futurebuilt_rgb_m_tekst_blaa_graa

Rapport
Familieboliger Kringsjå studentby

Kringsjå studentby utvides med nye familieboliger. Her videreføres de gode erfaringene med massivtrebyggeriet og ambisiøse energisløsninger fra Nye Kringsjå studentboliger. På taket skal det testes tre forskjellige solcelleløsninger.
Foto: LMR arkitektur as
Prosjektopplysninger
Adresse: Olav M. Troviks vei 38-44
Lokalisering: Kringsjå
Kommune: Oslo
Ferdigstilt: 2019
Status: Detaljprosjekt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Entrepriseform: Totalentreprise
Forbildeprogram: FutureBuilt
Byggherre: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
Arkitekt: LMR arkitektur as
Landskapsarkitekt: LMR arkitektur as
Interiørarkitekt: LMR arkitektur as
Prosjektledelse (PL): Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
Miljørådgiver: AS Civitas
Rådgivende: Erling Bjartnes AS (RIV), Bjørn Jørgensen AS (RIE), Roar Jørgensen AS (RIBR), iTre as (Massivtre), Brekke&Strand Akustikk AS (RIAku), Løvlien Georåd AS (RIG), AS Bygganalyse (kalkyle)
Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse

Høsten 2019 ble Kringsjå studentby utvidet med 82 nye familieboliger for studenter. Familieboligene er fordelt i tre enkeltstående bygg i tre til fire etasjer. Hver enhet er en treroms leilighetene på 50 m2 med en planløsning tilpasset barnefamilier. Boligene ligger i utkanten av studentbyen, med uteområder med grill og lekeplass og kort vei til både t-bane, treningssenter, butikk og café og marka. SiO har tre barnehager for studentbarn på Kringsjå: Klossen, Skogly og Frydenhaug.
De gode erfaringene fra Nye Kringsjå studenboliger, som ble ferdigstilt i 2017, er videreutviklet i familieboligene.

Prosess

Miljøprogrammet for prosjektet er forankret i SiOs miljøstrategi. SiO har også forpliktet seg til å følge byggenæringens veikart.

Miljøprogrammet var et krav i anbudsgrunnlaget. Miljløprogrammet inneholder ambisjoner, mål og tiltaksformuleringer samt krav om miljøstyring og oppfølging i alle kommende faser av prosjektet. FutureBuilts kvalitetskrav er integrert i miljøprogrammet.

Miljøprogrammet er utviklet parallelt med forprosjektet der alternative løsninger er drøftet og blant annet vektet med hensyn til klimagassutslipp.

Økonomi

Prosjektkostnadene beløper seg til i overkant av 200 millioner kroner.

SiO har fått innvilget tilskudd til 246 hybelenheter (HE) fra Kunnskapsdepartementet (via Husbanken) til prosjektet «Familieboliger Kringsjå». Tilskuddet er på kr. 300.000 pr. HE, og totalt tilskudd til prosjektet er dermed kr. 73,8 millioner. SiO fikk i desember 2017 godkjent søknad om trinn 1, noe som utløste utbetaling av 20 prosent av tilskuddet, totalt kr. 14.8 millioner. Det er nå gitt igangsettingstillatelse for byggingen. Når trinn 2 iverksettes utbetales ytterligere 60 prosent av tilskuddet. Siste rest av tilskuddet blir søkt utbetalt når prosjektet er ferdigstilt i slutten av 2019.

Det er gitt 2,5 MNOK i støtte fra Enova for varmegjenvinnere på dusjgråvann, solcelleanleggene på tak og fasader, geotermiske brønner, samt eksport av elektrisitet og varme til nabobygg/område.

Nøkkeltall

Areal BTA 6600 m2

ENERGI

KOSTNADER OG STØTTE

Prosjektstøtte Enova: 2504200 kr
Miljøtiltak

Bymiljø og arkitektur

Familieboligprosjektet er utviklet innenfor reguleringsplanens bestemmelser og føringer, og følger med dette opp intensjonene i planen om å fortette studentbyen med retningene og geometrien som ligger i eksisterende bebyggelse. Prosjektet tilpasser seg i høyder og volum dagens bebyggelse og trapper seg ned mot skogen i sørvest.

Utearealene er utviklet i tråd med overordnet masterplan, terrenget endres lite, men har fått noen mindre hauger for å skape gode soner for opphold og lek. Prosjektet er en del av det overordnede målet om å utvikle Kringsjå studentby til «Friluftsbyen».

Familieboligene ligger nær T-banestasjonen Kringsjå på Sognsvannsbanen, sykkel- og gangvei langs Sognsvannbekken som knytter seg sørover til turveinett mot byen og nordover til Sognsvann og Marka. Prosjektet gir Kringsjå studentby gode rom og grøntområder som blir tilgjengelig for alle. Området ved familieboligene vil være bilfritt. Det etableres ikke P-plasser for privatbil.

Bygningene er plassert slik at området er godt egnet til egenproduksjon av lokal fornybar energi fra geotermiske brønner og solpanel (strøm- og varmeproduksjon) på tak og fasade.

Klimagassutslipp

Klimagassutslippene skal være minst 50 prosent lavere enn utslippet i et referanseprosjekt (omfatter utslipp fra energibruk i drift, transport i drift, materialbruk i bygningene). Byggene skal oppnå ZEB-COM-nivå.

Det skal utarbeides et helthetlig livsløpsbasert klimagassbudsjett i henhold til NS3720 «Metode for klimagassberegninger for bygninger». Det skal være en fossilfri bygge- og anleggsfase/plass.

Klimagassberegninger for prosjektert er under utarbeidelse, og arbeidet går parallelt med prosjekteringen.

Klimagassberegninger fra skisse/forprosjektet er vist nedenfor. Tiltakene er bruk av materialer med lavt klimagassutslipp, lavt energibehov (passivhus), energieffektiv belysning og annet el-spesifikt utstyr, energigjenvinning på gråvann, egenproduksjon av strøm og varme, ikke P-plasser for bil, stort antall P-plasser for sykkel, informasjonsskjermer i inngangspartier/fellesrom.

Areal og transport

Prosjektet har ingen P-plasser for bil,men et stort antall P-plasser for sykkel utendørs og innendørs, ladeplasser for el-sykkel og vaskeplass for sykler. Det settes opp informasjonsskjermer i inngangspartier/fellesrom med sanntidsinformasjon og rutetider på T-bane og buss. Det er gode gangforbindelser til T-bane- og bussholdeplasser.

Energi

Byggene skal oppnå ZEB-COM-nivå, noe  som betyr at egenprodusert fornybar energi kompenserer for utslipp i byggefasen, materialene i bygget og energibruk i driftsfasen.
Det skal installeres solceller på tak og to av veggfasadene for egenproduksjon av elektrisitet. I tillegg skal det borres 16 nye termiske brønner (geobrønner) på tomta. Disse vil forsyne studentleilighetene med lokal jordvarme.
Lokal fornybar produksjon av varme og elektrisitet er planlagt større enn de tre byggenes behov, og overskuddet skal eksporteres til andre bygg i studentbyen.
Det er satt krav om lavt energibehov og lokal egenproduksjon av energi med følgende tiltak:

  • Passivhus
  • Varmegjenvinner på gråvann (dusjavløpet)
  • Alt elspesifikt utstyr skal være blant de 10 mest energieffektive på markedet i sin kategori
  • Det skal installeres fire ulike solcelleløsninger, tre på tak og ett på veggfasadene
  • Det skal bores 16 nye termiske brønner (geobrønner) på tomta

Konstruksjoner og materialbruk

Geometrisk er byggene tilnærmet optimale med hensyn på formfaktor, dvs. at byggene er skoeskeformede. Prosjektet prioriterer ombrukbare, resirkulerbare og gjenvinnbare biobaserte materialer:

  • Massivtre i bærende konstruksjoner herunder dekker.
  • Massivtre i yttervegger med utlektet trepanel i fasader, og med noe innslag av solceller og tegl.
  • Lavkarbonbetong klasse A i kjellere og heissjakter.
  • Massivtre i dekker med pukklag og trinnlydplater.
  • Massivtre i innervegger og himlinger inne i leilighetene.
  • Linoleum på gulv inne i leilighetene.
  • Systemhimling i tak og vinyl på gulv i fellesarealer (gangsoner).
  • Ikke materialer med helse- og miljøskadelige stoffer.

 

 

Andre tiltak

Det stilles krav til fossilfri byggeplass.

  • Alle maskiner som kan gå på el/batteri skal gå på el/batteri. Alle dieseldrevne maskiner skal bruke 2. generasjons biodrivstoff fra en sertifisert bærekraftig kilde i henhold til EUs fornybardirektiv. Drivstoffet skal tilfredsstille EN15940
  • Det skal være en styrt tørkeprosess. Det skal brukes væskebårent distribusjonssystem for varmen. Løsninger som tilfører fukt til bygget skal unngås
  • Belysning på byggeplassen skal være energieffektiv og styrt for å unngå belysning når det ikke foregår arbeid
  • Det skal benyttes elektrisk tårnkran fremfor dieseldrevet mobilkran
  • Brakkeriggen skal være godt isolert på nivå med krav i TEK10. Brakkeriggen skal ha system for senkning av temperatur om natten og i helger og ferier

Det er også satt mål om å oppnå gode miljøkvaliteter for:

  • Inneklima
  • Klimatilpasning og overvannshåndtering
  • Naturmiljø og biologisk mangfold
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Felles uteareal
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Solceller på tak
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Sykkelverkstedet
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Sørfasade mot vest
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Typisk garderobeløsning
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Typisk korridor med MDF-plater og massivtrevegger
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Typisk oppholdsrom i leilighet
Arkitekt: LMR arkitektur as
Foto: LMR arkitektur as
Typisk trapperom med trapp og vegger i massivtre