Generalsekretær i NAL, Kari Bucher og president, Alexandria Algard. Foto: Tommy Ellingsen.

Arkitekturfeltet nedprioritert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design?

Tekst Pressemelding fra NAL/Kjetil Husebø Sist oppdatert 15.08.2018
Norske arkitekters landsforbund (NAL) har tirsdag 14. august 2018, sendt brev til kulturminister Trine Skei Grande om resolusjon fra NAL vedrørende Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

I resolusjonen står det følgende:

”Representantskapet i Norske arkitekters landsforbund (NAL) er kjent med at det foregår en omorganisering av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Representantskapet, samlet i møte 15. juni 2018, uttrykker bekymring for at dette kan føre til at arkitektur blir nedprioritert som eget fagfelt. Representantskapet mener Arkitekturmuseet må videreføres — som en egen organisatorisk og faglig enhet — innenfor den nye organisasjonen.

Saken ble enstemmig vedtatt”

I forbindelse med den pågående omorganiseringen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, går tre avdelingsdirektører av. Det er også besluttet at de fire kunstfagavdelingene slås sammen til én avdeling kalt ”Samling”. Arkitekturmuseet blir dermed ikke lenger en egen faglig enhet. Direktøren for arkitekturmuseet, Nina Berre, sluttet 1. juli 2018 og blir ikke erstattet.

Det var Norske arkitekters landsforbund (NAL) som opprinnelig opprettet Norsk Arkitekturmuseum i 1975, og da Nasjonalmuseet ble etablert, ble Norsk Arkitekturmuseum én av avdelingene. Dagens omorganisering i Nasjonalmuseet innebærer at faglig personell skal organiseres i horisontale enheter som skal jobbe tverrfaglig. Dermed blir det ingen personer som får et spesielt ansvar for arkitekturfeltet. Den nye organiseringen skjer med bakgrunn i at Nasjonalmuseets stab skal samles på Vestbanen, og bunner i et ønske om mer tverrfaglighet. NAL mener at omorganiseringen ikke gir garanti for at arkitektur blir prioritert nok og at det ansettes personer med kompetanse på arkitekturfeltet.

— Arkitekturmuseet har en viktig samfunnsrolle både som formidler, samler og forsker innen arkitektur, og er landets eneste arkitekturmuseum. Kunnskap om og formidling av hvordan vi former våre omgivelser er viktig for samfunnsutviklingen. Derfor er også arkitekturkompetansen i Nasjonalmuseet, og ikke minst en styrking av museet på Bankplassen, viktig. Vi håper at kulturministeren og Nasjonalmuseet ser viktigheten av dette, og legger til rette for et styrket arkitekturmuseum, både faglig og fysisk, i forbindelse med omorganiseringen av Nasjonalmuseet, sier Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL). 

Norges eneste arkitekturmuseum - kort historikk

Arkitekturmuseet ble opprettet av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i 1975 i organisasjonens lokaler i Josefinesgate i Oslo. Det viktigste formålet for museet har vært - og er - å samle, bevare, dokumentere og forske på arkitektur, i tillegg til å formidle kunnskap om faget. Fra å være et lite, privatdrevet museum er avdelingen nå en del av Norges største offentlige museum. Museet har utviklet og befestet sitt samfunnsoppdrag med ansvar for å nå et bredere publikum. I løpet av disse 40 årene, har museet stått for hele 200 utstillinger i Oslo.

Staben, som har bestått av avdelingsdirektør og ti ansatte, holder til i en egen bygning på Bankplassen. Det ble stilt betydelige private midler til rådighet for å utarbeide nytt tilbygg og renovere det gamle bankbygget på Bankplassen. Norges Bank sitt gamle bankbygg ble opprinnelig tegnet av arkitekt Christian H. Grosch og stod ferdig i 1830. Arkitekt Sverre Fehn fikk i oppdrag å rehabilitere bankbygget og tegne nye utvidede utstillingsarealer. I 2008 ble Nasjonalmuseet - Arkitektur, Bankplassen 2, åpnet.

Norsk Arkitekturmuseum på Bankplassen har en historikk hvor fagstanden selv har bygget opp et museum, utviklet en samling og oppnådd å få tilholdssted i et eget bygg. Bygget ble høytidelig åpnet av H.M. Kongen i 2008 og ga arkitektursamlingen et lenge etterlengtet tilholdssted med mulighet for formidling, og det er også et identitetsskapende element for faget, besøkende og ikke minst for denne del av byen.

Med en organisatorisk flytting av staben kan museet som fysisk institusjon sakte men sikkert forvitre. Det er per i dag ingen garanti for at Norsk Arkitekturmuseum vil ha tilholdssted på Bankplassen i fremtiden. 

 

Nasjonalmuseet  Arkitektur 024

Foto: Nasjonalmuseet/Morten Thorkildsen.

Milepæler

1975: Norsk Arkitekturmuseum opprettes av NAL og samlokaliseres i Josefines gate 32.

1978: Museet blir medstifter av International Confederation of Architectural Museums (ICAM) i samarbeid med viktige museer i Europa og USA.

1980: Elisabeth Seip tilsettes som direktør (1980-1993).

1981: Museet blir sekretariat for Houens Fonds Diplom.

1986: Museet starter samarbeid med utenriksdepartementet om presentasjon av norsk samtidsarkitektur i utlandet.

1989: Museet kommer inn som egen post på statsbudsjettet.

1994: Museet flytter til Kongens gate 4 og blir samlokalisert med Norsk Form.

1997: Stiftelsen Arkitekturmuseet opprettes, og museet løsrives fra NAL. Daværende direktør, Ulf Grønvold, engasjerer Sverre Fehn til å tegne skisseprosjekt for nytt arkitekturmuseum. Private midler stilles til rådighet for å gjøre dette mulig.

2003: Arkitekturmuseet blir en del av det nyopprettede Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

2005: Staben får arbeidsplasser i Kristian Augusts gate 23.

2008: Åpning av Nasjonalmuseet - Arkitektur, Bankplassen 2, tegnet av arkitektene Christian Heinrich Grosch og Sverre Fehn.

2018: Omorganisering av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Direktøren for arkitekturmuseet, Nina Berre, sluttet 1. juli 2018 og blir ikke erstattet. De fire kunstfagavdelingene slås sammen til én.