Flere søkemuligheter

Første FutureBuilt-prosjekt i Oslo

  Sist oppdatert 04.06.2019

Hovedkontoret til miljøstiftelsen Bellona på Vulkanområdet i Oslo har en karakteristisk sørfasade med integrerte solfangere som også reduserer solbelastningen. På solrike dager leverer bygningen energi til den lokale energisentralen.

Korte fakta

  • Arkitekt: LPO arkitekter AS
  • Prosjektperiode: 2008 - 2010
  • Arealforbruk: 3120 m² (oppvarmet BRA)
    Kontorareal: 2334 m²
    Forretning/servering: 786 m²
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Mørk grønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Bellonahuset ligger ved Akerselva og er en del av en større utbygging på Vulkanområdet. Bygget er det første ferdigstilte FutureBuilt-prosjektet i Oslo. Her er det 5 etasjer med forretninger og kontor samt café/bar i 1. etasje og på taket. I de øverste etasjene har Miljøstiftelsen Bellona sitt hovedkontor. Da bygget stod ferdig i 2010, var Bellonahuset Norges mest energieffektive bygg.

Bygget er utformet på en slik måte at det bidrar til å utnytte solvarmen på en funksjonell måte, samtidig som solbelastningen på vinduspartiene blir begrenset til tross for de store sørvendte glassflatene. I den sagtannformede sørfasaden vender glasspartiene nedover og skjermer mot overoppvarming ved hjelp av solfangerpaneler som danner en brem på oversiden.

Prosess

Da Bellona innledet samarbeidet med utbygger Aspelin Ramm i 2008 var visjonen å bygge et så energieffektivt bygg som mulig innenfor kommersielle rammer. Høsten 2009 forpliktet utbygger seg til å følge FutureBuilts kvalitetskriterier med krav til reduserte klimagassutslipp fra energibruk, transport og materialbruk. 

Byggherren la tidlig opp til tverrfaglig samarbeid. Prosjektet har hatt fokus på energidesign hele veien og en energirådgiver har fulgt prosjektet fra prosjektering til ferdigstillelse.

Økonomi og finansiering

Entreprisen er en totalentreprise på 62,5 MNOK. Enova har støttet prosjektet med cirka 2,5 MNOK.

Erfaringer

Prosjektet har til dels testet ut en del nye løsninger, de fleste har fungert bra, men det har og vært behov for å gjøre enkelte tilpasninger etter at bygget ble tatt i bruk. Dette gjelder særlig forhold rundt kjøling, ventilasjon, solavskjerming og akustikk. Disse forholden er siden blitt utbedret og solavskjerming er ettermontert. Restaurant- og terrassedrift var ikke planlagt fra starten, dette har påvirket energitallene for hele bygget i negativ retning.

Bymiljø og arkitektur

Bellonabygget ligger på Vulkan, et tidligere industriområde langs Akerselva som ble transformert og vitalisert i perioden fra 2004 til 2014 av Aspelin Ramm og Anthon B Nilsen etter en helhetsplan fra LPO arkitekter. Området er et fullskala eksempel på bærekraftig byutvikling; bilfritt, klimavennlige bygg, transformasjon, deling av arealer og ressurser som energi i et tett og område med sammensatte funksjoner.

Klimagassutslipp

Bellonahuset ble prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard.
Det er utarbeidet klimagassberegninger for alle faser av prosjektet, prosjektert, som bygget og i drift. Fra beregningen for ”prosjektert ” til ”i drift” gikk det 5 år, og verktøyet klimagassregnskap.no utviklet seg underveis. Dette gjorde at det er blitt brukt både versjon 3 og 5 av verktøyet. Klimagassutslipp for ”prosjektert ” er redusert med 39 prosent og ”som bygget” med 43 prosent i forhold til referansebygget. Beregningen etter 4 år i drift viste imidlertid en nedgang på kun 23 prosent. Dette skyldes et vesentlig høyere energiforbruk enn beregnet.

 

I klimagassberegningen “som bygget” for energi ble det beregnet en reduksjon på 53 prosent. Dette ble oppnådd ved å prosjektere et meget energieffektivt bygg (passivhusnivå og energiklasse A) og ved å nytte en lokal energisentral som henter energi fra grunnvannsvarmepumpe, spillvarme og fra solpaneler i fasaden på Bellonahuset. I klimagassberegningen for energibruk ”i drift” er reduksjonen på bare 15 prosent. Årsaken til at energibruken har vært betydelig høyere enn prosjektert, er sammensatte. Aspelin Ramm oppgir at de har hatt en rekke utfordringer med driften, og restaurantdrift og terrasse var ikke prosjektert fra starten. Kjøkkendrift er energikrevende, og det ble installert terrassevarmere i første og øverste etasje.

Prosjektet oppnådde en klimagassreduksjon fra materialbruk på 50 prosent sammenlignet med referansebygget. Beregningen av utslipp ”prosjektert” baserte seg på generiske verdier. I prosjektet ble det samlet inn dokumentasjon (EPD) på flere av de brukte produktene. Ved beregning av reelle utslipp i ”som bygget” kunne klimagassutslipp knyttet til materialbruk reduseres ytterligere.

Prosjektet har ”i drift” oppnådd en klimagassreduksjon for transport på 32 prosent. For transport er det lagt inn gjennomsnittlige reisevaner for Oslo kommune for både referansebygget og prosjektert løsning. For referansebygget er det lagt inn fri parkering, mens det i prosjektert løsning er lagt inn liten parkeringstilgjengelighet i tilknytning til bygget. Det er jobbet med en mobilitetsplan for prosjektet. En reisevaneundersøkelse fra våren 2015 ligger til grunn for beregning av transportrelaterte utslipp for prosjektet “i  drift”.

Areal og transport

Vulkan ligger sentralt i Oslo og er lett tilgjengelig med kollektivtransport. To busslinjer har stoppested i nærheten. Det er anlagt en ny bru over Akerselva som bidrar til å knytte Vulkan-området til turvei langs elva og Grünerløkka i øst.

De ansatte i Bellona har ikke tilgang til egen parkering, men det finnes muligheter i nærliggende Vulkan P-hus. Her finnes det også 650 sykkelparkeringsplasser, bilpool og 100 ladepunkter for elbil, hvorav to hurtigladestasjoner.

Bellona har også gjennomført reisevaneundersøkelser og utarbeidet en mobilitetsplan for de ansatte.

Energi

Ved prosjektering ble det oppnådd passivhusnivå og A-merke i energimerkeordningen med god margin for både kontor- og forretningsdelen. Bellonabygget er tilbkoblet den lokale energisentralen på Vulkan som forsyner alle byggene på området med varme, kjøling og varmtvann. Energisentralen får energi fra solpaneler montert på Bellonahuset, en lokal grunnvannsvarmepumpe og fjernvarme fra Hafslund som spisslast.

Det ble gjennomført følgende tiltak for at Bellonahuset skulle oppnå et lavt energibehov: 

  • god isolasjon (tak 400 mm, vegger 270 mm) og vinduer med lav U-verdi (U-verdi 0,8)- minimering av kuldebroer og lav luftlekkasjefaktor (0,5-1,0)- god varmegjenvinner (virkningsgrad 87,6 prosent)
  • lite vindusareal (17 prosent av bruksareal i kontordelen)
  • god utvendig solskjerming med automatiske persienner og skrå vinduer på sydfasaden som virker som indirekte solskjerming
  • behovsstyring og energieffektive vifter (SFP-faktor 1,5)
  • energieffektiv belysning (3,8 W/m²) og behovsstyring av belysning i kontordelen
  • 50 prosent eksponert betonghimling som akkumulerer varme og jevner ut temperatur over døgnet, samt frikjøling om natten

Energiforsyningen til Bellonahuset har følgende fordeling:

  • energikilde til oppvarming: lokal varmepumpe (ca 50 prosent), solvarme (ca 23 prosent) og fjernvarme (ca 27 prosent)
  • energikilde til varmtvann: solvarme (79 prosent), lokal varmepumpe (14 prosent) og fjernvarme (7 prosent)- energikilde til kjøling: lokal varmepumpe- energikilde til elbruk: kjøpt el

LED-belysning ble vurdert, men det viste seg at T5 armaturer var mer energieffektivt.enn den tilgjengelige  LED-teknologien.

Som energiregnskapet etter 4 års drift viser, avviker energiforbruket betydelig fra beregnet forbruk. Årsaken er sammensatt. Problemer med de tekniske anleggene er en av grunnene.  Her har det blant annet vært problemer med ubalanse i ventilasjonsanlegg, problemer med SD-anlegget, problemer med VAV-anlegget, manglende innregulering av vannmengder og manglende isolasjon av kanalnett. Dette er nå i hovedsak utbedret og antageligvis er energiresultatene for 2015 vesentlig bedre. 

Den andre hovedgrunnen er at bygget har vært planlagt som et kontor- og forretningsbygg mens det i etterkant kom inn restaurantdrift i 1. etasje og servering på taket. Restaurantbruk med energikrevende kjøkkendrift og at det er installert terrassevarmere i første og øverste etasje bidrar til et vesentlig høyere energiforbruk.

Konstruksjoner og materialbruk

Bygget har en hovedkonstruksjon av betong. Lavutslippsbetong ble vurdert, men bygget ble likevel ansett som for lite til at leverandøren kunne tilby dette på daværende tidspunkt.

Trevinduer med utvendig aluminium ble valgt av hensyn til vedlikeholdsbehovet. Av hensyn til klimabelastningene er bruk av aluminium holdt på minimum i resten av bygget.

Bygget har eksponert betong i himlinger som bidrar til varmemagasinering. Det akustiske er ivaretatt ved å henge lydabsorbenter (som dekker omtrent 60 prosent av betongflatene) av mineralull ned fra himlingene. Tekniske føringer er også nedhengt og eksponert. 

De innvendige veggene består av malte gipsplater. Gips er ikke en optimal løsning med tanke på klimagassutslipp, men ble vurdert som nødvendig for å imøtekomme brannkravene. Gulvene består av linoleum på kork, som ble valgt ut fra miljøhensyn.

Mange av de opprinnelige materialvalgene ble valgt bort på bakgrunn av en klimagassanalyse. Opprinnelig var det planlagt cortenstål i fasadene. Denne ble erstattet av pussløsning og glasspaneler fordi stålleverandøren opererte med for lav resirkuleringsgrad. Noen av fasadene har pussplater av resirkulert glass (luftet løsning), mens på nordfasaden er pussen lagt direkte på isolasjonen. Begge disse fasadeløsningene har akseptabel klimaprofil. Sørfasaden består av vanlig, isolert stenderverk i tre, mens det er brukt Iso3-stendere fra Moelven i vest- og østfasaden.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 3120 m² (oppvarmet BRA)
Kontorareal: 2334 m²
Forretning/servering: 786 m²
Bruttoareal (BTA): 3400 m²
Oppvarmet bruksareal: 3120 m²
Glassandel av bruksareal: 19,5 %
Kompakthetsfaktor: 0,224m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk 53 26 25 45
Materialbruk 8 6 4 4
Transport 18 16 16 12
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år
Klimagassregnskap

ENERGI

Energimerke: A (Mørk grønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 96 kWh/m² år. Levert energi: 76 kWh/m² år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).
Gjennomsnitt av kontor og forretningsdel.
Energikilder: Lokal energisentral forsyner bygget med varme, kjøling og varmtvann. Energisentralen får energi fra solfangere montert på Bellonahuset, en lokal grunnvannsvarmepumpe og fjernvarme fra Hafslund som spisslast.
Beregnet netto energibehov: 96 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 76 kWh/m²/år (NS3031)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

NS-3031 og TEK07 (snitt av to romsoner)

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 5,3 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 5,3 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 6,3 kWh/m²/år
Vifter: 13,7 kWh/m²/år
Pumper: 1,4 kWh/m²/år
Belysning: 13,1 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 26,8 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 14,8 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,11 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,09 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,14 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,8 (W/m²K)
Spesifikk vifteeffekt: 1,47 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 88 %

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: Entreprisen er en totalentreprise på 62,5 MNOK.
Prosjektstøtte Enova: 2,5 MNOK.

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Maridalsveien 17
Kommune: Oslo
Prosjektperiode: 2008 - 2010
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg , Forretning / handel
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: FutureBuilt

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Aspelin Ramm
Arkitekt: LPO arkitekter AS
Prosjektledelse (PL): Aspelin Ramm
Miljørådgiver: Hambra
Spesialrådgiver energi: Norconsult AS
Rådgivere: Kjell Ludvigsen AS (RIB) | Ingeniør Petter Nome AS (RIV) (RIV) | ÅF - Consult AS (RIE) | Brekke & Strand Akustikk AS (RIA)
Hovedentreprenør: Veidekke entreprenør AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av FutureBuilt – et 10 årig program med mål om 50 forbildeprosjekter innen klimavennlig arkitektur og byutvikling.

Dette innholdet er en del av FutureBuilt

futurebuilt_rgb_m_tekst_blaa_graa