Alf Waage, prosjektleder i BYLIVsenteret. Foto: Tommy Ellingsen.

BYLIVsenteret på statsbudsjettet 2019

Tekst Annicken Vargel Sist oppdatert 09.10.2018
Mandag 8. oktober ble det klart at BYLIVsenteret i NAL ligger inne i statsbudsjettet for 2019 med en tildeling på to millioner kroner. – Det gleder oss at regjeringen ser nytten og verdien av arbeidet vi gjør som faglig sparringspartner for kommunene, sier prosjektleder Alf Waage.

BYLIVsenteret i NAL ble opprettet i 2016, og bidrar til at norske kommuner får mer kompetanse om hvordan de kan skape bærekraftige byer- og tettsteder og bli bedre bestillere av arkitektur- og plantjenester. Midlene over statsbudsjettet sikrer at NAL kan opprettholde og videreutvikle dette arbeidet.

- Bakgrunnen for opprettelsen av Bylivsenteret var at NAL lenge hadde jobbet med by- og stedsutvikling gjennom blant annet forbildeprogrammene Framtidens bygder Framtidens bygg, som var en del Framtidens byer - Regjeringens storsatsing på bærekraftig byutvikling, forteller Alf Waage.

Satsingen på by- og tettstedsutvikling, og ikke minst forbildeprogrammene Framtidens byer og Framtidens bygder, gjorde at NAL så et behov for kompetanse i de små og mellomstore byene.

- Vi så at de behøver kompetanse og rådgivning i byutviklingsprosesser, og vi kan bidra som en faglig sparringspartner. Fordelen til NAL er at vi som fagideell organisasjon kan ta en rolle som nøytral rådgiver, sier Waage.

- Vi har alltid ment at det er riktig at NAL skal stå bak en slik satsing. Arkitekter har en viktig rolle i den tidlige fasen, der har de mye å bidra med, og det mangler kunnskap hos kommunene for å være en god bestiller.

Ofte blir de kontaktet av kommunene når de skal i gang med en sentrumsplan.

Ambisjonen til Bylivsenteret er å sette kommunene i stand til å arbeide mer helhetlig og på tvers. For å få til dette jobber de tett opp mot politikerne i kommunene – og som de selv sier; gjøre minst mulig.

- Det er viktig at vi overfører kompetanse til kommunene, og at de blir i stand til å gjennomføre stedsutvikling ut i fra nasjonale målsettinger. Kompetansen skal ikke sitte hos en konsulent som reiser hjem igjen. I realiteten introduserer vi nye arbeidsmåter og metoder som kommunene kan bruke videre i sitt arbeid, sier Waage.

IMG_8421 2En av kommunene BYLIVsenteret har arbeidet med, er Kyrksæterøra. Byplanlegger Malin Sæther fikk vite om dem tilfeldig via en trykksak i posten – akkurat i det det var bestemt at kommunen skulle sette i gang et utviklingsprosjekt.

- Jeg tok kontakt med Alf Waage og Øystein Bull-Hansen og de snakket om hvordan prosessen kunne gjennomføres og hvilke muligheter som lå i parallelloppdrag. Jeg må si jeg ble helt sjokkert da de fortalte meg hvor mye det ville koste, sier hun.

Men pengene kom på plass med støtte fra blant annet fylkeskommunen og kommunestyret. I den prosessen fikk hun råd om hvordan hun kunne bygge opp argumentasjonen.

- Øystein er den som har fulgt oss hele veien, og han har vært en veldig verdifull sparringspartner. Han har hjulpet meg å tenke strategisk i hele prosessen og forberedt meg i de ulike fasene. Til å begynne med opplevde jeg at våre politikere så ham som en fisefin fyr fra Oslo som kom med mange fremmede ord, men etter at vi hadde kjørt hele prosessen var alt endret. Vi hadde saken oppe i kommunestyret sist uke, og hele stemningen var snudd. Det ligger mye psykisk arbeid i dette, og evne til å synliggjøre og visualisere ideene er avgjørende. Øystein kan alle disse tingene på rams og er et unikum i det å tenke helhetlig.

Sæther beskriver endringene som er oppnådd i Kyrksæterøra i denne prosessen som substansielle, for eksempel hvordan de nå kan snakke om bilens betydning i sentrum.

- Bare det å foreslå fjerning av èn parkeringsplass var før helt umulig, men nå er det blitt en helt legitim diskusjon. Nylig diskuterte vi stenging av en vei for biler, og da brukte vi argumenter fra rapporten vi har utarbeidet – og fikk flertall.