Korte fakta
-
Arkitekt:
Biesel Arkitekter AS, Eder
-
Prosjektperiode:
2010 - 2013
-
Arealforbruk:
8299 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 380 personer.
-
Miljøambisjon:
Energimerke A (Lysgrønn) ,
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Kontorbygget ”Troll” er et moderne kontorbygg med særegent arkitektonisk uttrykk plassert i Stavangers nye bydel, Hinna Park. Bydelen integrerer boligområder, utdanning, service, næringsaktivitet og kulturaktiviteter. En av målsettingene for kommunen var å integrere alle disse tilbudene innenfor et geografisk lite område som er lett tilgjengelig gjennom gode kommunikasjonsveier så vel for kollektivtransport som nærings- og privat transport. Området har perfekt beliggenhet ved Gandsfjorden, med dypvannskai for transport via sjø, med jernbanens dobbeltspor samt hovedtraséen for buss mellom Stavanger og Sandnes like ved. I tillegg er det planlagt to stopp i Hinna Parken på planlagt bybane. Området har byens største og mest moderne videregående skole og Universitetet i Stavanger ligger innen sykkelavstand. Service, kultur og idrettsaktivitetene har sitt sentrum i Viking Stadion. Dette gir området høy kompetanse innenfor blant annet idrettsfag og helse, samtidig som anlegget blir brukt til store kulturarrangement.
I dette området har Troll Næring AS oppført et nytt kontorbygg beregnet for utleie. Prosjektet hadde byggestart i juni 2010 og stod ferdigstilt i oktober 2013. Bygningen er på 8.299 kvadratmeter og har tilnærmet rektangulær form med tre etasjer over bakkeplan og to punkthus med henholdsvis to og fem etasjer. I de tre nederste etasjene er det et sentralt atrium i form av en ”spalte” i bygningskroppen som gir lys og gjennomsiktighet. En skråstilt vegg i fasaden og inne i atriet markerer byggets hovedinngang.
Fasaden mot Jåttåvågveien understreker sin bykarakter med vindusåpninger i første etasje i form av en arkade. Resterende vinduer er plassert slik at det åpner for en fleksibel kontorinnredning og samtidig danner et mønster i fasaden. Vinduene sitter dypt og har en fargelagt innramming som skaper variasjon.
Resultater etter 2 års drift
Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 35 % for ferdigstilt bygg i drift.
Klimagassutslippet for prosjektet etter 2 års drift er beregnet til 31,1 kg CO2-ekv./år/m2. For bygget utgjør dette 254.000 kg CO2-ekv./år.
I tabell 3.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.

Klimagassrapporten kan lastes ned her: I drift Klimagassrapport - Kontorbygget Troll - utarbeidet juni 2018
Økonomi og finansiering
Kostnad for totalentrepreneurens leveranse er 188 MNOK.
Støtte fra Enova: 2,9 MNOK
Merinvestering for energieffektive løsninger er på 8,3 MNOK. Merkostnader til drift, vedlikehold og service er i hovedsak knyttet til varmepumpe og solfangeranlegg. Kostnader til resirkulering er medtatt i forbindelse med avhending av varmepumpe.
Det er i internrente kalkulatoren lagt inn en økt husleie som følge av investeringen på kr 50 kr/m2, dvs. ca. 400.000 eks. mva pr år frem mot 2018. Etter den tid antas det at det vil være bygget så mange passivhus at markedsprisen for utleiearealer vil jevnes ut.
-
arealeffektivitet
/
-
energieffektivitet
/
-
solfanger
/
En solfanger omdanner sollys til varme. Solfangeren er gjerne et panel der vann sirkulerer gjennom rør, varmes opp og tar med seg varmen til en varmtvannstank. Solfangere har vist seg å være en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte å redusere energibruk til oppvarming og tappevann.
-
tett bygningskropp
/
Et tiltak for å spare energi på luftfukting, oppvarming og kjøling er å sørge for en tett bygningskropp, slik at uteklima og inneklima i en bygning er godt adskilt. En tett bygningskropp er en forutsetning for passivhuset der en ønsker en å kunne få til temperaturutveksling mellom luft som går inn i bygget og luft som går ut av bygget.
-
varmepumpe
/
En varmepumpe er en maskin som på en spesielt effektiv måte benytter høyverdig energi (elektrisitet) til å frembringe lavverdig energi (varme/kjøling). Varmepumpen benytter seg av trykk til å skape temperaturendring. Varmepumper benyttes til å redusere energibruk til oppvarming og kjøling.
-
varmegjenvinning
„Troll“ er et av de første kontorbygg i Norge som både fyller kravene til passivhus og er i energiklasse A, jfr. SINTEF prosjektrapport 42.
En kompakt bygningskropp, gode U-verdier, høy bygningstetthet, balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinner, varmepumper basert på CO2 kombinert med energibuffer i parkeringskjeller og et solfangeranlegg på taket fører til et netto energibehov på 72 kWh/m2/år. Beregnet levert energi ligger på 59,2 kWh/m2/år. Det tilsvarer et årlig CO2 utslipp på kun 22,5 kg/m2.
Prosjektets energiresultat er beregnet til å bli 640.256 kWh/år reduksjon målt mot krav i gjeldende teknisk forskrift og ved lokalt klima, med luftmengder og internlaster i henhold til Prosjektrapport 42. Energiresultatet fordeler seg på 266.682 kWh/år redusert elkraft og 373.574 kWh/år redusert fjernvarmeenergi.
Byggets energibehov dekkes av en kombinasjon av fjernkjøling, fjernvarme, varmepumpe og solfangeranlegg. Oppvarmingsbehovet skal i første rekke dekkes av varmepumpe plassert i byggets parkeringskjeller. For å øke varmepumpens virkningsgrad vil avkastluft fra byggets ene ventilasjonsanlegg samt overskuddsvarme fra parkeringskjelleren bli ledet til varmepumpen.
Solfangeranlegget er beregnet til å gi gevinst på ca. 25.000 kWh/år. Dette baseres på ca. 60 m2 solfangerareal. Erfaringer fra andre anlegg DNF AS har oppført tilsier at det er realistisk å forvente ca. 500 kWh/år pr. m2 solfangerareal. Erfaringstall fra rene kontorbygg mangler, og dette prosjektet vil derfor kunne gi ny kunnskap om bruk av solfangerteknologi i distriktet.
Ventilering av bruksarealet gjøres med DNF’s SmartAir-system. Systemet baseres på aktive kjøle-/varmebafler og frikjølingsbatteri. Ventilasjonsaggregatene benyttes til å produsere kaldtvann. Det vil også si at overskuddsvarme fra bygget gjenvinnes dersom det er varmebehov. Beregninger og erfaringer med utgangspunkt i lokale klimaforhold, viser at systemet kan levere ca 50 % av beregnet behov for lokalkjøling ved bruk av frikjøling.
Ved å bruke lavemitterende materialer i bygningen vil luftmengder kunne reduseres til nivå i Prosjektrapport 42.
Det er installert energimålere på all energiforsyning visualisert på SD anlegg.
Yttervegger består av 310 mm isolert bindingsverk av I-profiler av tre. Fasadene er tekket med galvaniserte stålplater montert som kassetter. Beregnet u-verdi er 0,14 W/m2K.
Takkonstruksjonen er et kompakttak med 400mm isolasjon. Beregnet u-verdi er 0,10 W/m2K.
Byggets gulv vender i hovedsak mot ventilert, uoppvarmet parkeringskjeller. Konstruksjonen består av hulldekke med 250mm isolasjon under. Også byggets gulv mot grunn har denne isolasjonstykkelse.
Vinduene i bygget har NorDan’s N-Tech Passiv-konstruksjon. Beregnet u-verdi er på 0,63 W/m2K.
Bygget er trykktestet og har en luftveksling på 0,48.
EderBiesel Arkitekter AS har i samarbeid med Norconsult AS definert byggets kuldebroer og Norconsult AS har deretter beregnet normalisert kuldebroverdi for konstruksjonen.
Det er også gjennomført tiltak for å redusere CO2 utslipp fra materialbruken:
- Plasstøpte dekker over parkering er erstattet med hulldekke med FA sement
- Aluminiumsplater i fasade er erstattet med galvaniserte stålplater
- Noen betongdragere og -søyler er erstattet med stål
- Noen av betongdragerne er levert som innfelt, noe som gir mindre masse
- Gipshimling er erstattet med mineralull
- Bygget er levert med oppgradert lydhimling som gjør at skillevegg kan bygges opp til himling, og ikke til underkant dekke. Dette er med på å redusere masse
- Teknisk sensor henger i tak, dvs. mye mindre kabler
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
I mange byområder fra slutten av forrige århundre har fremkommelighet for biler vært prioritert i planleggingen. Dette har ofte ført til at disse områdene har blitt vanskelige å ferdes i for fotgjengere og syklister. I moderne miljøplanlegging snakker en gjerne om å vende transportplanleggingen slik at tilrettelegging for syklister og fotgjengere prioriteres først, deretter kollektivtransport og til sist for privatbilisme. Dette innebærer for eksempel å sørge for gode forhold for sykkelparkering og skape trygge, sammenhengende sykkel- og gangveier.
Arealeffektivitet / sambruk:
Stor felles parkeringskjeller og felleskantine i nabobygg (i tillegg til pauserom i eget bygg).
Transport:
Hinna park ligger sentralt med 0,15 km til lokalsentrum og 0,2 km til nærmeste kollektivtrafikktilbud (buss / tog). Kontorbygget har 92 p-plasser (hvorav 5 el-bil plasser) og 90 parkeringsplasser for sykkel. En mobilitetsplan er under utarbeiding for hele området.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.