– Enhver situasjon krever sin hermeneutiske tilnærming. Og den skaden du kan gjøre, ikke fordi du mener å gjøre skade – men fordi du ikke har forstått konteksten – den må vi gjøre alt vi kan for å unngå, sier Gisle Løkken. Han er en av foredragsholderne på kurset «Landskapsforståelse og økologi» den 17. februar. Foto: Privat

Arkitekter med hybris

  Sist oppdatert 05.02.2021
– Det er veldig mange eksempler gjennom verdenshistorien på at arkitekter opptrer med en viss faglig hybris, sier Gisle Løkken. På kurset «Landskapsforståelse og økologi» skal han snakke om hva arkitekter kan lære av konteksten.

Arkitekter har gjennom historien ofte opptrådt litt kolonialt, sier Løkken.
– De kommer og beskuer landskapet, og går hjem og tegner. Det er mange eksempler på at de ikke tar seg bryet med å studere den informasjonen som faktisk finnes i landskapet. Man må møte naturgitte og kulturelle forhold med ørlite større ydmykhet, og utvikle metoder for å trenge bakenfor det umiddelbare.

Hva kan gå feil om man ikke tar hensyn til landskap og kontekst?

– Det er eksempler i historien på flotte, flinke verdensarkitekter som har stått og tolket livsvilkårene i Arktis – og deres innskytelse har vært å beskytte seg mot været og det ugjestmilde, istedenfor å dra nytte av hvordan man lever i et arktisk område. Man lever med de premissene som faktisk er. Vi er nå med på et team som er prekvalifisert til konkurransen om å tegne nytt teater i Kautokeino. For en ’norsk’ arkitekt kan det sees på som ekstrem landskapsmessig og kulturell kontekst, der det er lett å komme inn og gjøre feil. Man må ta seg bryet med å se at det finnes en kontekst her man ikke bare kan komme og observere – kultur og natur legger noen premisser som må fremkalles. En mulig tilnærming kan være å bruke antropologiske metoder.

Når Løkken underviser studenter prøver han å formidle denne kunnskapen, for å implementere en holdning de tar med seg inn i yrket.

– Jeg har hatt kurs med studenter hvor de tvinges til å gå inn i prosesser hvor de oppdager ting de ikke ante eksisterte – og noen ganger forandrer disse oppdagelsene alt. Så er det slik at i arbeidslivet at du sjelden har mulighet til å bruke tre uker på å granske konteksten, de fleste oppdragsgivere kommer med en ferdig bestilling. Alle kommer i den situasjonen.

Men er den da mulig å unngå?

– Det er bedre å vite noe enn å vite ingenting, det er bedre å forsøke enn å ikke forsøke. Målet er jo aldri å være perfekt, det kan aldri bli helt riktig – men det kan bli så riktig det kan. Som arkitekt kan man ikke bli helt handlingslammet, man må ta noen beslutninger – og de bør jo bygge på så god informasjon og så god fortolkning som mulig, sier han.

– Dersom feil gjort av arkitekter gjennom historien er et nullnivå, så kan vi prøve å komme oss litt lengre opp. Enhver situasjon krever sin hermeneutiske tilnærming. Og den skaden du kan gjøre, ikke fordi du mener å gjøre skade – men fordi du ikke har forstått konteksten – den må vi gjøre alt vi kan for å unngå. I opplysningstiden, da Descartes og Newton levde, så skaptes ideene om at mennesket var overlegent naturen. Alt kunne forklares ut fra universelle, kosmiske modeller, og det har preget hele ettertiden; all tekning og forestillinger om sannhet, og også hvordan arkitektene tenker.

 

Gisle Løkken er daglig leder 70°N arkitektur, stipendiat arkitektur og planlegging NTNU og president i NAL. Tittelen på innlegget han skal holde, er Arkitekturens konsekvens – hermeneutisk landskapstilnærming. 

Kurset Landskapsforståelse og økologi arrangeres 17. februar.
Les mer om innhold og foredragsholdere her.