Korte fakta
-
Arkitekt:
Eder Biesel Arkitekter
-
Prosjektperiode:
2009 - 2016
-
Arealforbruk:
6 656 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 145 beboere.
(66 boenheter)
-
Miljøambisjon:
Energimerke A (Light green) ,
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Tomten på Rosenvang har en sentral beliggenhet i byen (2 km fra sentrum), med nærhet til både kollektivtransport, skoler, barnehager og bydelshus. Tomten er direkte tilknyttet et grøntdrag med gangveier/stier som fører til et større offentlig friområde.
Her i overgangen mellom by og natur tilrettelegges det for et boliganlegg som kombinerer både behovet for familieboliger og behovet for flere boliger i sentrum.
Bebyggelsen skal ivareta dagens terreng som faller lett mot grønndraget i øst. Kun enkle tilpasninger foretas for å sikre at anleggets uterom og privathager gis en optimal utforming. Målet er i å ivareta topografien og forbedre sammenhengen mellom private og offentlige areaer.
Bebyggelsen utformes som en ”kamstruktur”, med én langstrakt bygning langs Åkragata og fem urbane rekkehus over to plan på tvers av denne. Rekkehusene fletter seg inn i grøntdraget på østsiden og danner skjermede uterom, mens den langstrakte bygningen deles i tre og suppleres med en egen etasje for leiligheter. Ved hjelp av knekk i husrekkene og takenes karakteristiske form, tilpasser den nye bebyggelsen seg eksisterende omgivelse. Byggehøydene avtrappes fra nabofeltets blokkbebyggelse i tre - fire etasjer via den langstrakte bygningen langs Årkagata på tre etasjer videre til husrekkene i to etasjer som møter trærne i grøntdraget. Målet er å sikre tilpasning til omkringliggende bebyggelse og friområde. Bygningskroppens bevegelse tilfører området en romslighet, plassfølelse og identitet som skal ivaretas i prosessen videre.
Østre Hageby vil romme 66 boenheter totalt: 7 rekkehus på tre plan fra 142 -154 kvm, 33 rekkehus på to plan fra 78 -123 kvm, og 26 leiligheter på en og to plan fra 53 -115 kvm.
For bærekraftig byutvikling på Østre Hageby skal følgende overordnede prinsipper gjelde:
- Østre Hageby skal være et lavutslippsområde mht. CO2
- Østre Hageby skal bygges både som passivhus og innen energiklasse A.
- Det skal være mulig å oppgradere byggene med solceller i framtiden.
Første bygg overtas desember 2014, siste bygg ferdigstillt 3 kvartal i 2015, prosjektet avsluttes med ferdigstillelse av hele anlegget 2016.
Økonomi
Byggekostnader er 205,063 MNOK
Tomtekostnad er 53 MNOK
-
ekstra isolering
/
I Norge er den gjennomsnittlige utetemperaturen over året lavere enn den komforttemperaturen som er ønsket inne. Det er derfor en stor energigevinst å hente i å øke U-verdien på alle omsluttende overflater i et bygg og derigjennom sørge for lavere energitap til omgivelsene.
-
solfanger
/
En solfanger omdanner sollys til varme. Solfangeren er gjerne et panel der vann sirkulerer gjennom rør, varmes opp og tar med seg varmen til en varmtvannstank. Solfangere har vist seg å være en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte å redusere energibruk til oppvarming og tappevann.
-
tett bygningskropp
/
Et tiltak for å spare energi på luftfukting, oppvarming og kjøling er å sørge for en tett bygningskropp, slik at uteklima og inneklima i en bygning er godt adskilt. En tett bygningskropp er en forutsetning for passivhuset der en ønsker en å kunne få til temperaturutveksling mellom luft som går inn i bygget og luft som går ut av bygget.
-
varmepumpe
/
En varmepumpe er en maskin som på en spesielt effektiv måte benytter høyverdig energi (elektrisitet) til å frembringe lavverdig energi (varme/kjøling). Varmepumpen benytter seg av trykk til å skape temperaturendring. Varmepumper benyttes til å redusere energibruk til oppvarming og kjøling.
-
solcelle
En solcelle omdanner solenergi til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt. Den elektriske energien kan brukes direkte, lagres i batterier eller transporteres til andre forbrukere via strømnettet. Elektrisitet fra solceller regnes som fornybar energi uten CO2 avtrykk.
Ved å bygge kompakt, benytte konstruksjoner og byggematerialer av god standard og utnytte solforholdene, skal prosjektet oppnå passivhusstandard. Energikilden er varmepumpe med varmeopptak fra energibrønner med ca. 200 meter dype borehull. Disse opparbeides i tilknytning til parkeringskjeller, hvor det også plasseres en felles energisentral med varmepumper og bassenger for energilagring. Til ladning av energibrønner brukes uteluft og spillvarme som leveres via tørrkjølere. I sentralen installeres det akkumulatortanker
som sammen med elektrokjel skal avlaste varmepumpen og sikre tilstrekkelig
kapasitet ved spisslastsituasjoner og opprettholde en optimal drift. Med energibrønner, varmepumper og tørrkjølere i kombinasjon med bufferbasseng vil energiforbruket reduseres til ca. 50 KW/h per år og ligge godt innen energiklasse A.
Alle leilighetene er tenkt med balansert ventilasjon med høyeffektiv roterende varmegjenvinner. Virkningsgrad på ca. 87 % og spesifikk vifteeffekt SFP (specific fan power) < 1,5 kW/(m3/s).
Det vil etableres rikelig med energi og temperaturmålere i anlegget for å kunne verifisere og optimalisere løsningene.
Det er lagt opp til et lavtemperatur nærnett som fordeler varmtvann til alle boenhetene. Fordelingsnettet blir plassert i fellesgrøfter. Tur/retur varmeledning føres til hver boenhet og inn til varmeskap som er plassert på badet. Varmeskapet består av en varmeveksler for varmtvann/oppvarming. Vannet veksles direkte til bruker via rør i rør system for varmt forbruksvann og til oppvarming.
Boenheterne har varmekabler på bad og en radiator i stuen. Bygningene ligger godt solvendt som vil bidra til gode lys- og solforhold. Sammen med gode vinduer vil dette også bidra til deler av oppvarmingen.
Husene kan oppgraderes med solcellers i fremtiden. Ved å oppgradere hvert enkelt hus med ca. 45 m2 solcellepanel kan boligområdet levere overskuddsenergi til strømnettet og slik også fungere som energiprodusent i området.
-
naturnære materialer
/
Materialer som i liten grad er bearbeidet fra råvare i naturen til ferdig byggeprodukt kalles naturnært. Bearbeidingen foregår med teknologi som er enkel og lett tilgjengelig. For eksempel er trevirke, grus, grov naturstein, leirplater og lett brent tegl naturnære materialer.
-
miljøvennlig overflatebehandling
Miljøfaktorer ved overflatebehandling handler om at behandlingen gir lite skadelige emisjoner til omgivelsene og at produksjonen av produktet ikke er miljøskadelig. Miljøvennlig overflatebehandling kan også handle om å ivareta de positive miljøeffektene av materialet som behandles, slik som de fuktregulerende egenskapene i tre. Informasjon om giftstoffer i materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider.
Det skal fokuseres på nedbrytbare materialer både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. For å oppnå høy kvalitet anbefales det å bruke prefabrikkerte, bærende elementer i tre eller tilsvarende kvalitet. Likevel skal ikke dette være til hinder for at andre, supplerende materialer kan benyttes i den grad dette er nødvendig ut fra tekniske og arkitektoniske hensyn. Bygningsdeler mot grunn og parkeringskjeller utføres i betong. Det skal i størst mulig grad brukes regionale og lokale ressurser/treslag. Dette både ut fra et miljøperspektiv hvor lokale ressurser gir redusert transport og ut fra et verdiskapningsperspektiv.
Trevirke har et stort potensial for å være et miljøvennlig byggemateriale gjennom hele sin livssyklus. Den totale miljøprofilen kan forringes i større eller mindre grad ved feil bruk av miljøbelastende tilleggsmaterialer eller ved kjemisk behandling av trevirket. Det skal i byggeprosjektet benyttes færrest mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer.
Alle byggematerialene skal kvalitetssikres mot materialveilederen til Ecobox/grønne materialer og være vedlikeholdsfrie minimum 3-5 år fra overtakelsen.
For å sikre et godt inneklima, skal det helst unngås plastikk og andre oljebaserte produkter. Trekledningen skal utføres ubehandlet eller behandles med vannbasert beis/ miljøvennlig maling.
En god kvalitet gjennom hele byggeprosessen er nødvendig for å nå målene som er utgangspunktet for prosjektet. Gjennom valg av produksjon og montasje skal det garanteres at det kan bygges tørt og på teknisk riktig måte.
HÅNDTERING AV OVERFLATEVANN
Følgende målsettinger og krav stilles til håndtering av overvann:
- Takvann og overvann håndteres innenfor reguleringsområdet med fordrøyning.
- Overvannet bør i størst mulig grad bremses for å unngå overbelastning av overvannsnettet ved store nedbørsmengder.
- Det vektlegges bruk av grøntarealer, bassenger, åpne overvannsløsninger og evt. grønne tak.
- Det skal ikke renne takvann og overvann ukontrollert til tilgrensende områder.
- Det forutsettes utbygd avløpssystem som separatsystem i området. Overvannet forutsettes ført til kommunalt ledningsnett.
-
fremkommelighet
/
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
-
utstyr og bygningsdeler
/
-
luftkvalitet
Hele anlegget skal være universelt utformet. Rekkehusene har alle HC-besøksstandard med HC- toaletter i første etasje. På samme etasje skal alle hus enkelt kunne ombygges med et ekstra soverom og slik tilpasses til livsløpsstandard. Leilighetene på 3. etasje forutsettes også universelt utformet.
Tilgang til parkeringskjeller er sikret med heis. Parkeringsplassene for bevegelseshemmede legges nær utgang og heis. HC-parkeringsplassene skal være minst 4,5 x 6,0 meter.
Det er tilrettelagt for én parkeringsplass per boenhet og 0,3 gjesteparkering per boenhet i parkeringskjeller. 5 % av plassene skal avsettes for HC- parkering.
Atkomst og felles uterom utformes i henhold til universell utforming. Hele uteområdet skal være universelt utformet, allergifremkallende beplantning skal unngås og fremkommelighet ivaretas.
Innganger, leke- og oppholdssteder skal kunne nås via minst en adkomst som er universelt utformet. Terreng utenom dette kan formes friere, og slik det er naturlig.
-
grønnstruktur
/
-
grønt gårdsrom
Åkragata skal fremstå som en grønn gate med trær og hager omkranset av grønne hekker. Bak boliganleggets langstrakte bygning ligger en offentlig lekeplass, to større gårdsrom og private
hager. Disse bindes sammen ved hjelp av en gjennomgående gangvei i nord-sør retning
(kvartalskoblingen) og to miljøgater i vest-øst retning som åpner opp mot utsikten og grøntdraget i øst. Bilfrie miljøgater og gårdsrom er utformet med harde overflater som gir området en større bruksfleksibilitet for lek og sportsaktiviteter.
Nærhet til sentrum og kollektivtrafikk legger til rette for redusert bilbruk i området. I tillegg skal det etableres minimum 5% parkeringsplasser for el-bil, med mulighet for fremtidig utvidelse.
Tomten med sin sentrale beliggenhet blir bebygd tettest mulig. Samtidig er bygningene plassert slik at de gir optimale uterom i tilknytning til friområdet og tar hensyn til eksisterende boligbebyggelse. Ved å legge all parkering under bakken frigjøres uteområdet for biltrafikk og bidrar til å gjøre boligområdet mer familievennlig.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.