Kistefossdammen barnehage i Asker, tegnet av danske Christensen & Co, blir ferdigstilt nå i mars, og blir Norges første offentlige plusshus-prosjekt. Foto: Arkitekten

Engasjerte dansker til barnehagekurs i NAL

Tekst Dagny Marie Bakke/Perann Sylvia Stokke Sist oppdatert 17.03.2017
Hvordan skape gode rom tilpasset barnas behov både ute og inne? Tre av foredragsholderne til "Prosjektering av barnehager" har vi hentet fra Danmark. Hanne Wilhjem, arkitekt og forsker ved AHO, Sissel Brandi-Hansen, pedagog fra Københavns kommune og Thomas Nørgaard, arkitekt og partner i det danske arkitektkontoret Christensen & Co.

Hanne Wilhjelm har i en årrekke vært engasjert i spørsmål knyttet til barns omgivelser og i barnehagebygging. Hun har en doktorgrad fra AHO med tittelen Barn og omgivelser: virkelighet med flere fortolkninger. I 2013 utga hun boken Barnehagen – hus og hage fra 1630 til 2010, som gir et forfriskende syn på barnehagens pedagogiske historie.

Hvilke tendenser ser du i barnehagebyggingen i dag?

– Store barnehager med plass til mange barn er en hovedtrend idag. Dette til tross for at en del forskning sier at dette ikke er gunstig. Kommunene ønsker seg fleksibilitet når det gjelder personalressurser og da er det klare driftsfordeler med de store barnehager. Skal man satse på store enheter må det arbeides mye med organisering og formen på barnehagen. Det er en utfordring å få til noe som er stort og nært på samme tid. I Norge har det også vært en tendens til å oppløse de romlige sammenhenger og forsøke seg med spesialrom og funksjons-oppdelinger utfra pedagogiske ønsker. Bruk av disse spesialrommene krever ekstra personalressurser og når det er knapt med dette kan disse rommene bli stående ubrukte.

DSC_9693Lekeplasser og uteareal i barnehager på tak – hva med kvaliteten?

Wilhjelm er bekymret for arealknappheten i de tette byene i dag, som bidrar til at det bygges i høyden og takarealer blir en del av de tellende kvadratmeter uteareal. Uteareal i barnehager vil derfor i fremtiden oftere ende på taket.

– Arkitekter og landskapsarkitekter må ruste oss til å takle slike utfordringer i fremtiden. Vi må utforske hvordan vi bygger gode taklekeplasser for barn, hvordan de skal brukes og vedlikeholdes, understreker Wilhjelm.

Hvordan opprettholde kvaliteten i barnehagebyggingen?

– Det er viktig å fastholde kvalitetskravene, lage gode planløsninger både for barn og voksne, gi mulighet for frisk luft både inne og ute osv. Dette forutsetter gode økonomiske rammer. Nye løsninger som vi ser kommer, forutsetter nytenkning når det gjelder vedlikehold av bygninger og vegetasjon. For planleggere og arkitekter er det viktig å se at barnehagen er blitt en naturlig del av infrastrukturen, det gjelder både for spredt bosetting som for tett by.

Wilhjelm har bodd i Norge i mange år, men er nå er tilbake i hjemlandet Danmark. På kurset vil hun i tillegg til et foredrag om barnehagens historie i sitt andre foredrag ta opp aktuelle utfordringer i dagens barnehageplanlegging- og bygging.

Utfordrende oversettelse mellom arkitektur og pedagogikk

Sissel Brandi-Hansen har en master i pedagogikk og har forsket i nybygging og ombygging av barnehager og betydningen for pedagogikken. Brandi-Hansen arbeider i Barne- og ungdoms-forvaltningen i Københavns Kommune, blant annet med bestilling av barnehager og skoler. Hun opplever at det er utfordrende å få til sammenheng mellom arkitektur og pedagogikk når hun jobber med bestilling av barnehager og skoler.

sissel- Det overordnete målet for oppgaven er kanskje det samme, men ståstedet for arkitekten og ståstedet pedagogen er vesentlig forskjellige, sier hun.

Hvordan skape en god dialog som til slutt kommer til uttrykk i et godt bygg

- Forskjellen på arkitekten og pedagogen kan forstås både i skala, i tid, og i språk. Når vi skal i dialog om bygg og program, må vi snakke grundig gjennom forskjellene mellom arkitektens og pedagogens oppgave, faglighet og perspektiv. Involvering av sluttbruker som bidragsyter i designprosessen stiller krav til arkitektens evne til å kommunisere og komme i dialog med brukeren, til å spørre om det som er relevant og til det som kan berike prosessen og sluttresultatet, understreker Brandi-Hansen.

I sitt foredrag på kurset vil hun blant annet ta opp disse problemstillingene: Hvordan skaper vi en dialog som til slutt kan komme til uttrykk i et godt bygg? Hvordan får vi den viktigste viten fra brukerne, og hvilke krav stiller det både til brukerne og til arkitekt? Hvor er fallgruvene og hvor kan man finne "gull", når vi sammen skal skape den nye barnehagen?

Miljøbarnehage med utgangspunkt i barnets sanser

Til kurset kommer også Thomas Nørgaard, partner i det danske arkitektkontoret Christensen & Co. De har prosjektert mer enn 10 barnehager, flere som ZEB-bygninger og vant konkurransen om Kistefossdammen barnehage. Barnehagen i Asker ble nylig ferdigstilt som det første offentlige plusshuset i Norge. Huset skal produsere mer energi enn det forbruker gjennom driftsfasen. Barnehagen har vært et forbildeprosjekt i FutureBuilt, hvor målet har vært å oppnå 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra energi-, materialer og transport sammenlignet med en konvensjonell barnehage.

- Det å jobbe å grundig med CO2-regnskapet har bidratt til endre vår bevissthet om hvordan materialvalget og sammensetning av konstruksjonen påvirker design av bygningen, sier Thomas Nørgaard.

Det er benyttet robuste og miljøriktige materialer samtidig som anlegget har fått en utforming som inviterer til miljøvennlige transportformer for foreldre og ansatte. Bygget har flere takoppløft som fanger solenergi og gir lys og luft til barnehagen, samtidig som denne formen gir oppdrift for naturlig ventilasjon. Barnehagen har plass til 100 barn fordelt på seks avdelinger.

Dere har har hatt som mål å skape en god barnehage med utgangspunkt i barnets sanser. Kan du utdype dette?

THOMAS-Norgaard-photo_web– Vi er opptatt av at pedagogikk er en læringskultur hvor både hender, hode og hjerte skal stimuleres. Dette innebærer å skape vakre rom som iscenesetter opplevelsen av solen som en gave av lys og energi, materialene som en ressursbank av stofflighet, duft, luftfuktighet, lyd, temperatur og luften som en kilde til kroppens energi og komfort", avslutter Thomas Nørgaard.

Denne tankegangen er også utgangspunktet for boken A human sense of Architecture” - Creating energy efficient architecture with a good indoor climate som Thomas Nørgaard nå arbeider med i samarbeid med Marius Nygaard ved AHO. Boken skal utgis på Harvard Center for Green Buildings and Cities.

Se hele programmet og meld deg på kurset Prosjektering av barnehager, 6. april

Har du ikke anledning til å komme til Arkitektenes hus, tilbyr vi også dette kurset som direktestrømming.