Korte fakta
-
Arkitekt:
Eggen Arkitekter AS
-
Prosjektperiode:
2011 - 2015
-
Arealforbruk:
8737 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 650 elever og 117 lærere.
Idrettshall: 2400 m2 BTA / 2070 m2 oppvarmet BRA
-
Miljøambisjon:
Energimerke A (Dark green) ,
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Den gamle Åsveien skole ble revet og for . gi plass til den nye. Den skal romme 630 elever og et senter for 20 autistiske barn. I tillegg bygges det en flerbrukshall. Bygget har en åpen planl.sning og kan tilpasses framtidige endringer og sambruk av arealer.Gjennom å organisere bygget i låsbare soner vil lokalene kunne brukes av flere ulike brukergrupper, også på kveldstid. Når den gamle skoletomten ble valgt, var det ikke minst fordi den også skal være et nærmiljøsenter for bydelen. Samlokalisering av skole og flerbrukshall vil gi Byåsen et nytt kultursenter der det vil være aktivitet hele dagen, alle dager i uka.
Til tross for at den nye skolen har et større areal enn den gamle er energibehovet redusert til en fjerdedel. Deler av byggets oppvarmingsbehov dekkes ved å hente bergvarme fra ti geobrønner med en dybde på 200 meter. Det mest markante ved den nye skolen er likevel den utstrakte bruken av tre. Bærende konstruksjoner og innvendige vegger er utført i massivtre og limtre, mens fasaden har fått en kledning av sentvoksende malmfuru. Å velge tre har redusert klimagassutslippet for materialer med over 40 prosent, sammenlignet med en tradisjonell betongkonstruksjon.
Det var byggestart i juli 2013 og skolen ble ferdigstilt i desember 2014. Hallen ble tatt i bruk i februar 2015.
Bård Solem i Eggen Arkiteker har laget en film som viser hele gjennomføringsprosessen for skolen. Se filmen Åsveien skole bygges på 12 minutter (YouTube)
Prosess
Miljømålsettinger ble forankret politisk og i prosjektgruppa i flere faser fra oppstart av arbeidet med ny skole og har vært premissgivende for valg av løsninger. Miljømål ble satt opp i reguleringsplanarbeidet, herunder kan nevnes transport, trafikksikkerhet, ivaretagelse av vegetasjon og energi i ferdig bygg. I planarbeidet ble det satt sammen en tverrfaglig prosjektgruppe med rådgivere, deltagere fra kommunens energigruppe og rådgiver for UU. Energikompetanse fra både arkitekt og folk i driftsfasen var viktig kunnskap for å legge gode føringer for målet om passivhusstandard.
I programmet for Åsveien skole ble det nedfelt at skolen bygges som nærmiljøanlegg for idrett og kultur. I tillegg var det fokus på fleksibilitet og flerbruk av rom: Nærmiljøanlegg reduserer transportbehovet, flerbruk over større deler av døgnet og året gir miljøgevinst i form av å gjøre nytten for flere bygg.
Åsveien skole ble lagt ut som en plan og designkonkurranse. Dette ga kommunen mulighet for å velge det beste prosjektet ut fra en helhetlig og faglig godt begrunnet evaluering av prosjektene. Det ble stilt krav til deltagerne om energikonsept som en del av innleveringen. Kommunens rådgiver for universell utforming, samt Enovas rådgiverteam ble tatt inn i juryarbeidet under evaluering av plan og designkonkurransen.
I etterkant av plan og designkonkurransen ble prosjektet godkjent som et pilotprosjekt i Framtidens Bygg og dette ble et insitamentet for å utvide miljøarbeidet. Prosjektet som vant hadde gode forutsetninger til å oppnå tilfredsstillende resultat i forhold til alle hovedkriteriene: klimatilpasning, energi, materialbruk og transport. Prosjektgruppen som ble ledet av Eggen Arkitekter fikk mandat til å gjennomføre en helhetlig vurdering på materialbruk. Prosjektgruppen som var satt sammen av et helhetlig team, ble også styrket med Trondheim kommunes rådgiverteam for TreByen Trondheim. Prosjektledelsen opplevde det tverrfaglige samarbeidet som positivt for kvaliteten i prosjektet, og at partene dro i samme retning for å nå i mål med et prosjekt som både kunne holdes innenfor budsjett og samtidig ha høye miljømålsettinger.
EggenArkitekterogLøvetannaLandskapsarkitekterble tiltransporterttiltotalentreprenørTeamByggsomovertok ansvaret for gjennomføring av prosjektering og bygging. Trondheim kommune stilte krav til alle leverandørersom blekontrahertommiljøstyringssystemISO14001ellertilsvarende. Gjennomføring av klimagassregnskap og målsetningen om 50% reduksjon i CO2 inngikk som premiss i anbudet.
Resultater etter 2 års drift
Det totale klimagassutslippet til Åsveien Skole er redusert med 18 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen.
Klimagassutslippet for prosjektet etter 2 års drift er beregnet til 19,2 kg CO2-ekv./år/m2. For bygget utgjør dette 207.500 kg CO2-ekv./år.
I tabell 3.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.
Klimagassrapporten kan lastes ned her: I drift Klimagassrapport - Åsveien skole - utarbeidet juni 2018
Økonomi
Åsveien skole er et kommunalt prosjekt og finansiert av kommunale låneopptak. Finansieringsvedtaket var forankret av Bystyret.
Kontraktsummen (totalentreprenør Team Bygg): MNOK 270 inkl. MVA Total investeringskostnad (bevilgning fra Bystyret): MNOK 400 inkl. MVA
Prosjektet har fikk tilsagn om støttemidler fra Enovas program for passivhus
Erfaringer
Erfaringer fra de ulike fasene i prosjektet, fra konsept til ferdigstillelse, viser at det er viktig å legge klimagassvurderinger til grunn så tidlig som mulig hvis høye målsetninger skal oppnås - helst allerede i valg av tomt. Det er også nødvendig med god kunnskap om miljø og klima i alle ledd av organisasjonen, både hos byggherre, blant rådgivere og for de utførende for prosjektet. Tilgang til kunnskap om klimagassregnskap tidlig i prosessen vært avgjørende for utvikling av de metoder som er brukt for valg av materialer. Det er også viktig med vilje til endring i alle ledd av planlegging og utførelse, samt politisk forankring.
Det bør legges inn noe lengre tid til planlegging av et prosjekt med høye miljømål, enn ved et konvensjonelt bygg. Det er viktig å tenke gjennom hvilken entrepriseform som benyttes, samt hvordan klimakrav forankres i kontrakten med utførende. Høye miljømål behøver ikke å øke de totale kostnadene ved prosjektet, men tverrfaglig planlegging fra tidlig i prosjektet må prioriteres. Erfaringen har vist at tidlige valg ga et godt grunnlag for å videreføre bærekraftige løsninger i detaljfasen.
Ved Åsveien skole har byggherre, prosjekterende og totalentreprenør trukket prosjektet i samme retning gjennom strategiske beslutninger. Avgjørende for dette har det vært å ha en godt formulert og forankret visjon.
-
energieffektivitet
/
-
dagslys
/
-
passiv solvarme
/
-
termisk masse
/
Eksponerte, tunge konstruksjoner har evnen til å lagre termisk energi over tid og derigjennom utjevne temperaturen i bygget gjennom døgnet. Dette kan ha stor innvirkning på en bygnings energibruk og brukernes opplevelse av komfort. Materialenes egnethet som termisk masse avhenger av at materialets varmekapasitet og evne til å lede, oppta og avgi varme harmonerer med døgnrytmen. For eksempel er murverk, betong og leire godt egnet som termisk masse.
-
ekstra isolering
/
I Norge er den gjennomsnittlige utetemperaturen over året lavere enn den komforttemperaturen som er ønsket inne. Det er derfor en stor energigevinst å hente i å øke U-verdien på alle omsluttende overflater i et bygg og derigjennom sørge for lavere energitap til omgivelsene.
-
fjernvarme
/
-
varmegjenvinning
/
-
geoenergi
Prosjektet har som energistrategi å minimalisere energibruk i bygget, samtidig som man ivaretar gode dagslysforhold og arbeidsmiljø.
Undervisningsrom og arbeidsplasser er lagt mot nord og vest. Disse rommene krever stabilt arbeidslys og jevn temperatur. Nordvendte rom gjør solavskjerming unødvendig, og man reduserer dermed energibehovet for elektrisk belysning. I prosjektet er det aula, vestibyle og kantine som har et stort volum til passiv utnyttelse av solenergi til oppvarming og avkjøling. Gulv og vegger av betong med stor varmelagringskapasitet bidrar til å absorbere innstrålt solvarme på dagen, og avgi tilsvarende om kvelden og natten.
I all hovedsak er det lagt til grunn bygningsmessige kvaliteter som er bedre enn minstekravene til passivhus definert i Prosjektrapport 42. Dette innebærer at bygget har et minimalt transmisjons og infiltrasjonstap gjennom bygningskroppen.I tillegg til fjernvarme, suppleres det med varmepumpe og energibrønner for å dekke tappevannsbehov, oppvarming og kjøling. Varme fra ventilasjonsluft utnyttes med varmegjenvinnere med god virkningsgrad og lav SFPfaktor.
Evalueringen er gjennomført med simuleringsverktøyet SIMIEN. Beregnet årlig netto energibehov for skolen er 65 kWh/m2.år, mens netto behov for idrettshallen er beregnet til 95 kWh/m2.år. Beregnet årlig behov for levert (kjøpt) energi for skolen er 57 kWh/m2.år, mens det for idrettshallen er beregnet til 159.000 kWh tilsvarende 71 kWh/m2.år.
-
naturnære materialer
Materialer som i liten grad er bearbeidet fra råvare i naturen til ferdig byggeprodukt kalles naturnært. Bearbeidingen foregår med teknologi som er enkel og lett tilgjengelig. For eksempel er trevirke, grus, grov naturstein, leirplater og lett brent tegl naturnære materialer.
Det ble gjennomført klimagassberegninger av ulike konstruksjonsvalg i skisse og forprosjektsfasen. Resultat av disse sammenligningene medførte et tidlig valg om at benytte trekonstruksjoner i størst mulig grad. Beregningene i forprosjektet viste at dette ville redusere klimagassutslippet knyttet til bærekonstruksjoner, dekker og yttertak med 44% i forhold til rene betongkonstruksjoner.
Det ble videre foretatt sammenstilling av ulike materialer og bygningselementer slik som kledningsmaterialer og isolasjonsprodukter for yttervegger, innervegger, yttertak basert på klimagassutslipp og oppfyllelse av sammenlignbare funksjonskrav som lyd og brann.
Eggen Arkitekter AS har jobbet systematisk med klimagassregnskapet parallelt med formidling av erfaringene på kurs og konferanser. Arbeidet har vært et viktig bidrag til utviklingen av Statsbyggs klimagassregnskap.no og veiledere for klimavennlige materialvalg.
Materialbruk i uteanlegget:
- Bruk av norske treslag og norske planter i regnbed
- Bruk av svanemerket trevirke (kebony) i alle trekonstruksjoner
-
fremkommelighet
/
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
-
orienterbarhet
/
Et av kravene i universell utforming er god orienterbarhet for alle mennesker, uavhengig av handicap. Dette innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at syns- og hørselshemmede, og mennesker for øvrig, lett skal kunne orientere seg. Virkemidler kan for eksempel være bevist fargebruk, bruk av høytalere og ledelinjer for blinde.
-
overflater
Skolens uteareal ligger i et sterkt skrånende terreng, men det er lagt vekt på å forbinde de ulike nivåene utendørs med universell tilgjengelige gangveier. Uteanlegget bygger på eksisterende terreng med lite bruk av utendørs trapper. Det legges opp næranlegg ved inngangene som alle barn har lett tilgang til, også de med nedsatt funksjonshemning. Fra parkeringsarealet, som har egne, tilrettelagte HCplasser, er det horisontale forbindelser over til de to hovednivåene i skoleanlegget og flerbrukshallen.
Sentret for barn med autisme:
Dette senteret har egne tilrettelagte innganger knyttet til sitt uteareal og hovedatkomst. Sentret er spesielt tilrettelagt for at denne gruppen med barn skal ha best mulig forhold.
Innvendig:
Innvendig er det lagt vekt på å gi anlegget en entydig organisering av arealer langs trafikkårer. Bevisst materialbruk forsterker dette grepet og gir naturlige ledelinjer. Bygget er planlagt slik at det sikrer god fremkommelighet, og det er i alt tre heiser, alle lokalisert i tilknytning til de sentrale trappene.
-
fortetting
/
-
reduksjon av parkeringsdekning
/
-
støyskjerming
Regulering:
Krav om minimum uteoppholdsareal og byggegrenser stiller krav om kompakt bygningsmasse. Parkeringsareal er redusert, effektiv inn og utkjøring til hovedparkering med gangavstand til innganger. Krav om bevaring av eksisterende bøketrær.
Programmering:
Skolene skal også være et nærmiljøanlegg. Det er politisk besluttet at skolene bygges ut med flerbrukshaller, lag fra tre barneskolekretsen sogner til denne hallen. Korps og foreningen i nærmiljøet skal også kunne benytte bygget på kvelder og helger. Den kommunale kulturskolen vil ha undervisning her for barn i nærmiljøet.
Skisseprosjekt:
Etter plan- og designkonkurransen og brukerprosess ble det gjennomført en ny analyse av hvordan trafikkarealer kunne effektiviseres sett i forhold til den løsningen som lå på bordet, det ble også gjort noen vurderinger av romprogram. Eksempelvis ble det da stilt krav om at hele plan 2 skulle være ren sone slik at dobbel korridor ved idrettsgarderobene kunne reduseres til en. Skolen er sonedelt i forhold til ventilasjonsanlegg og låssystemer, slik at de delene som ikke benyttes kan låses av og nattsenkes. Personalrom, musikkrom, aula og sambrukskontorer, samt hall er lagt til vestibyleområdet for sambruk dag og kveld.
Prosjektet er plassert på tomtens nordre del for å skjerme mot nordavinden og skape lunere uteareal mot sør. Flerbrukshallen er plassert mot Byåsveien for bl.a. å skjerme mot støy og nærhet til kollektivtrafikk. Adkomst og parkering er plassert mot Breidablikkveien for å gi avstand til utearealer og gi en buffersone mellom uteareal og trafikk.
-
kollektivtrafikk
/
Reduksjon av utslipp fra veitrafikk er et viktig nasjonalt mål både på grunn av helseeffekter ved bedret luftkvalitet i byene og lavere klimagassutslipp. En forutsetning for å nå dette målet er at en økt andel av de private reisene gjøres med kollektive transportformer som generelt har lavere miljøbelastning per passasjer enn privatbilisme. Kollektivtrafikk kan redusere behovet for av arealressurser til parkering og økt veikapasitet.
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
I mange byområder fra slutten av forrige århundre har fremkommelighet for biler vært prioritert i planleggingen. Dette har ofte ført til at disse områdene har blitt vanskelige å ferdes i for fotgjengere og syklister. I moderne miljøplanlegging snakker en gjerne om å vende transportplanleggingen slik at tilrettelegging for syklister og fotgjengere prioriteres først, deretter kollektivtransport og til sist for privatbilisme. Dette innebærer for eksempel å sørge for gode forhold for sykkelparkering og skape trygge, sammenhengende sykkel- og gangveier.
-
utvikling av knutepunkter
Tomtevalg:
Eksisterende tomt ble valgt, selv om dette førte til en lengre byggeprosess og ulemper med to flyttinger for brukerne. Åsveien skole og flerbrukshall ligger sentralt i skolekretsen og flerbrukshallens nedslagsfelt. Dette reduserer behovet for transport. Anlegget ligger også tett opp til to kryssende kollektivruter som gir god forbindelse for tilreisende
Regulering:
Reduksjon av parkeringsplasser for ansatte, mye sykkelparkering og trafikksikre adkomster for gående. Hallen er lagt opp mot hovedveien som skydd for skolegården. Parkeringen er lagt så langt unna innganger som mulig, innenfor krav i forhold til UU. Trafikksikre adkomster til skolen slik at barn slipper å krysse trafikk inn til skolen, drift og renovasjon er derfor lagt til baksiden av skolen. Hovedadkomst til byggeplassen er lagt fra en av hovedgatene. Dette reduserer behovet for transport inn i mindre boligater.
Prosjektet:
Sykkelparkering lagt under tak og plassert langs alle adkomster til skolen. Desentraliserte innganger med sykkelparkeringsplasser under tak gjøre det mer attraktivt å sykle. Det ble tilrettelagt for adkomst til hallen direkte fra bussholdeplass i tillegg til fra skolegård, mens parkering skjer noe lengre unna inngangen. Fordi skolen ligger inntil to kollektivårer med tette avganger vil det være god anledning for brukerne til å benytte kollektivtransport.
P-plass tilrettelegges for lading av elbiler.
-
regnbed
/
-
oppsamling av regnvann
/
-
overvannshåndtering
Bygningen er organisert med undervisningsarealer mot nord som gir lite solinnstråling og reduserer behovet for solskjerming og bruk av kunstig belysning ved avblending.
Overvannshåndtering, regnbed:
Overflatevannet fra skolegård og tak fordrøyes via et regnbed i skolegården. Vann fra takene ledes via ledningsnett under bakken til bedet. Det bygges samtidig en backup løsning for vinter for overflatevannet fra tak. Regnbedet med vannet skal bli et synlig og positivt miljøtiltak for skolegården med robuste løsninger som tåler at barna leker her.
Regnbedet strekker seg over flere nivå og ender opp i en lekedam på nederste nivå av skolegården. Det ligger samtidig som en buffer mellom skolegården og trafikkarealene. Fordrøyningsanlegget med regnbedet skal bestå av både plantefelt og lekeområder. Lekeområdene mot skolegården er utført med faste dekker hvor vannet blir liggende som grunne vannspeil i skolegården på inntil 10 cm. Plantefeltet opparbeides som en grønn buffer som skiller parkeringen fra skolegården.
-
klimaregnskap
/
-
klimafotavtrykk
Det er utført klimagassregnskap som en integrert del av prosjekteringen. Regnskapet har vært utført i henhold til FutureBuilt og Framtidens Bygg’s retningslinjer, inndelt i fokusområdene ”materialbruk”, ”energibruk” og ”transport”. Alle fokusområdene er sett i et livsløpsperspektiv for bygget på 60 år. Materialer regnes fra produksjon til avhending, inkludert transport til byggeplass og vedlikehold i 60 år. Store reduksjoner er oppnådd på områdene energibruk og materialbruk.
En interessant betraktning med hensyn til transport er å sammenligne klimagassavtrykket for flerbrukshallen på Åsveien med flerbrukshallen på Lisleby i Fredrikstad. Også Lisleby flerbrukshall er et pilotprosjekt i Framtidens Bygg og har utført klimagassberegninger. Det viser seg at betydningen av transportdelen er vesentlig høyere i Fredrikstad, og i så stor grad at det har påvirket hele miljøstrategien i prosjektet. I Fredrikstad har transport vært hovedfokus, men i Åsveiens tilfelle har det vært lite å hente. Forklaringen henger sammen med de lokale reisevanene men sannsynligvis i enda større grad med størrelsen på opplandet som flerbrukshallen betjener. Når reiseveien overstiger en viss lengde vil brukerne mye oftere velge å kjøre bil. Prosjektet vil rapportere mobilitetsundersøkelser etter 2 års drift, og mer det vil gi mer innsikt i problemstillingen.
Se ”Mer informasjon” for vedlegg til prosjektoppslaget.
