En av sakene NAL har jobbet med i 2019, og tar med inn i neste år, er bevaringen av Y-blokka. Dette bildet ble tatt i oktober etter møte med statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som var et av flere møter vi hadde i forbindelse med Oppropet for å bevare Y-blokka, gjennomført i samarbeid med Arkitekthøyskolen, Fortidsminneforeningen, Henie Onstad kunstsenter og Oslo arkitektforening. Foto: HOK

Året som gikk

Tekst Gisle Løkken, president Norske arkitekters landsforbund Sist oppdatert 28.02.2020
NALs president oppsummerer året; hva har vi fått til, og hvilke saker tar vi med oss videre inn i 2020?

En overordnet målsetting for organisasjonen er at vi skal bli tydeligere på de saker som er viktige for at arkitekter skal kunne utøve sitt fag på best mulig måte – innad i bransjen, utover i samfunnet, og overfor politikere.

Det betyr at vi jobber for at arkitektenes kompetanse må verdsettes i samfunnet, men også for at arkitektene må være bevisste hvordan denne kompetansen stadig må utvikles og anvendes på nye områder i samfunnet. Uforutsigbarhet, nye klima- og miljøutfordringer, og sosiale og strukturelle fluktuasjoner, preger i stigende grad NALs arbeid. Dette er krevende, men skaper også nye muligheter for et bedre samarbeid mellom arkitektorganisasjonene, arkitektskolene, offentlige myndigheter og hele arkitektbransjen, for å konsolidere faget i et samfunn i endring.

I løpet av første halvdel av 2019 var det derfor viktig å få klargjort og gjennomdrøftet hvilke politiske og faglige saker NAL primært skal jobbe med. Det ble gjennomført flere møter og drøftinger med ulike deler av faget, som har vært svært nyttige for formuleringen av en politisk, strategisk handlingsplan. Bestillingen er i utgangspunktet formulert av Representantskapet og har engasjert både lokalforeninger, styret og resten av organisasjonen. Intensjonen er å ha et idegrunnlag å jobbe med, som ikke er ferdigformulert eller statisk, men kan bearbeides for å fange opp endringer og gi økt innsikt. Dette er en prosess som også i høyeste grad påvirker sekretariatets arbeid, og som vil forme organisasjonen slik at vi kan ha best mulige forutsetninger for de viktige jobbene som skal gjøres.

På denne lista som nå er laget som et handlingsdokument, er det saken om endret ansvarsrett det har vært jobbet mest med. Det er viktig at NALs arbeid har legitimitet i arkitektstanden, og det er derfor en bredt sammensatt arbeidsgruppe som jobber med temaet. Saken om ansvarsretten dreier seg ikke om å ta tilbake det som ble endret i desember 2018 – som på ingen måte var ideelt – men å finne et nytt og velfundert grunnlag for hvilket ansvar arkitekter kan og må ta i samfunnet.

Det er generelt en økende diskusjon om ansvar, risiko og konsekvenser i samfunnet – ikke minst på grunn av større klimabelastninger og økende press på natur og landskap. Alt som bygges har en konsekvens for individet, samfunnet, og miljøet. Det er derfor interessant å se arkitektens kompetanse til analytisk tilnærming og romlig forståelse i et slikt perspektiv, som en samfunnsaktør som kan virke tverrsektorielt, faglig grenseoverskridende og prosessuelt sammenbindende. Dette arbeidet er ikke avsluttet, men følger fremdriften til Statens byggkvalitetsutvalg, og vil etter hvert bli fremlagt Direktoratet for byggkvalitet, som forvalter ansvarsretten.

Utover dette har NAL en kontinuerlig prosess med å øke arkitektkompetansen i offentlig forvaltning. Her kan vi støtte oss på regjeringsplattformen som også har satt dette som et mål, og arbeidet KS og Forum for utdanning av samfunnsplanleggere driver for å utdanne flere planleggere. I offentlig sektor er det i dag 0,5 arkitekter per kommune, og tallet er synkende. Potensialet over 300 nye planleggere i året. Bylivsenteret har over flere år opparbeidet kompetanse og tillit i kommunene, og er NALs naturlige verktøy i dette arbeidet. Fremover vil vi i enda større grad tematisere hvor viktig det er at arkitekter bruker sin kunnskap i planlegging av omgivelsene, også på mer overordnet og strategisk nivå. Som en konsekvens av dette har vi løftet frem behovet for å utdanne flere arkitekter ved landets arkitektskoler. Det er en møysommelig prosess, men NAL jobber for at det skal bli mulig, og har også styrket samarbeid og kommunikasjon med arkitektskolene som en gjensidig tilføring av kunnskap mellom akademia og praksis.

NAL har over mange år jobbet med boligpolitikk og har dette året styrket involvering med både forskningsmiljøer og boligutviklere – et arbeid vi ser frem til resultater av. Videre har vi startet en utreding om konkurranser og anskaffelser som vi håper skal gi oss et godt grunnlag for en enda bedre posisjon fremover. Konkurransearbeidet skjer, som på flere områder, i nært samarbeid med både NIL, NLA og AiN, og er et eksempel på at det gir mange fordeler å samle bredden av arkitektorganisasjonene for å stå sterkere i viktige politiske og faglige spørsmål. Et annet viktig verktøy for å definere og utvikle faget er NALs kurs og konferanser. Dette gir oss en mulighet til å være aktuelle på hva arkitektene trenger å utvikle kunnskap rundt, og i tillegg drive målrettet kunnskapsformidling mot kommuner, næringsliv og andre grupper i samfunnet. I samme ånd kan årets arkitekturdag under Oslo arkitekturtriennales, hvor tema var degrowth, nevnes som et høydepunkt der rekordmange arkitekter var samlet for å drøfte det stadig mer påtrengende spørsmålet: Er økonomisk vekst er mulig å kombinere med en bærekraftig samfunnsutvikling?

NAL er en nasjonal organisasjon som har en stor del av aktivitetene i lokalforeningene. I år ble det ansatt en ny lokalforeningskoordinator som skal jobbe målrettet med lokalforeningene, for å støtte det arbeidet de allerede gjør, og i tillegg jobbe for bedre samarbeid og kunnskapsoverføring mellom disse. I løpet av 2019 hadde lokalforeningene 161 arrangementer, med stor bredde og variasjon i tema. Av alle de store og små hendelser, må det trekkes frem at Trondhjems arkitektforening den 31. oktober åpnet et eget arkitektenes hus midt i sentrum. Et imponerende dugnadsarbeid, som stimulerer til enda mer aktivitet i Trondheim.

Oppsummert er det startet opp mye i 2019 som vil vise resultater i de kommende årene – både strategisk arbeid og helt konkrete prosjekter som vil gi NAL en mer moderne profil og muligheter for bedre kommunikasjon. Dette ser vi frem til, og flere omfattende saker i det foregående året har vist at arkitektbransjen og faget trenger en samlende organisasjon som både kan sette premisser, påvirke og kommunisere. NAL har i 2019 opplevd en medlemsøkning som gir grunn til optimisme på vegne av både organisasjonen og faget. Jo flere vi er, jo sterkere blir vår stemme i debattene og samfunnet.

Gisle Løkken
president Norske arkitekters landsforbund