Et godt læringsmiljø med nok dagslys, et sunt inneklima og en arkitektur som møter barna på deres premisser har vært viktige føringer i utformingen av nye Eiganes skole.
Korte fakta
-
Arkitekt:
Ola Roald AS arkitektur
-
Interiørarkitekt:
Ola Roald AS arkitektur
-
Landskapsarkitekt:
Asplan Viak AS
-
Prosjektperiode:
2013 - 2016
-
Arealforbruk:
6745 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 500 elever.
-
Miljøambisjon:
Energimerke B (Gul) ,
BREEAM Very Good
-
Prosjektbeskrivelse
Nye Eiganes skole samlokaliserer tre forskjellige virksomheter i én ny bygning: Eiganes barneskole 1-7 trinn med forsterket avdeling, Den franske skolen (École francais) 1-10 trinn og et nærmiljøsenter.
Den gamle skolen bestod av flere paviljonger, men disse ble revet for å gi plass til det nye bygget, som samler skolen i et bygg med bro over til eksisterende bygg. Nærmiljøsentret ligger som et bindeledd – et hjerte –mellom de to skolene.
Skolen hadde hatt en lang historie med klager på inneklima. Et viktig element i prosjektet har derfor vært å sikre at den nye skolen skal oppleves som et godt sted å være. Kommunen har hele veien hatt stort fokus på kvalitet både når det gjelder rådgivere, entreprenører, pedagogiske løsninger og materialer. For å skape et godt læringsmiljø, har det dessuten vært lagt stor vekt på å få inn volum og nok daglys i alle arealer som brukes av elever og personal.
Byggets skala skal være tilpasset barna som går på skolen – og da særlig i de arealene der barna beveger seg. Bruk av forskjellige materialer, som f.eks tegl i første etasje, og at bygningskroppen er oppbrutt og differensiert både inne og ute, bidrar til at målestokken oppleves mindre. Innvendig er det benyttet panel av ask som både gir en lun varme og mer stofflighet i fellesrommene. Alle trinnarealer er utformet forskjellig slik at bygget på denne måten ”vokser” med barnet. I de rommene der det ikke er behov for konsentrert arbeid, har bruk av farger vært et viktig virkemiddel for å bedre konsentrasjon og læringsevne.
Skolen har nesten ingen korridorer, alle arealer blir brukt – og de få korridorer som finnes er kledd i høytrykkslaminat i ulike farger for ikke å bli kjedelige transportarealer.
Tanken om en transparent og åpen skole har vært viktig i utformingen. Arkitekturen skal underbygge følelsen av å være en skole der man blir sett, men ikke overvåket. Det er derfor lagt vekt på en balansegang mellom åpne og lukkede arealer.
Prosess
Ettersom den nye skolen skulle samlokalisere flere ulike virksomheter, ble det lagt vekt på tett brukermedvirkning i prosjektet. Dialogen mellom de ulike brukerne har vært med på å danne grunnlag for et fremtidig samarbeid mellom skolene, som er viktig i bruksfasen.
Stavanger Eiendom har hatt stort fokus på kvalitet i alle ledd, både når det gjelder rådgivere, entreprenører, pedagogiske løsninger og materialer. Kommunen har også vært interessert i å prøve ut nye metoder for å kunne kvalitetssikre prosjektet underveis. Bruk av sertifiseringsverktøyet BREEAM har vært et av disse tiltakene. Arkitekten har fulgt prosjektet tett i alle faser. Ved bruk av delte entrepriser, har man hatt større mulighet til å sikre kvalitet i alle ledd. Det har gitt mer arbeid for prosjektleder, men samtidig en større mulighet for følge opp kvalitetsmålet.
Det var fokus på tetthet i prosjektet, noe som resulterte i at man oppnådde 0,35, som er høyere enn kravet på 0,6. Det var også stort fokus på kuldebrodetaljer.
Det er benyttet jordvarme i hele den nye bygningen, komplettert med solceller på tak (kun som supplement).
Det ble samlet inn EPD’er og ECOproduct-dokumentasjon for flere hovedmaterialer. Det var ekstra fokus på emisjoner og avgassing da dette er en skole, og inneklima er veldig viktig. Det var også fokus på bruk av kjemikalier i de ulike materialer og produkter, og nye produkter måtte godkjennes før bruk. Det var også fokus på tiltak i forhold til fuktutsatte konstruksjonsdeler, og fuktmålinger og tiltak ved lukking av konstruksjon.
Det ble lagt vekt på bruk av bestandige materialer som tre, tegl, betong og fargede plater, og på materialer som krever lite vedlikehold. Man ønsket også benytte materialer som skalamessig var tilpasset barnas opplevelse i rommet. Da bygningsformen krevde store spenn, ble det valgt å bruke betong og stål i konstruksjonene. Her er det lite gjentakelse da man ønsket å lage varierte rom og romsekvenser.
-
klimatilpasningstiltak
/
-
fordrøyning
Det har vært fokus på fuktsikre løsninger, som tidlig undertekking av tak og skjerming under bygging. Videre to-trinns tettinger og skjerming av utsatte punkter.
Det er gjort tiltak for håndtering av overvann i form av fordrøyningstank i grunnen.
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
I mange byområder fra slutten av forrige århundre har fremkommelighet for biler vært prioritert i planleggingen. Dette har ofte ført til at disse områdene har blitt vanskelige å ferdes i for fotgjengere og syklister. I moderne miljøplanlegging snakker en gjerne om å vende transportplanleggingen slik at tilrettelegging for syklister og fotgjengere prioriteres først, deretter kollektivtransport og til sist for privatbilisme. Dette innebærer for eksempel å sørge for gode forhold for sykkelparkering og skape trygge, sammenhengende sykkel- og gangveier.
-
kollektivtrafikk
Reduksjon av utslipp fra veitrafikk er et viktig nasjonalt mål både på grunn av helseeffekter ved bedret luftkvalitet i byene og lavere klimagassutslipp. En forutsetning for å nå dette målet er at en økt andel av de private reisene gjøres med kollektive transportformer som generelt har lavere miljøbelastning per passasjer enn privatbilisme. Kollektivtrafikk kan redusere behovet for av arealressurser til parkering og økt veikapasitet.
Det er blant annet tilrettelagt for sykling ihht BREEAM, med ekstra krav til tak over sykkelparkering, og god belysning. Garderobene har ekstra store garderobeskap for sykkeltøy for de ansatte, og tørkemuligheter for våte klær. Skolen ligger nært kollektive knutepunkter, og har for øvrig kort avstand til fasiliteter i nærområdet og sentrum.
-
orienterbarhet
/
Et av kravene i universell utforming er god orienterbarhet for alle mennesker, uavhengig av handicap. Dette innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at syns- og hørselshemmede, og mennesker for øvrig, lett skal kunne orientere seg. Virkemidler kan for eksempel være bevist fargebruk, bruk av høytalere og ledelinjer for blinde.
-
fremkommelighet
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
Det ble tidlig laget en strategi for universell utforming i skolen. De ble også avholdt et eget møte med byggesak for å redegjøre for de tiltak som ble gjort, samt et møte med Rådet for funksjonshemmede.
Det er brukt ledelinjer og blindeskrift i forbindelse med sentrale funksjoner, kontraster er regnet ut for dører/vegger/gulv, det er brukt kontrastfarger i dør og skrapematte tilknyttet hovedinngang, samt vindusmarkeringer. Snusirkler, heis og lufteplatform m.m
I utomhusområdet er eldre trær stort sett beholdt. Det er plantet arter som passer godt til vestlandsklimaet. Det er plassert ut insektshotell, og tilrettelagt for urtebed. På denne måten ønsker man å tilrettelegge for et naturlig mangfold av fugler og insekter i området.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.
Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.