Ansvarsmyndigheter og styringsdokumenter

Tekst Karenina Kriszat Sist oppdatert 30.04.2013
Ansvaret for regjeringens bolig- og bygningspolitikk ligger hos Kommunal- og regionaldepartementet. Departementets underliggende etater Direktoratet for Byggkvalitet har ansvar for Plan- og bygningsloven, og Husbanken har ansvaret for byggeskikk og boligsosialt arbeid.

Boligpolitikk

Regjeringen la frem St.meld. nr. 17 (2012 - 2013) i mars 2013. Boligmeldingen:
Byggje - bu - leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar
Denne er til behandling på Stortinget. Les mer om fremdrift av saken på Stortingets nettsider.

St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken har lagt grunnlag for statens boligpolitikk de senere år. Innsatsen har i hovedsak vært rettet mot vankeligstilte på boligmarkedet, og arbeidet med miljøvennlige og universelt utformede boliger. For boligmassen for øvrig baseres politikken på at et velfungerende marked vil regulere boligprisene og sikre boligkvalitet ut over lovregulerte krav. Analyser viser imidlertid både sterkt økende priser i pressområder og redusert arkitektonisk kvalitet i boligmassen i samme periode. 


Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) la i 2011 frem NOU 2011: 15  Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden.

NOUen omfatter i hovedsak boligsosiale spørsmål, og behandler i liten grad boligkvalitet, arkitektoniske løsninger og boligkvalitetens betydning for stedsutvikling og sosiale forhold.

Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Banken bidrar til å fremskaffe boliger for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte, og har tilbud som reduserer boutgiftene for særskilte grupper.

Bygningspolitikk

Stortingsmelding 28 (2011-2012)  Gode bygg for eit betre samfunn  om bygningspolitikken ble lagt frem sommeren 2012.

NAL mener stortingsmeldingen er et viktig dokument og inneholder mange gode budskap. Det er positivt at den har lagt stor vekt på sammenhengen mellom energibruk og klimagassutslipp. Spesielt viktig er det at den inkluderer betydningen av sosial bærekraft ved å ta opp boligsituasjonen i storbyene, og at regjeringen har lovet en egen stortingsmelding om saken. Dette samsvarer med NALs holdning om at boligpolitikken er viktig og bør være et prioritert område.

Meldingen viser stadig til at målsetting omkvalitet skal etterstrebes. NAL er imidlertid skeptiske til den ensidige måten begrepet brukes på, utelukkende for å beskrive kvantitative størrelser og teknisk ytelse.

 

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er den sentrale myndighet for det bygningstekniske regelverket, tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven.

DiBK er sentral bygningsmyndighet, mens kommunen er den lokale bygningsmyndigheten. Direktoratet vurderer derfor ikke konkrete byggesaker eller konkrete løsninger. Privatpersoner som trenger veiledning bør kontakte kommunen som er ansvarlig for byggesaken. Klageinstans for kommunens saksbehandling er Fylkesmannen. Dersom man trenger råd om tekniske løsninger eller juridisk bistand, bør man kontakte bygningsteknisk konsulent eller advokat.

Direktoratet for byggkvalitet kan hjelpe med følgende typer spørsmål:

  • Gjeldende tolkninger av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter (SAK og TEK).
  • Generelle spørsmål om markedstilsyn med byggevarer og om produktinformasjon.
  • Generelle spørsmål om nasjonalt register for løfteinnretninger.
  • Spørsmål om sentral godkjenning.
  • Spørsmål om bruk av ByggSøk. Brukerstøtte for ByggSøk gis også til privatpersoner som skal søke om mindre byggetiltak.

Fra 1. januar 2013 innføres nye regler for uavhengig kontroll i byggeprosjekter. DiBK har oppdatert sin temaveileder.


Nettstedet Byggeregler på ett sted gir veiledning til byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift.