Mari Storstein. Foto: NAL.

— Arkitekter har mye makt

Tekst Kjetil Husebø Sist oppdatert 25.03.2019
— Jeg kan ikke forandre meg, men samfunnet kan forandre seg, sier Mari Storstein, som er dokumentarfilmskaper og har sittet i rullestol siden hun var 1 ½ år. Hun står bak dokumentarserien "Søsken".

Intervju med Mari Storstein (4. mars 2019). 4.- 5. mars arrangerte NAL kunnskapsutviklingsprogrammet «Fordypning i universell utforming og inkluderende arkitektur» i Oslo og Gjøvik. Hun foreleste om hvordan bygg og by åpner og begrenser muligheter.

Storstein er opptatt av at arkitekter har mye makt. — Mange bygninger er ikke tilrettelagt for alle. Mange funksjonshemmede er interessert i å bli involvert i tidlig fase, påpeker hun, og mener det er viktig å skape et engasjement. I sin forelesning trakk hun frem noen ulike eksempler i sitt eget liv.

Utelivsbransjen

Et konkret eksempel er utelivsbransjen som ikke er flinke til å tilrettelegge. Enkelte utesteder er tilrettelagt, men ikke der det er koselig å sitte, noen ganger må man for eksempel sitte i et eget rom uten musikk. Mange steder er det blant annet ikke trappeheis.

Storstein har blitt ekspert i å planlegge, hun må alltid ringe og sjekke før hun skal dra et sted. Hun må spørre om det er toalett tilgjengelig, eller høre om kanskje HC-toalettet brukes til lager eller lignende. 

Diskriminering

— Dette handler i bunn og grunn om diskriminering – det er en likestillingskamp – den største siden kvinnekampen. Det finnes en diskrimineringslov, men det får ingen konsekvenser hvis man bryter den. Hun mener at det bør debatteres om nyetablerte restauranter og utesteder ikke burde få bevilgning dersom det ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede.

— Et annet eksempel er muligheten funksjonshemmede har til å delta i samfunnsdebatten. På Arendalsuka var minst 50 % av stedene ikke tilrettelagt for denne gruppen.

Det kan virke som at det ikke forventes at vi skal delta i samfunnsdebatten. Mange skoler er heller ikke tilrettelagt. Hvilke signaler sender man til den nye generasjonen hvis kun 20 % av skolene er tilgjengelige? Har funksjonshemmede en lavere verdi?

— Man utestenges på grunn av et menneskesyn som skiller mellom oss og dem – at feilen ligger hos meg. Jeg kan ikke forandre meg, men samfunnet kan forandre seg. Vi må forstå at det handler om mennesker, påpeker Storstein.

 

Om kompetanseutviklingprogrammet: «Fordypning i universell utforming og inkluderende arkitektur»

Dagens utfordringer i norske kommuner, byer og tettsteder tilsier at det er behov for mer kunnskap både om universell utforming og inkluderende arkitektur blant norske arkitekter. For å finne de gode løsningene må man forstå ulike brukerperspektiv og skape helhetlige arkitektoniske løsninger som kan inkludere så mange som mulig. Ved å planlegge på tvers av brukergrupper og å samlokalisere funksjoner i lokalmiljøet, kan vi skape møteplasser der flere kan delta.

Kompetanseutviklingsprogrammet var støttet av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Hensikten var å styrke arkitektprofesjonens oppmerksomhet på universell utforming. NAL ønsker å stimulere til nytekning og interesse for universell utforming og inkluderende arkitektur blant medlemmene og andre.