner 2 20140513_illustrasjoner 4

Universell utforming

Innenfor planområdet skal boligene, trafikkareal, lekearealer og grøntområdene tilrettelegges med tanke på universell utforming. Dette gjelder materialbruk, farger, ledelinjer, akseptable stigningsforhold på veisystem, etablering av vegetasjon m.m.

Alle gaterom skal ha tilgang til heis fra parkeringsanlegget. Det skal lages en forbindelse gjennom kvartalet med en stigning på 1:20 der terrengfallet tillater det.

I tillegg skal alle leiligheter hvor man har direkte adkomst fra bakkenivå eller tilgang til heis gjøres tilgjengelige for funksjonshemmede. I leiligheter med inngang et plan over bakkenivå hvor det ikke er krav om eller tilgang til heis er det lagt opp til besøksstandard iht. TEK 10.

Det er lagt opp til at en del av bebyggelsen skal være rekkehus (maks 8 stk). Rekkehus som typologi er lite egnet for livsløpsstandard og universell utforming, da de som oftest har liten grunnflate og strekker seg over flere etasjer. Det er derfor i mindre grad hensiktsmessig å få til alle hovedfunksjoner på inngangsnivå. Rekkehus har dog iht. besøksstandard tilgjengelig bad på inngangsplanet.

Forslag til ny kommuneplan 2010-2025 foreslår at 70% av ny bebyggelse skal være universelt utformet. Ved at vi stiller krav til alle leiligheter på bakkenivå og med tilgang til heis, vil vi oppnå at mellom 60 og 70% av boligene tilfredstiller kravene.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 5000 m2 (oppvarmet BRA)
Bruksareal (BRA): 5000 m²
Oppvarmet bruksareal: 5000 m²

ENERGI

Energimerke: A (Mørk grønn)
Energiforbruk: Solfanger- termisk, Varmepumpe vann-vann (geobrønner). Fjern/nærvarmeanlegg, det legges opp til vannbåren varme så området kan tilknyttes til fjernvarmenettet.
Energikilder: Solfanger - termisk, Varmepumpe vann-vann (geobrønner). Fjern-/nærvarmeanlegg

TRANSPORT

Parkeringsplasser:
1 (pr. boenhet/arb.plass)
Sykkelparkeringsplasser:
3 (pr. boenhet/arb.plass)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Vindmøllebakken / Pedersgata
Sted/bydel: Storhaug 4014, Stavanger
Kommune: Stavanger
Prosjektperiode: 2013 - 2017
Status: Forprosjekt
Prosjekttype: By-/ stedsutvikling , Regulering
Funksjon/Bygningstype: Boligområder/ boliganlegg , Hager, gårdsrom, uteanlegg på tak
Forskriftsnivå: TEK-10
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: Framtidens Bygg , Tre og by
Konkurranseform: Direkte engasjement

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Helen & Hard AS | Kruse Smith Entreprenør AS | Indigo Vekst
Arkitekt: Helen & Hard AS
Prosjektledelse (PL): Kruse Smith
Miljørådgiver: GAIA Lista AS
Rådgivere: Treteknisk Institutt, rådgivingstjenesten (RIB) | Norconsult AS (RIBr) | Hermann Blumer (RIB) Sblumer ZT | GmbH (RIBr) Werroform, ÖU Estland (Leverandør massivtre)
Hovedentreprenør: Kruse Smith Entreprenør AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Prosjektbeskrivelse: Helen&Hard ved Ane Dahl, redigert av NAL

Øvrige kilder:
www.doga.no
www.gainingbysharing.no
www. Kruse-smith.no
Innovasjon Norge

VEDLEGG


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene. Dette prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge / Trebasert Innovasjonsprogram.

Dette innholdet er en del av Framtidens Bygg

logo_framtidensbygg

Dette innholdet er en del av Tre og by

TOB_H