Foto: Erik Burås/Studio B13.

Etter Arkitekturdagen; tid for handling

Tekst Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund Sist oppdatert 06.11.2019
Arkitekturdagen 27. september kan vi sette som en milepæl – ikke fordi det som kom frem den dagen nødvendigvis var så nytt, men fordi vi trenger felles referanser i bransjen; markeringer for når vi samlet begynte å tenke på en annen måte. Til det er konferanser nyttige – fordi både realitetsbeskrivelse og løsningsbeskrivelse blir tydeligere, og det skapes kollektiv entusiasme og enighet om å jobbe mot felles målsettinger.

Klimapsykolog Per Espen Stoknes sier i Morgenbladet samme dag at forskning viser at ’faktabasert informasjon alene er ineffektiv’, og viser til ’klimapsykologiens paradoks’ om at mengder av overveldende dokumentasjon om klimaendringene virker mot sin hensikt, og gjør at folk blir mindre redd for det hele. Forskere som ’antar at folk er uopplyste’ og ’bøtter’ på med informasjon til ’den mindrevitende helt til sistnevnte er enig med eksperten’ når ikke frem. Det er snarere en balansert kobling mellom fakta om klimaendringer, og utvikling av gode prosjekter og tiltak, som får folks oppmerksomhet, og som skaper engasjement.

Her burde arkitektens kompetanse være uslåelig – som både forholder seg til forskning og fakta, og som kan analysere, visualisere og kommunisere prosesser frem til konkrete prosjekter. Vårt ’arkitektpsykologiske paradoks’ er derimot at jo mer kompetanse arkitekter utvikler og jo mer behov det er i samfunnet for arkitekters operative kunnskap, desto svakere står arkitekturfaget i plan- og byggesaker. Dette er etter hvert godt kjent, men likefullt noe som ikke løser seg av seg selv – for skal arkitekter kunne utøve faget slik vi ønsker det, er det en forutsetning at vi har autoritet og ansvar i både samfunnsplanlegging og byggesaker. 

Dette arbeidet er vi i gang med, og 9. oktober var første samling i den arbeidsgruppa NAL har tatt initiativ til, og som består av de sentrale arkitektorganisasjonene, alle arkitektskolene, og i tillegg enkeltpersoner som representerer praksis og forvaltning. Ellen de Vibe leder utvalgets arbeid – noe vi er veldig glade for at hun gjør, med sin standing og autoritet i faget, og i tillegg med sitt store kontaktnett i politikk og forvaltning. 

Det er mulig å sette mål for arbeidet, men det er foreløpig vanskelig å være sikker på hvilket gjennomslag arkitektfaget vil få. Parallelt med vårt arbeid har KMD i arbeid et byggkvalitetsutvalg som reviderer sentralgodkjenningsordningen og tilhørende tiltaksklasser. Når dette utvalget leverer sine konklusjoner tidlig vinteren 2020, må vi være klar til å følge opp det politiske arbeidet med å endre saksforskriften, ansvarsretten og derigjennom rammevilkårene for utøvelse av arkitektfaget. Vi ser med stor forventning frem til dette arbeidet – fordi det er tvingende nødvendig slik ansvarsretten nå er definert, men også fordi det gir en fantastisk mulighet til å ta faget inn i en fremtid der arkitekter både kan og skal løse klima- og miljøspørsmål langt utover de klassiske rammer for arkitektonisk design. Arbeidet foregår ikke i et vakuum, og det er viktig at de endringer som foreslås har bred oppslutning i bransjen. Arbeidsgruppas forslag vil derfor bli testet bredt, og det legges opp til en høringsrunde der vi forventer at arkitektene engasjerer seg og ser perspektivet i dette arbeidet for fagets integritet og legitimitet til å forme samfunnet.

 

Gisle Løkken
President, NAL