Flere søkemuligheter

Boliger på Korpåsen

  Sist oppdatert 07.08.2020

Nær-nullenergiboliger med forenklede ventilasjonsløsninger og innovative trebaserte løsninger i konstruksjoner og inn- og utvendig overflater.

Korte fakta

  • Arkitekt: Linje Arkitektur AS
  • Landskapsarkitekt: Bar bakke landskapsarkitekter
  • Prosjektperiode: 2016 - 2020

Prosjektbeskrivelse

På Korpåsen, cirka 2,5 km sør for Asker sentrum, er det bygget 12 leiligheter for unge voksne med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet består av tre bygninger med fire leiligheter i hver plassert rundt et felles gårdstun. Bebyggelsen er prosjektert i én etasje. Boenhetene er fullverdige leiligheter med egen inngang, vindfang, kjøkken, stue, soverom, bad og bod. Til hver bygning/bogruppe er det et felles oppholdsrom med kjøkken. Det er også kontorplasser, personalrom og rom for nattevakter tilknyttet boligene.

Boligene er bygget med massivtre og innblåst trefiberisolasjon. Det benyttes stenderverk lokalt rundt dører og vinduer i fasaden. Det blir mye eksponert tre inne i leilighetene som vil bidra til gode bokvaliteter og et godt innemiljø. Ventilasjonsvinduer og andre forenklede prinsipper benyttes som en del av ventilasjonsløsningene. Bygget vil få tilført lokal fornybar energi fra energibrønner og solceller.

Det blir sambruk av p-plasser mellom de nye boligene og eksisterende omsorgsboliger på naboeiendommen. Boligene får gode sykkelfasiliteter for beboere, ansatte og besøkende, og det er kort vei til buss- og togstasjon.

Viktigste klimatiltak

  • Trebaserte løsninger i konstruksjoner, inn- og utvendig materialbruk
  • Forenklede ventilasjonsløsninger som reduserer materialbruk og energibehov
  • Bruk av robuste og ressursbesparende materialer som gir enkelt vedlikehold
  • Lav parkeringsdekning for bil for ansatte og sambruk av p-plasser
  • Fossilfri byggeplass

Prosess

I første fase av prosjektet utarbeidet byggherre et skisseprosjekt for boligene med bistand fra arkitekt Linje Arkitektur AS. Dette ble gjort i tett samarbeid med representanter for fremtidige beboere. Første versjon av skisseprosjektet forelå i 2016. Da ble det også besluttet at prosjektet skulle videreutvikles som et FutureBuilt forbildeprosjekt. Det ble gjennomført en workshop sammen med FutureBuilt, arkitekt og sentrale rådgivere tidlig i skisseprosjektet for å finne gode løsninger for innovativ bruk av trebaserte materialer, forenklet ventilasjon og for å drøfte energikonseptet.

I løpet av 2017 og 2018 gikk prosjektet gjennom flere tidkrevende prosesser og vesentlige endringer for å få støtte fra Husbanken. Dette gjaldt hovedsakelig omprosjektering av planløsningene for boligene. FutureBuilt forbildeegenskapene ble også detaljert videre i dette tidsrommet. Våren 2018 ble prosjektet lyst ut som en totalentreprise, men med en mer detaljert beskrivelse enn det som er vanlig. Hensikten var å redusere risiko for små-mellomstore entreprenører som ikke hadde mye erfaring med massivtre eller forenklet ventilasjon. Arkitekten ble tiltransportert til totalentreprenør for å sikre kontinuitet. Miljøoppfølgingsplan, FutureBuilt kvalitetsprogram og klimagassregnskap for prosjektert bygg inngikk i anbudet. På grunn av liten interesse og tilbud som var vesentlig over prosjektets budsjett, ble det ikke kontrahert entreprenør etter første utlysning, men prosjektet gjorde i stedet endringer for å redusere kostnader. Prosjektet ble så lyst ut på nytt høsten 2018, men siden interessen fremdelese var liten, ble det heller ikke kontrahert entreprenør etter den andre utlysningen. I stedet ble det utført forhandlinger direkte med to entreprenører vinteren 2019. Våren 2019 ble det inngått kontrakt med Asker-firmaet Finstad og Jørgensen AS.   

Boligene ble ferdigstilt i juni 2020.

 

Økonomi/merkostnader og finansiering

Prosjektkostnadene har vært høyere enn forventet. En medvirkende årsak kan være at prosjekter i denne størrelsesorden (rundt 50 millioner) har vist seg vanskelig å få større entreprenører til å regne på, og mindre entreprenører ønsker ikke å gå inn i denne typen prosjekter med nye løsninger uten risikofordeling mellom entreprenør og byggherre. Selv om underlaget for totalentreprisen her var detaljert for å redusere risikoen for entreprenør, ble prosjektkostnadene høyere enn forventet. Sett i ettertid hadde det antakelig vært mer hensiktsmessig å benytte en samspillsmodell.

Prosjektet har fått tilsagn om 1,3 millioner kroner i tilskudd fra Miljødirektoratet (Klimasats) til merkostnader for ustrakt bruk av tre og trebaserte produkter.

Erfaringer

Det var en forhåpning at det skulle være mer interesse for prosjektet da det ble lyst ut på Doffin. Den lave interessen i kombinasjon med stor etterspørsel i markedet etter norsk massivtre, bidro kanskje til dyrere tilbud enn forventet. Liten kapasitet på massivtrefabrikker i Norge medførte også at elementene ble produsert i Østerrike.  Mellom utlysningene har kommunen forsøkt å redusere prosjektkostnadene. Resultatet av kostnadsreduksjonene ble blant annet arealreduksjon i noen fellesarealer, reduksjon av store vindusflater, at grønt tak ble valgt bort, og at det ble valgt mer furu på innvendige flater enn dyrere tresorter som opprinnelig var beskrevet.

Likeså har det vært større utfordringer med hensyn til brann i detaljprosjekteringen enn det vi forutså i forprosjektet. Strenge brannkrav, spesielt i boligene som er definert som sykehjem, har også medført bruk av brannhemmende maling som ikke var tenkt brukt opprinnelig. Brannhemmende maling er valgt istedenfor gipsplater (som var et alternativ) for å holde klimagassutslippene lave og for å ha mest mulig eksponert trevirke innvendig, som også er viktig for ventilasjonskonseptet i leilighetene. Prosjektet har funnet frem til en brannhemmende maling med lavt innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og lav emisjon. Lav emisjon er ekstra viktig fordi leilighetene har en forenklet ventilasjonsløsning med mindre mekanisk ventilasjon enn det som er vanlig.

Bymiljø og arkitektur

Tomten er rundt 15 mål, relativt flat, har gode solforhold og lite støy. I vest er den avgrenset av et større boligområde med flermannsboliger og barnehage. Mot øst ligger et bo- og omsorgssenter og Gullhella sykehjem. Mot sør er det et kommunalt bo- og aktivitetssenter som gir muligheter for sambruk av blant annet svømmebasseng. Nærområdet har også fine rekreasjonsmuligheter.

Det er beholdt så mange trær som mulig i randsonen av tomten, og ny vegetasjon er plantet for å ivareta et grønt preg og for å avskjerme mot omkringliggende bebyggelse.

Prosjektet har en gjennomgående ambisjon om å skape god arkitektur for at boligene skal være et godt sted å være for beboerne, besøkende og ansatte, og gi gode opplevelser for nabolaget. De tre bygningene er plassert rundt et indre atrium. Utearealene legger til rette for opphold og interaksjon med sitteplasser, overdekninger o.l. Noen av beboerne har til dels store hjelpebehov. Det har derfor vært gjennomgående fokus på gode, universelt utformete løsninger, både inn- og utvendig, noe den flate tomta muliggjør. Boligene er bygget med mye eksponert tre innvendig, som erfaringsmessig gir et godt innemiljø. Bruk av massivtre gir også fleksibilitet ved montering/ettermontering av hjelpemidler slik som håndtak og takskinner.

Husbanken har lagt føringer om at åtte av boligene skal ha egen inngang. Gang-adkomsten til atriet og boligene er fra Korpåsen i vest, og det er p-plasser mellom veien og boligene. En sportsbod og to carporter er også plassert ved gang-adkomsten, før besøkende kommer inn i atriet, for å skape trygghet for beboerne, foresatte og ansatte.

Klimagassutslipp

Til nå er det utarbeidet klimagassberegninger for prosjektert bygg. Beregningene er revidert én gang for å ivareta endringer i energikonseptet, reduksjon av arealer og valg av materialer. Første versjon av klimagassregnskapet (1.0) ble utarbeidet i Simapro versjon 8.4.0.0, i kombinasjon med klimagassregnskap.no versjon 5. Referansebygget ble modellert i Simapro med utgangspunkt i referansebyggene i klimagassregnskap.no.  I versjon 1.1 av klimagassregnskapet er beregningen utført i OneClick LCA, databaseversjon 7.6. I denne forbindelse er nytt referansebygg modellert, også dette i OneClick LCA.

Første versjon av regnskapet viste en samlet reduksjon i klimagassutslipp på 46 prosent.  Andre versjon viser imidlertid en reduksjon på kun 34,5 prosent. Grunnen til den store forskjellen er først og fremst bytte av beregningsverktøy. Blant annet er det utarbeidet et nytt referansebygg for materialer i det nye regnskapet som er vesentlig bedre enn i versjon 1.0 da det er tilpasset 2019 byggepraksis, mens det forrige var tilpasset 2015-praksis. Videre utgjør transport en større andel av det totale utslippet i det oppdaterte regnskapet fordi klimagassregnskap.no og OneClick LCA beregner transport ulikt. Siden transport utgjør den største andelen av utslippet og er modulen hvor det er oppnådd minst reduksjon, påvirker dette den totale utslippsreduksjonen negativt. For energi er utslippet fra referansebygget i versjon 1.1 større enn fra versjon 1.0 fordi referansebygget i versjon 1.0 var beregnet kun etter bygningskategori boligblokk mens det nå er delt opp i en sykehjem- og en boligblokkdel. Sykehjem har et større energibehov enn boligblokk, så selv om de samme energireduserende tiltakene som for det opprinnelige regnskapet er inkludert, vil levert energi til bygget nå være større enn for det opprinnelige regnskapet.

Fra materialbruk er klimagassutslippet redusert med 52,5 prosent. Dette oppnås hovedsakelig ved bruk av tre og biomassebaserte løsninger. Det er brukt lite betong blant annet ved å ha en relativt tynn bunnplate. Der det er nødvendig med betong og stål er det benyttet lavkarbonbetong klasse A og armering med 80 prosent resirkulert stål. 

Fra energibruk er klimagassutslippet redusert med 58,7 prosent. Boligene er prosjektert for å oppnå nær-nullenergi i henhold til FutureBuilts nZEB definisjon, og levert energi til bygget skal være mindre eller lik 40 kWh/m2 for bogruppe 1 og 2, og lik 85 kWh/m2 for bogruppe 3. For å oppnå dette skal det installeres solceller på tak, energibrønner for å dekke varmebehovet og naturlig ventilasjon for å redusere energibruk. 

Fra transport er klimagassutslippet kun redusert med 11,9 prosent. Mange av beboerne i omsorgsboligene er avhengig av biltransport. Dette bidrar til en lav reduksjon sammenlignet med referansebygget. Det er imidlertid sørget for gode sykkelforhold for beboere, besøkende og ansatte og det er kort vei til buss- og togstasjon.

Transport

Mange av beboerne er avhengige av biltransport på grunn av nedsatt funksjonsevne, og det er derfor etablert et tilstrekkelig antall bilparkeringsplasser for dem (fire HC-plasser og fire ordinære p-plasser, også til besøkende). Behovet for bilparkeringsplasser for ansatte er vurdert for et større område rundt boligene. Det er blant annet gjort biltellinger på p-plassen ved nabobygget (Gullhella bo- og omsorgssenter) til ulike tider, som viste god kapasitet. Det etableres derfor ikke nye p-plasser for bil for ansatte til de nye boligene, men eksisterende p-plasser ved omsorgssenteret skal benyttes i sambruk.

Boligene har sportsboder med plass til de store syklene mange av beboerne har. Det er ti sykkelparkeringsplasser for besøkende plassert under tak i adkomsten til atriet/boligene. I tillegg er det en egen sykkelbod for ansatte med fem plasser rett sør for inngangen til bogruppe 3. Boden kan varmes opp på vinteren. I inngangspartiet til bogruppe 3 er det kran og slange for å spyle sykkelen. Ansatte har også gode garderobefasiliteter med dusj og skap.

Forholdene ligger godt til rette for at ansatte og besøkende kan sykle, gå eller reise kollektivt til boligene:

  • Det er godt tilrettelagt for sykkel og gange i området, med gang- og sykkelvei lokalt forbi tomten og langs Røykenveien (det er 2,5 km til Asker sentrum)
  • Det er 250 meter til nærmeste bussholdeplass hvor det er hyppige avganger til Asker sentrum, Borgen og Blakstad i rushtiden. Øvrige tidspunkter på dagen er det bussavganger hvert 30.minutt
  • Gullhella togstasjon ligger i underkant av 1 km unna med avganger to ganger i timen mot Asker og Røyken/Spikkestad

Energi

Boligene er oppført som nær-nullenergibygg etter FutureBuilts definisjon. Det betyr en energieffektiv bygningskropp, energieffektive tekniske systemer, lavutslipps-energiforsyning med lokal produksjon og en samlet levert energibruk på maksimalt 40 kWh/m2 år. Bogrupper 1 og 2 (leiligheter for beboere som trenger lite tilsyn) er definert som boliger mens bogruppen 3 (leiligheter for beboere med kontinuerlig tilsyn) er definert som sykehjem.

Byggene får el-produksjon fra cirka 250 m2 med solceller på takene som skal produsere cirka 35.000 kWh/år. Termisk energi produseres fra to avtrekksvarmepumper og el i bogrupper 1 og 2, og fra en varmepumpe, energibrønner og el i bogrupper 3. Varmepumpa har en buffertank som skal optimere driften og lagre overskudd av el fra solcellene. Avtrekksvarmepumpene i bogruppe 1 og 2 skal gjenvinne energi fra avtrekksluft som skal nyttiggjøres til varmt tappevann og oppvarming. Byggene får lavtemperatur-distribusjonssystem med tur og retur temperatur 45/35°C.

Ventilasjonsløsningene i alle leilighetene har samme hovedprinsipp: basisventilasjon som er supplert med ekstra ventilasjon på sommeren via høytsittende, motorstyrte vinduer i kombinasjon med manuelle åpningsvinduer. I bogrupper 1 og 2 (boliger) består basisventilasjonen av tilluft fra et ventilasjonsvindu (prinsippet er at tilluft forvarmes gjennom vinduet), friskluftventiler og sentralt avtrekk på bad. Fra avtrekket går luften til en avtrekksvarmepumpe som gjenvinner energi til tappevann og oppvarming. For å tilfredsstille krav til luftmengder i sykehjem får bogruppe 3 i tillegg ekstra basisventilasjon med tradisjonell balansert ventilasjon, men med forenklet prinsipp med tilluft i stue og kjøkken, og med overstrømning til soverom og avtrekk på bad. I tillegg er det mulighet for frikjøling fra brønnene.

Leilighetene får lavtemperatur oppvarmning med radiator i stue og kjøkken i bogrupper 1 og 2, og vannbåren gulvvarme i bogruppe 3. Det blir varmekabler på badene og det forberedes for el-panelovner på soverom.

Se notat C-2.06 Ventilasjons- og energikonsept for komplett beskrivelse og prinsippskisser.

 


AREAL:

 
 Antall beboere / brukere / årsverk:  REKKEHUS SYKEHJEM
Antall beboere 8 4
Årsverk 12*  12*
Totalt antall beboere/brukere 20*  16*
.....................................................................................................    

*12 ansatte, men ikke alle vil være på jobb samtidig. Felles for boliger og sykehjem.

 

 
Arealforbruk: REKKEHUS SYKEHJEM
Bruksareal (BRA) (m2)
568  456
Oppvarmet bruksareal (BRA) (m2 i hht NS 3031)
568  456
Andel vinduer/dører
 25,5 15,8
Areal klimaskall 1223  793
Oppvarmet volum 1760  1389
Kompakthetsfaktor 0,6949  0,5709
.....................................................................................................    


ENERGI:

 
 Energibruk:  REKKEHUS SYKEHJEM
Beregnet netto energibehov (kWh/m2/år)(NS3031) 102  191
Beregnet netto energibehov (kWh/m2/år)(NS3700/3701) 102  138
Beregnet levert energibehov (kWh/m2/år) (NS3031) 87  119
Beregnet levert energibehov (kWh/m2/år)(NS3700/3701) 87  101
.....................................................................................................    

 

 
 Energiproduksjon:  REKKEHUS SYKEHJEM
Varmeproduksjon (avtrekksvarmepumpe)
53  55
Kjøleproduksjon  0  0
Elektrisitetsproduksjon  49  16
.....................................................................................................    

 

Energikilder og energiforsyningssystem:
Rekkehus: Varmepumpe luft-vann (Avtrekksvarmepumpe med spisslast med el. Varmepumpe dekker ca. 75% av termisk energibruk). Solceller - elektrisitet (samlet solcelleareal: 197 m2)

Sykehjem: Varmepumpe vann-vann (vann-vann varmepumpe med energi fra energibrønner), solceller elektrisitet (samlet solcelleareal 52m2. Det er felles solcelleanlegg på bygget, på samlet 256 m2. 52 m2 er allkokert til sykehjem og 205 er allkokert til boliger).

 

 
  REKKEHUS SYKEHJEM
SFP-faktor (kW/(m3/s) 0,70  1,92
Virkningsgrad varmegjenvinner   80%
.....................................................................................................    

 

 
 U-verdier:  REKKEHUS SYKEHJEM
Tak (gjennomsnitt)(W/M2K)
0,10 0,10
Gulv (gjennomsnitt)(W/M2K) 0,09 0,09
Yttervegg (gjennomsnitt)(W/M2K) 0,14 0,14
Vinduer/dører (gjennomsnitt)(W/M2K) 0,91 0,91
Normalisert kuldebroverdi (W/M2K) 0,06 0,06
.....................................................................................................    



ENERGIBEREGNING:

Beregningsmetode:
NS3031:2014

Energibudsjett / energiytellsesberegning: REKKEHUS SYKEHJEM
Romoppvarming(kWh/m2/år) 77,7 75,5
Ventilasjonsvarme (kWh/m2/år) 0,0 13,4
Varmtvann (kWh/m2/år) 29,8 29,8
Viftedrift kWh/m2/år) 1,1 22,2
Pumpedrift (kWh/m2/år) 1,4 3,5
Belysning (kWh/m2/år) 11,4 23,4
Teknisk utstyr (kWh/m2/år) 17,5 23,4
Romkjøling (kWh/m2/år) 0,0 0,0
Ventilasjonskjøling (kWh/m2/år) 0,0 0,0*
Andre energiposter (kWh/m2/år) 0,0 0,0
....................................................................................................    

 *Frikjøling/lading fra/til brønner er ikke med i beregning

 
Levert energibruk:  REKKEHUS  SYKEHJEM
Direkte elektrisitet (1a) 62,1 94,9
Elektrisitet til varmepumpesystemer (1b) 25,1 24,4
.....................................................................................................    

 

 

Materialer

Boligene er bygget med massivtre og innblåst trefiberisolasjon. Det benyttes stenderverk lokalt rundt dører og vinduer i fasaden. Det benyttes massivtre i endevegger, i alle takkonstruksjoner samt i skilleveggene mellom hver boenhet. I yttervegger hvor det er store vindusflater er det valgt å benytte vanlig stenderverk fordi en stor del av fasaden uansett dekkes av vinduer, slik at bruk av massivtre ikke var en kostnadseffektiv løsning her. Det meste av isolasjonen som benyttes er innblåst trefiberisolasjon, bortsett fra i takkonstruksjonen, i noen hulrom og skillevegger hvor det måtte benyttes glassull for å tilfredsstille brannkravene.

Det benyttes mest mulig eksponert trevirke også inne i byggene med hovedsakelig furupanel i tak og vegger. For å tilfredsstille brannkrav må det innvendige trevirket behandles med en brannhemmende maling. Prosjektet har funnet frem til et produkt som er diffusjonsåpent slik at trevirket kan ta til seg og avgi fukt, som er en viktig faktor i ventilasjonskonseptet. Produktet er også lavemitterende, noe som er viktig for inneklimaet. Det benyttes fibergips på en del av de plassbygde stenderveggene på grunn av krav til brann og akustikk.

På gulv er det benyttet linoleum, som er et biomassebasert produkt selv om det ikke er trebasert. Kun på baderom er det benyttet vinyl.

Utvendig kledning består av malmfuru.

I bunnplaten er det benyttet lavkarbonbetong klasse A.

Andre miljøtiltak

Prosjektet har også hatt følgende miljøtiltak og overordnede mål:

  • Byggefasen er gjennomført som fossilfri byggeplass, uten bruk av fossilt drivstoff til maskiner og oppvarming.
  • Prosjektet skal bidra til erfaringslæring og kompetanseheving innen miljøvennlig byggeri intern i Asker kommune, og hos lokale leverandører. Erfaringene skal vurderes og tas med i utvikling av enhetlig standard for lignende bygg. Erfaringer skal spres til øvrige aktører i byggebransjen.

AREAL OG VOLUM

Bruttoareal (BTA): 1267 m²
Oppvarmet bruksareal: 933 m²

ENERGI

Energiforbruk: Mer info under avsnitt ENERGI
Energikilder: Mer info under avsnitt ENERGI

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 2500 m
Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 250 m
Parkeringsplasser: 0,66 (pr. 1000 m²)
Sykkelparkeringsplasser:
1,25 (pr. boenhet/arb.plass)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Korpåsen 180-184, 1386 Asker
Sted/bydel: Korpåsen / Gullhella
Kommune: Asker
Prosjektperiode: 2016 - 2020
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Boligområder/ boliganlegg , Omsorgsboliger
Forbildeprogram: FutureBuilt
Konkurranseform: Rammeavtale
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Asker kommune
Arkitekt: Linje Arkitektur AS
Landskapsarkitekt: Bar bakke landskapsarkitekter
Prosjektledelse (PL): Asker kommune
Miljørådgiver: Asker kommune, WSP NORGE AS
Spesialrådgiver energi: Link Arkitektur AS
Universell utforming: Link Arkitektur AS
Rådgivere: NY STRUKTUR AS (RIB) | Link Arkitektur AS (RIV) | Union Consult AS (RIE) | WSP Engineering AS (RIBfy) | WSP Engineering AS (RIBr) | Union Consult AS (RIA) | Oslotre AS
Hovedentreprenør: Finstad og Jørgensen AS
Byggeledelse: Asker kommune
Underentreprenører: Elektro Tjenester a.s, Christiania Rørlegger, GK Inneklima, Flaget A.S., Engenius a.s, Roar Jørgensen AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Dette innholdet er en del av FutureBuilt

futurebuilt_rgb_m_tekst_blaa_graa