Faksimile, Aftenposten 16. oktober

Tekst Caroline Støvring Sist oppdatert 06.11.2015
OAFs styre mener at en detaljert reguleringsplan for Regjeringskvartalet bør basere seg på en åpen arkitektkonkurranse som belyser bevaringsspørsmål, utnyttelse, høyder, volum, plassrom og en helhetlig god sammenheng. Y-blokka bør ikke rives uten at tungtveiende argumenter ligger til grunn.

Debattinnlegget stod på trykk i Aftenposten fredag 16. oktober

Y-blokka må ikke rives
Spørsmål til Y-blokkas planlagte rivning er igjen høyaktuelle etter at Statsbyggs anbefaling ble offentliggjort 6. oktober. Rivning virker ikke som et nødvendig premiss for en god utvikling av regjeringskvartalet.

Statsbyggs anbefaling er et godt skritt i riktig retning ikke minst fordi det innebærer et redusert areal. Videre avveininger gjenstår. Anbefalingen illustrerer likevel tendenser til en utvikling som mange nok lettere kan assosiere med både Norges regjering og Oslo som hovedstad.

Borte er større signalbygg som rokket ved prinsippet om demokratiets maktfordeling. Det er da også riktig å diskutere om ikke nettopp Viksjøs regjeringsbygg skal få fortsette å bære en stor del av regjeringskvartalets identitet, og om beslutningen om rivning av Y-blokka ble tatt for tidlig.

Y-blokka og Høyblokka danner et av hovedstadens mest unike byrom. Uavhengig av hvor mye man liker arkitekturen, så er bygningene tydelig gjenkjennbare og ladet med historie.

Regjeringen bestemte i mai 2014 at «Konsept Øst» skulle være hovedmodell for et nytt regjeringskvartal, inkludert en rivning av Y-blokka. Anbefalinger fra et bredt fagmiljø, blant annet Rådet for byarkitektur, Riksantikvaren, Norsk Design og Arkitektursenter, Fortidsminneforeningen, og Norske Arkitekters Landsforbund, ble samtidig ignorert. 

De mange spørsmålene som er stilt rundt vedtak om rivning er om noe nå enda mer aktuelle. Uavhengig av regjeringsvedtak så bør spørsmålene besvares av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som et ledd i den pågående planprosessen. 

Noen av spørsmålene som bør besvares
Er beslutningen om en rivning av Y-blokka riktig i et bærekraft-, kunst- og arkitekturhistorisk perspektiv? På hvilken måte gagner en rivning av Erling Viksjøs ikoniske byggverk med integrert kunst av Pablo Picasso og Carl Nesjar, byen, staten, samfunnet og kommende generasjoner.

Er det nødvendig å rive Y-blokka av sikkerhetsmessige årsaker? Er det i så fall fornuftig å foreslå en park i et område som ikke vurderes som sikkert nok for arbeidsplasser? Åpner ikke løsningen med en lukking av Ringveien nettopp for bedret sikkerhet og samtidig en bedret byplan der også Y-blokka kan komme til sin rett. Park, plasser og bedret gangforbindelse kan opparbeides i tilknytning til Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek.

Det er foreslått en løsning der regjeringens representative adkomstplass har visuell sammenheng med Trefoldighetskirken. Er dette en riktig symbolikk i et samfunn som skiller mellom verdslig og åndelig makt?

Hvilke verdier ønsker vi som samfunn å synliggjøre gjennom regjeringskvartalets utvikling i dag? I hvor stor grad knytter spørsmål om rivning seg til økonomiske spørsmål, og hvordan kan vi verdivurdere en uerstattelig Viksjø/Picasso/Nesjar.

Kan og bør Y-blokka bevares og integreres på en god måte i kvartalets utvikling? Den videre planprosessen og en kommende arkitektkonkurranse bør svare på dette.

Caroline Støvring, leder Oslo Arkitektforening