Gjensidige hovedkontor. Arkitekt: Lund & Slaatto Arkitekter AS Foto: Espen Gees

– God økonomi i å tenke universell utforming

Tekst Dagny Marie Bakke Sist oppdatert 21.01.2019
Norske arkitekters landsforbund tilbyr denne våren, med støtte fra Bufdir, et nytt kompetanseutviklingsprogram om universell utforming og inkluderende arkitektur spesielt utviklet for arkitekter.

Hvorfor bør arkitekter være opptatt av universell utforming og inkluderende arkitektur?

Onny Eikhaug som er programansvarlig for Design for alle hos DogA, mener arkitekter er helt avgjørende i arbeidet med universell utforming.

onny-eikhaug_andreas-birger-johansen- Uten dem på laget greier vi ikke å oppnå våre ambisjoner. Samtidig blir samspillet mellom flere aktører og profesjoner stadig viktigere for å oppnå et godt resultat; designere innen ulike disipliner, og ikke minst service- og interaksjonsdesignere. Evnen til samhandling, forståelse og anerkjennelse av hverandres kompetanse vil være avgjørende og et viktig suksesskriterium fremover. Det ser vi gjenta seg i de mest vellykkede prosjektene, forteller Eikhaug.

Kreativ prosess med mennesket i sentrum

Så da er spørsmålet; hvordan få arkitekter inspirert til å bli mer engasjert i universell utforming? - Jeg tror arkitekter kan bli inspirert ved å se mulighetene som finnes i en kreativ prosess der mennesket står i sentrum. Ved å frigjøre seg fra å være opptatt av lover, regler og standarder – som likevel bare representerer ambisjonsløse minstekrav. Ved å løfte blikket og la seg bli inspirert og utfordret av en mer behov- og brukerfokusert orientering som er tuftet på en grunnleggende forståelse av menneskelig mangfold, og gjennom å anvende inkluderende designmetodikk. 

Eikhaug forteller at samfunnsnytte og gevinster ved å utvikle universelt uformede løsninger, på tvers av sektorer og bransjer, er undervurdert fordi de ofte ikke kan måles eller tallfestes. Men det viser seg at i prosjekter der universell utforming og brukermedvirkning er med som en premiss fra starten, blir løsningene gjerne mer relevante og optimale for brukerne – enten det dreier seg om et sykehus, en skole, boliger, uteområder eller transport. I kjølvannet av gode prosesser kan man også få bonuseffekter det var vanskelig å forestille seg på forhånd. – Det kan dreie seg om kostnadsbesparelser, økt effektivitet, økt inntjening, økt kundegrunnlag og nye konkurransefortrinn. Universell utforming er rett og slett en god investering som lønner seg i det lange løp.

I tillegg nevner Eikhaug andre positive effekter som bedret folkehelse og inkludering som påvirker både samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske parametere.

Eikhaug savner et større søkelys på tematikken i utdanningen, helt fra barneskole til høyskolenivå.

- Universell utforming er en god investering som lønner seg i det lange løp.

Skape likeverdige rammer for deltakelse

Sidse Grangaard er seniorforsker ved ved Statens Byggeforskningsinstitut i København. For henne handler universell utforming og inkluderende arkitektur om å skape mulighet for opplevelser, deltagelse og aktiviteter for alle mennesker.

149201_sidse-grangaard_stor- De fysiske rammene spiller naturlig nok en avgjørende betydning for å oppnå likeverdighet, sier Grangaard.

For å sikre en høy arkitektonisk kvalitet mener hun det er opplagt at rammene må designes av arkitekter, men det krever kunnskap om diversitet og de mange ulike brukerbehovene. 

– Arkitekter kan bidra med nye fysiske og likeverdige rammer for opplevelser, deltakelse og aktiviteter som ingen har tenkt på tidligere eller har kunnet forestille seg.

Grangaard ser det som inspirerende å ta utgangspunkt i likeverdighet og et ønske om å favne og gi rom til diversiteten blant brukerne i arkitekturen.

Og hvordan får man arkitekter til å være opptatt av dette?

- Jeg skulle gjerne ha kjent den oppskriften… Men jeg tror det er viktig å få frem at det ikke er snakk om tilgjengelighet, men en helt annen måte å se det på; likeverdighet og ønsket om å favne og gi rom til ulikheten blant brukerne i arkitekturen. Da er det avgjørende å peke på arkitektenes kjernekunnskap og se på alle de arkitektoniske mulighetene som bare venter på å bli utfoldet, avslutter hun.

Kompetanseutviklingsprogrammet består av tre dager undervisning (4+5. mars og 28. mai), tilgang til litteraturliste og et utvalg fra NALs nettkurs som man kan se på egen laptop el mobil.

Les mer og se programmet


Fakta og begrepsforklaring
Universell utforming og design er i dag en del av samfunnsplanleggingen, i alt fra bygninger og uteområder til varer og tjenester. Begrepet inkluderende arkitektur er av nyere dato og benyttes om en helhetlig arkitektonisk, sosial og verdimessig tilnærming til planlegging og arkitektur.

Siden 2008 har NAL systematisk arbeidet med å spre kunnskap om universell utforming gjennom kurs, prosjekter og spørreundersøkelser, og har på denne måten bidratt til økt bevissthet om universell utforming blant arkitekter. I 2018 innledet vi en treårig samarbeidsavtale med Bufdir, hvor de gir støtte til blant annet et nytt kompetanseutviklingsprogram om inkluderende arkitektur og universell utforming for arkitekter.