futurebuilt_rgb_m_tekst_blaa_graa

Rapport
Familieboliger Kringsjå studentby / Oslo

Kringsjå studentby har fått 82 nye familieboliger. Her videreføres de gode erfaringene med massivtrebyggeriet og ambisiøse energisløsninger fra «Nye Kringsjå studentboliger». På taket testes ut tre forskjellige solcelleløsninger.
Foto: Tove Lauluten
Prosjektopplysninger
Adresse: Olav M. Troviks vei 38-44
Lokalisering: Kringsjå
Kommune: Oslo
Ferdigstilt: 2019
Status: Detaljprosjekt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Entrepriseform: Totalentreprise
Forbildeprogram: FutureBuilt
Byggherre: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
Arkitekt: LMR arkitektur as
Landskapsarkitekt: LMR arkitektur as
Interiørarkitekt: LMR arkitektur as
Prosjektledelse (PL): Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
Miljørådgiver: AS Civitas
Rådgivende: Erling Bjartnes AS (RIV), Bjørn Jørgensen AS (RIE), Roar Jørgensen AS (RIBR), iTre as (Massivtre), Brekke&Strand Akustikk AS (RIAku), Løvlien Georåd AS (RIG), AS Bygganalyse (kalkyle)
Hovedentreprenør: Seby AS
Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse

Høsten 2019 ble Kringsjå studentby utvidet med 82 nye familieboliger for studenter. De gode erfaringene fra forbildeprosjektet «Nye Kringsjå studentboliger», som ble ferdigstilt i 2017, ble videreutviklet i familieboligene. Familieboligene er fordelt i tre enkeltstående bygg i tre til fire etasjer. Hver enhet er en treroms leilighetene på 50 m2 med en planløsning tilpasset barnefamilier. Boligene ligger i utkanten av studentbyen med kort vei til både t-bane, treningssenter, butikk, café og Marka, Husene danner et tun hvor det er satt opp benker, grillplass, sandkasse og lekeapperater. På Kringsjå er det også tre barnehager for studentbarn: Klossen, Skogly og Frydenhaug.

 

Prosess

Miljøprogrammet for prosjektet er forankret i SiOs miljøstrategi. SiO har også forpliktet seg til å følge byggenæringens veikart.

Miljøprogrammet var et krav i anbudsgrunnlaget. Miljøprogrammet inneholder ambisjoner, mål og tiltaksformuleringer samt krav om miljøstyring og oppfølging i alle kommende faser av prosjektet. FutureBuilts kvalitetskrav er integrert i miljøprogrammet.

Miljøprogrammet ble utviklet parallelt med forprosjektet der alternative løsninger er drøftet og blant annet vektet med hensyn til klimagassutslipp.

 

Økonomi

Prosjektkostnadene beløper seg til i overkant av 200 millioner kroner.

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO har fått innvilget tilskudd til 246 hybelenheter (HE) fra Kunnskapsdepartementet (via Husbanken) til prosjektet «Familieboliger Kringsjå». Tilskuddet er på kr. 300.000 pr. HE, og totalt tilskudd til prosjektet er dermed kr. 73,8 millioner. SiO fikk i desember 2017 godkjent søknad om trinn 1, noe som utløste utbetaling av 20 prosent av tilskuddet, totalt kr. 14.8 millioner. Det er nå gitt igangsettingstillatelse for byggingen.

Det er gitt 2,5 MNOK i støtte fra Enova for varmegjenvinnere på dusjgråvann, testing av forskjellige solcelleanlegg på tak og fasader, geotermiske brønner, samt eksport av elektrisitet og varme til nabobygg/område.

 

 

Nøkkeltall

Areal BTA 6600 m2

ENERGI

KOSTNADER OG STØTTE

Prosjektstøtte Enova: 2504200 kr
Miljøtiltak

Bymiljø og arkitektur

Familieboligprosjektet er utviklet innenfor reguleringsplanens bestemmelser og føringer, og følger opp intensjonene i planen om å fortette studentbyen med retningene og geometrien som ligger i eksisterende bebyggelse. Prosjektet tilpasser seg i høyder og volum dagens bebyggelse og trapper seg ned mot skogen i sørvest.

Utearealene er utviklet i tråd med overordnet masterplan. Prosjektet er en del av det overordnede målet om å utvikle Kringsjå studentby til «Friluftsbyen».

Familieboligene ligger nær T-banestasjonen Kringsjå på Sognsvannsbanen, sykkel- og gangvei langs Sognsvannbekken som knytter seg sørover til turveinett mot byen og nordover til Sognsvann og Marka. Prosjektet gir Kringsjå studentby gode rom og grøntområder som blir tilgjengelig for alle. Området ved familieboligene skal være bilfritt. Det etableres ikke P-plasser for privatbil.

Bygningene er plassert slik at området er godt egnet til egenproduksjon av lokal fornybar energi fra geotermiske brønner og solpanel (strøm- og varmeproduksjon) på tak og fasade.

Klimagassutslipp

Klimagassutslippene skal være minst 50 prosent lavere enn utslippet i et referanseprosjekt (omfatter utslipp fra energibruk i drift, transport i drift, materialbruk i bygningene). Byggene skal oppnå ZEB-COM-nivå.

Det er utarbeidet et helthetlig livsløpsbasert klimagassbudsjett i henhold til NS3720 «Metode for klimagassberegninger for bygninger». Familieboligene er reist med fossilfri bygge- og anleggsfase/plass.

Reduserte klimagassutlipp er oppnådd gjennom bruk av materialer med lavt klimagassutslipp, lavt energibehov (passivhus), energieffektiv belysning og annet el-spesifikt utstyr, energigjenvinning på gråvann, egenproduksjon av strøm og varme, ingen P-plasser for bil, stort antall P-plasser for sykkel.

Det er utarbeidet klimagassberegninger for fasen prosjektert og som bygget.

Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med tilpasset referansebygg redusert med 67,7 prosent for prosjektert bygg og 73,6 prosent for «som bygget». Her er eksport av egenprodusert energi regnet inn.

Beregningene viser en reduksjon av klimagassutslipp fra transport i drift på 41 prosent sammenlignet med tilpasset referansebygg.

Klimagassutslipp fra energi er redusert med 54 prosent fra tilpasset referansebygget til «som bygget». Dette er oppnådd ved energieffektivisering, egenprodusert energi og varmegjenvinning. Her er ikke eksport av energi regnet med.

På grunn av installerte solceller, solfangere og  geobrønner er materialuslippene for «som bygget» høyere enn det tilpassete referansebygget.

 

 

 

Areal og transport

Prosjektet har ingen P-plasser for bil, men et stort antall P-plasser for sykkel utendørs og innendørs, ladeplasser for el-sykkel og vaskeplass for sykler. Det er satt opp informasjonsskjermer i inngangspartier/fellesrom med sanntidsinformasjon og rutetider på T-bane og buss. Det er gode gangforbindelser til T-bane- og bussholdeplasser.

Energi

Byggene oppnår ZEB-COM-niv. Det vil si at egenprodusert fornybar energi kompenserer for utslipp i byggefasen, materialene i bygget og energibruk i driftsfasen.
Det er installert solceller på tak og to av veggfasadene for egenproduksjon av elektrisitet. I tillegg er det boret 16 nye termiske brønner (geobrønner) på tomta. Disse forsyner studentleilighetene med lokal jordvarme.
Lokal fornybar produksjon av varme og elektrisitet er planlagt større enn de tre byggenes behov, og overskuddet skal eksporteres til andre bygg i studentbyen.

Følgende krav om lavt energibehov og lokal egenproduksjon av energi ble satt for prosjektet:

  • Passivhus
  • Varmegjenvinner på gråvann (dusjavløpet)
  • Alt elspesifikt utstyr skal være blant de 10 mest energieffektive på markedet i sin kategori
  • Det skal installeres fire ulike solcelleløsninger, tre på tak og ett på veggfasadene
  • Det skal bores 16 nye termiske brønner (geobrønner) på tomta

Konstruksjoner og materialbruk

Geometrisk er byggene tilnærmet optimale med hensyn på formfaktor, dvs. at byggene er skoeskeformede. Prosjektet har prioritert ombrukbare, resirkulerbare og gjenvinnbare biobaserte materialer:

  • Massivtre i bærende konstruksjoner herunder dekker
  • Massivtre i yttervegger med utlektet trepanel i fasader, og med noe innslag av solceller og tegl
  • Lavkarbonbetong klasse A i kjellere og heissjakter
  • Massivtre i dekker med pukklag og trinnlydplater
  • Massivtre i innervegger og himlinger inne i leilighetene
  • Linoleum på gulv inne i leilighetene
  • Systemhimling i tak og vinyl på gulv i fellesarealer (gangsoner)
  • Ingen materialer med helse- og miljøskadelige stoffer

Andre tiltak

Følgende krav ble stilt for å tilfredsstille krav om fossilfri byggeplass:

  • Alle maskiner som kan gå på el/batteri skal gå på el/batteri. Alle dieseldrevne maskiner skal bruke 2. generasjons biodrivstoff fra en sertifisert bærekraftig kilde i henhold til EUs fornybardirektiv. Drivstoffet skal tilfredsstille EN15940
  • Det skal være en styrt tørkeprosess. Det skal brukes væskebårent distribusjonssystem for varmen. Løsninger som tilfører fukt til bygget skal unngås
  • Belysning på byggeplassen skal være energieffektiv og styrt for å unngå belysning når det ikke foregår arbeid
  • Det skal benyttes elektrisk tårnkran fremfor dieseldrevet mobilkran
  • Brakkeriggen skal være godt isolert på nivå med krav i TEK10. Brakkeriggen skal ha system for senkning av temperatur om natten og i helger og ferier

Det er også satt mål om å oppnå gode miljøkvaliteter for:

  • Inneklima
  • Klimatilpasning og overvannshåndtering
  • Naturmiljø og biologisk mangfold
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Prosjektet er de første studentboligene for familier med barn SiO har bygget i moderne tid.
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Husene danner et tun hvor det er satt opp benker, grillplass, sandkasse og lekeapperater.
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Sykkelparkeringsplasser til alle leilighetene og sykkelverksted støtter ambisjoner om at flere studenter skal sykle i fremtiden.
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Felles uteareal
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Overvann fra terreng og tak blir håndtert åpent og lokalt på egen tomt, i fordrøyningsgrøft og regnbed.
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
På taket testes ut tre forskjellige solcelleløsninger.
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Byggene utføres med passivhus standard og som plusshus med egenproduksjon av energi og strøm vil eksporteres til andre bygg i studentbyen.
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: Tove Lauluten
Boligene ligger i utkanten av studentbyen med kort vei til både t-bane, treningssenter, butikk, café og Marka,
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Prosjektet har fått støtte av Husbanken og Enova via programmet «Energieffektive bygg»
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Typisk korridor med MDF-plater og massivtrevegger
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Hver enhet er en treroms leilighetene på 50 m2 med en planløsning tilpasset barnefamilier.
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Typisk trapperom med trapp og vegger i massivtre