- I realiteten betyr det at de har lagt til rette for en enda større grad av kommersialisering i byggebransjen, sier Gisle Løkken om Kommunal- og moderniseringsdepartementets endringer i reglene for sentral godkjenning.

– Departementet forstår ikke hva arkitekturfaget innebærer

Tekst Annicken Vargel Sist oppdatert 06.12.2018
– Staten tar et initiativ for å senke kompetansenivået. De kaller det en tilpasning til det som i dag er praksis – men mitt svar på det er at vi da heller må endre det som er praksis, sier Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en pressemelding at de på bakgrunn av møter med bygg- og anleggsnæringen sendte på høring forslag til endringer i reglene for sentral godkjenning. Flere av disse endringene er nå vedtatt, og begynner å gjelde fra 1. desember.

Saksforskriften til plan- og bygningsloven endres slik at det for fremtiden vil være tilstrekkelig med teknisk fagskole for å prosjektere det meste av det som bygges, som tilhører tiltaksklasse 1 og 2.
 Dette er en utdanning som ikke gir arkitekters trening i kompleks kontekstuell forståelse, program- og funksjonalitetsanalyse, eller romlig-estetisk forming. Man kan oppnå mye kompetanse gjennom praksis, men akkurat i arkitekturprosjektering behøver man arkitekturutdanning. Dette viser tydelig at departementet ikke forstår hva arkitekturfaget innebærer, sier Løkken.

Hvorfor tror du departementet ønsker denne endringen?
 Som de selv skriver er dette en oppfølging av fagskolemeldingen, og arbeidet med å styrke høyere yrkesfaglig utdanning. Bygg- og anleggsnæringen har arbeidet for dette fordi mange av disse store firmaene har tegnere og ingeniører som er fagskoleutdannede, og de vil kunne bruke egne folk som ikke er arkitektutdannet til å tegne. KMD sier at de «tar på alvor bekymringer som bygge- og anleggsnæringen har tatt opp», men i realiteten betyr det at de har lagt til rette for en enda større grad av kommersialisering i byggebransjen. KMD viser seg her som veldig næringsvennlige, på bekostning av kompetanse og faglighet. Men man kan ikke redusere kravet til legeutdanningen fordi det skal være enklere å drive næring, sier Løkken.

Han sier at dette er alvorlig fordi samfunnet fremover er avhengig av stadig mer eksperimentering og kreativ kompetanse for å finne løsninger på store og komplekse problemstillinger.
 Da er det et paradoks at staten senker kompetansekravet for arkitekturprosjektering og for byggenæringen, når man på alle andre områder i samfunnet anerkjenner behovet for mer kompetanse.

Nyheten om endringen ble kjent før sommerferien, og både Arkitekthøgskolene i Oslo og Bergen, flere av fakultetene ved NTNU og bransjeorganisasjonene for arkitekter reagerte på forslaget og leverte høringer som har samme budskap og peker på de samme problemstillingene. Disse ble altså ikke tatt til etterretning, og endringene gjennomføres.

Parallelt med dette har KMD nedsatt Byggkvalitetsutvalget, med en referansegruppe hvor NAL er med. Disse skal ha en gjennomgang av hele systemet med sentral godkjenning, og være klare med sitt arbeid i 2019.

– Det er en rar rekkefølge som man kan undres over, sier Løkken.
– Det naturlige ville jo vært en grundig utredning før eventuelle forskriftsendringer ble gjort. Den «bekymrede» bygg- og anleggsnæringen må ha svært gode lobbyister og har sannsynligvis jobbet med dette over lang tid. Byggenæringen er svært sentral i samfunnsutviklingen, og både entreprenører og lovgivere må erkjenne at vi trenger planlegging og prosjektering med en holistisk forståelse av samfunnet. NALs svar på disse utfordringene er krav til masterutdanning i arkitektur for all arkitekturprosjektering, og målrettet stimulering til å utdanne flere arkitekter som kan inngå i sentrale posisjoner i både privat og offentlig planlegging, prosjektering og forvaltning, sier han. 

 

Tidligere omtale på arkitektur.no her.