På Brøset, 4 km. utenfor Trondheim sentrum, skal det utvikles en ny bydel for ca 3 500 innbyggere. Den tallfestede visjonen for Brøset - mindre enn 3 tonn CO2-utslipp per innbygger per år - er satt ut fra de nasjonale målsettingene om reduksjon av klimagassutslipp.
Brøset har topografi, solforhold, utsikt og beliggenhet som gjør området til en sjelden ressurs for byutvikling i Trondheim. Her skal det, i tråd med kommunens fortettingspolitikk, utvikles en framtidsrettet bydel med gode livsvilkår hvor det enkleste skal være å velge å leve miljøvennlig, et ”lav-utslippsliv”.
I stedet for tradisjonell byplankonkurranse for Brøset valgte Trondheim kommune en åpen prosess med parallelle oppdrag. I januar 2011 la fire utvalgte tverrfaglige team fram sin visjon for videre utvikling av et klimanøytralt Brøset. Resultatene fra parallelloppdraget i sin helhet og evalueringskomiteens vurdering av de ferdige forslagene (dokumentet: Brøset X4) finnes på Trondheim kommunes nettsted for Brøsetprosjektet.
Med utgansgpunkt i innspillene fra de parallelle oppdragene har Trondheim kommune arbeidet videre med et forslag til områdeplan for Brøset. Områdeplanen trekker opp de store linjene for arealbruk og transportløsninger og inneholder blant annet:
- Ca 1700-1900 boliger - tilsvarer ca 3 500 – 4 000 innbyggere
- Gjennomgående gate for kollektivtrafikk med tilstøtende næring og servicefunksjoner
- Gjennomgående grøntdrag og et sentralt parkanlegg
- Tre barnehager, en barneskole og et helse- og velferdssenter
- Dobbelt så mange boliger som parkeringsplasser
Forslag til områdeplan for Brøset ble behandlet i bygningsrådets møte 26. juni 2012. Her det ble vedtatt å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn.
Nedenfor følger en oppsummering av områdeplanens grep for å oppnå klimanøytralitet på Brøset. Områdeplanen kan lastes ned i sin helhet på Trondheim kommunes nettsted for Brøsetprosjektet.
Status / klimagassregnskap
Pr. oktober 2018 var prosjektet ikke realisert. Klimagassregnskap er ikke foretatt siden prosjektet ikke var realisert da Fremtidens bygg ble avsluttet.
-
bildeling
/
-
kollektivtrafikk
/
Reduksjon av utslipp fra veitrafikk er et viktig nasjonalt mål både på grunn av helseeffekter ved bedret luftkvalitet i byene og lavere klimagassutslipp. En forutsetning for å nå dette målet er at en økt andel av de private reisene gjøres med kollektive transportformer som generelt har lavere miljøbelastning per passasjer enn privatbilisme. Kollektivtrafikk kan redusere behovet for av arealressurser til parkering og økt veikapasitet.
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
I mange byområder fra slutten av forrige århundre har fremkommelighet for biler vært prioritert i planleggingen. Dette har ofte ført til at disse områdene har blitt vanskelige å ferdes i for fotgjengere og syklister. I moderne miljøplanlegging snakker en gjerne om å vende transportplanleggingen slik at tilrettelegging for syklister og fotgjengere prioriteres først, deretter kollektivtransport og til sist for privatbilisme. Dette innebærer for eksempel å sørge for gode forhold for sykkelparkering og skape trygge, sammenhengende sykkel- og gangveier.
-
fortetting
- arealbruk som sikrer de funksjoner som trengs i dagliglivet – for å unngå unødvendig transport ut av området
- omfattende offentlig grønnstruktur og uterom – mulighet og oppfordring til rekreasjon utendørs på Brøset, samtidig som boligområdene kan ha en høyere tetthet
- forholdsvis høy utnyttelsesgrad i boligområdene – for å utnytte dette sentrale utbyggingsområde effektivt og gi grunnlag for etablering av service i nærområdet
- overordnet transportsystem som prioriterer fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk, framfor privatbiler – for å gjøre det enklest å reise uten bil
- lav parkeringsdekning, omtrent 1/3 av dagens norm for nye boligområder i Trondheim – for å sikre en bydel hvor de fleste reiser foregår uten bil
-
kildesortering
/
-
kompostering
/
-
rensing av gråvann
Områdeplanen legger som forutsetning at det ved utforming av avfallssystemet for planområdet må det sikres en måte å måle og prissette avfallsmengdene for hver boenhet, slik at man kan oppnå en reduksjon av avfallsmengden. Lokale gjenbruk /ombruksverksteder hvor folk kan hente eller bearbeide møbler, klær, sportsutstyr, etc. bør etableres for området og at ved prosjektering må det utføres en livssyklusanalyse av byggenes utslipp av CO2-ekvivalenter som omfatter følgende livsfaser: produksjon av materialer, konstruksjon av bygget, drift og vedlikehold, og riving og avfallshåndtering.
-
arealeffektivitet
/
-
tett bygningskropp
/
Et tiltak for å spare energi på luftfukting, oppvarming og kjøling er å sørge for en tett bygningskropp, slik at uteklima og inneklima i en bygning er godt adskilt. En tett bygningskropp er en forutsetning for passivhuset der en ønsker en å kunne få til temperaturutveksling mellom luft som går inn i bygget og luft som går ut av bygget.
-
energieffektivitet
Innledningsvis i områdeplanen presiseres at ikke alle nødvendige miljøtiltak kan sikres juridisk i reguleringsplanen gjennom plankart eller bestemmelser. For likevel å sikre fokus
på disse temaene i det videre arbeidet er de beskrevet som forutsetninger for å nå målsetningen om en klimanøytral bydel under bestemmelsenes paragraf om formålet med reguleringsplanen, som ikke er juridisk bindende. Dette gjelder blant annet forutsetningen om lavere energibruk enn angitt i teknisk forskrift, og energiforsyning fra fornybare kilder.
I reguleringsbestemmelsene settes som forutsetning at "Sum av stasjonær energibruk i alle nye bygninger innenfor planområdet må på årsbasis være lik forsyning fra lokale fornybare energikilder som er etablert innenfor planområdet. Stasjonær energibruk omfatter her termisk energi som skal benyttes til oppvarming av bygg og elektrisk strøm som skal benyttes til drift av stasjonære elektriske artikler og belysning i bygningene. Regnskap for stasjonær energi må settes opp av fagkyndige og medfølge rammesøknad for alle delområder, samt medfølge komplett planforslag for delområder som skal detaljreguleres.
... Ved detaljplanleggingen av de ulike delområdene må det tas hensyn til hvordan behovet for stasjonær energi kan reduseres gjennom å legge til rette for passiv solvarme".
Krav om lokal overvannshåndtering i åpne systemer og en høy andel grønne overflater – for sikre mot framtidig økte nedbørsmengder samtidig som uterommene får et grønt preg
Omfattende offentlig grønnstruktur og uterom – mulighet og oppfordring til rekreasjon utendørs på Brøset, samtidig som boligområdene kan ha en høyere tetthet
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.