Korte fakta
-
Arkitekt:
HRTB Arkitekter AS MNAL
-
Prosjektperiode:
2007 - 2014
-
Arealforbruk:
13 071 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 473 brukere.
-
Miljøambisjon:
Energimerke B (Mørk grønn) ,
Lavenergibygg (NS3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Kristiansand Eiendom har gjennomført en rehabilitering av Rådhuskvartalet på Øvre torg i kvadraturen i Kristiansand sentrum og bygget opp et nytt administrasjonssenter for kommunen.
Prosjektets overordnede mål har vært å etablere et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for å samle og effektivisere administrasjonen og bedre tilgjengeligheten for innbyggerne i Kristiansand kommune.
Rådhuskvartalets kulturminneverdi har lenge vært akseptert, og deler av kvartalet var regulert til bevaring. Det var en overordnet forutsetning at Brannstasjonen med Branntårnet og de øvrige fasadene mot Øvre torv ble bevart. Etablering av gjennomgående underetasje i hele kvartalet nødvendiggjorde utgraving og refundamentering av eksisterende konstruksjoner, avstivning av Branntårnet og sikring av fasadene mot Øvre torv, samt fundamentering for nytt konstruksjonssystem.
Prosjektet omfatter transformasjon av bygninger både fra begynnelsen av 1900-tallet og ”Fevenn”-bygget fra 1970-tallet, samt nybygg langs Tollbodgaten og i kvartalets indre der deler av bygningene er revet og erstattet med nybygg. Prosjektet er utviklet i et konstruktivt samspill med Byantikvaren i Kristiansand og Fylkeskonservatoren i Vest-Agder.
Hovedinngangen fra Øvre Torg ligger i Brannvakta og leder inn til kvartalets gårdsrom som er transformert til et overdekket, offentlig atrium med åpne gallerier, et åpent amfi som leder ned til møteromspoolen i underetasjen og det historiefortellende Branntårnet.
Rådhuskvartalet rommer om lag 430 arbeidsplasser, og det er lagt stor vekt på å oppnå gode arbeidsforhold som både kan tilfredsstille dagens og morgendagens behov og krav.
Kommunens datasentral er etablert i det nye kvartalet.
9 600 av de totalt 15 200 (inkl. åpen areal) kvadratmeterne er nybygg. De resterende 5 600 kvadratmeterne er rehabilitering av det gamle Fædrelandsvennen-bygget.
Prosess
Kristiansand kommune hadde store deler av sin administrasjon samlet i Rådhuskvartalet, som har vært et senter for kommunens administrasjon over lang tid. Lokalene fremstod imidlertid som lite egnet, med dårlig inneklima, ikke tilpasset universell utforming og lite arealeffektivt.
I 2007 inngikk kommunens eiendomsselskap Kristiansand Eiendom kontrakt med arbeidsfellesskapet Kruse Strømme, bestående av Kruse Smith Entreprenør AS og Kaspar Strømme AS.
Byggeprosjektet er gjennomført etter en samspillsmodell hvor entreprenører og rådgivere er kontrahert etter utlyst offentlig anbudskonkurranse. Totalt areal for Rådhuskvartalet er 14 300 m2 BTA.
Kontorbygget var planlagt ferdigstilt i desember 2013, og ble tatt i bruk i februar 2014.
Resultater etter 2 års drift
Det totale klimagassutslippet til Rådhuskvartalet er redusert med 46 % for ferdigstilt bygg i drift,sammenlignet med referanseberegningen.
Klimagassutslippet for prosjektet etter 2 års drift er beregnet til 28,1 kg CO2 -ekv./år/m2 . For bygget utgjør dette 367.295 kg CO2 -ekv./år.
I tabell 3.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.
Klimagassrapporten kan lastes ned her: I drift Klimagassrapport -Rådhuskvartalet - oppgradering - utarbeidet juni 2018
Økonomi
Den totale byggekostnaden er beregnet til ca. 387 MNOK eks. mva.
Merkostnaden for økt energistandard i forhold til kravene i TEK 10, er beregnet til 16,3 MNOK.
Prosjektet fikk 5,8 MNOK i støtte fra Enova.
Erfaringer
Byggeprosjektet har oppnådd 50,01 % reduksjon av klimagassutslipp i forhold til referansebygget. Klimagassregnskapet omfatter materialbruk, stasjonær energi i bruk og transport i bruk. Selv om prosjektet nådde 50 %-grensen for reduksjon ville en tidligere oppstart av klimagassregnskapet kunne påvirket materialvalgene ytterligere og gitt enda større reduksjoner for materialdelen, da denne modulen ga den minste reduksjonen sammenlignet med transport og energi.
-
fjernvarme
/
-
vannbåren oppvarming
/
-
tett bygningskropp
/
Et tiltak for å spare energi på luftfukting, oppvarming og kjøling er å sørge for en tett bygningskropp, slik at uteklima og inneklima i en bygning er godt adskilt. En tett bygningskropp er en forutsetning for passivhuset der en ønsker en å kunne få til temperaturutveksling mellom luft som går inn i bygget og luft som går ut av bygget.
-
varmegjenvinning
Bygget har i alt 16 ventilasjonssystemer. Oppdelingen er valgt ut fra driftstid, fasadeorientering og bruksområde, slik at ventilasjon best mulig kan tilpasses behovet. Ventilasjon av arealene har høy grad av behovsstyring. Det er valgt gjennomprøvde og robuste løsninger som virker. Virkningsgrad for varmegjenvinner er 83 %, og spesifikk vifteeffekt: SFP < 2,0 kW/(m3/s).
Varmebehovet dekkes i sin helhet av vannbåren varme. Grunnlasten er basert på gjenvunnet varme fra kommunens datasentral. Datasentralen kjøles med levert fjernkjøling (sjøvann fra byfjorden), men kjølemaskiner overtar når det er behov for varme i bygget, og kondensatorvarmen vil dekke varmebehovet. Det legges også frem undersentral for fjernvarme.
Alle hovedforbrukere av energi har separat energimåling som er overført til kommunens energioppfølgingssystem (EOS).
Det er lagt opp til gode styresystemer for lys som regulerer i forhold til tilstedeværelse og dagslys. Moderne energieffektive armaturer, med innslag av LED, er anvendt.
Reduksjon i klimagassutslipp fra energibruk er 54,11 % for fasen «som bygget» i forhold til referansebygget.
Fasader:
De verneverdige fasadene mot Øvre torg består av frilagt tegl i Brannvakta og både pusset og frilagt tegl i Rådhusgata 20a og b. Det ble sendt prøver av teglstein til SINTEF i Trondheim for testing av frostsikkerhet. Undersøkelsene viste at det var ulik kvalitet på teglsteinen på de ulike byggene; i Brannvakta var teglsteinen frostbestandig, mens dette ikke var tilfellet i Rådhusgata 20A og B. Dette medførte ulik isoleringstykkelse i innvendig påforing for de forskjellige byggene: 150mm isolasjon i Brannvakta og 50mm isolasjon i Rådhusgata 20a og b. Det ble brukt diffusjonssperre med variabel fuktgjennomgang på innside av isolasjon. Ved vindussmygene ble det valgt 10 mm isolasjon med ekstremt lav varmeledningsevne, Aerogel "Spaceloft» (se link under Bibliografi).
Innvendig side av eksisterende teglfasader ble refuget med ny kalkmørtel før innvendig påforing ble satt opp. Utvendig måtte store deler av den eksisterende pussen skiftes ut.
De teglflisbelagte betongelementene i fasaden i gamle Fædrelandsvennen-bygget ble etterisolert og kledd med granittsteinplater.
I de nye fasadene mot Tollbodgata er det brukt tegl, med vindussmyg i granitt.
Det har vært et tett samarbeid mellom bygningsfysikker, arkitekt og rådgiver for energi for å finne sikre løsninger for etterisolering av fasader og å eliminere kuldebroer og oppnå god lufttetthet. Kuldebroer er redusert ved å isolere betongkonstruksjonene og gjennomføringer i fasader er unngått i størst mulig grad. Det er benyttet mansjetter i gjennomføringer. Det er anvendt dobbel vindtetting med overlapp hvor alle skjøter tapes.
For oppfyllelse av minstekravet til U-verdier er det utarbeidet løsninger så langt det er mulig og forenlig med antikvariske hensyn. Med de valgte løsningene, er gjennomsnittlig
U-verdi fasader = 0,21 W/m2K, som er noe høyere enn minstekravet (0,18 W/m2K). Dette er kompensert gjennom andre tiltak der det er valgt gode løsninger og lav U-verdi.
Gjennomsnittlig U-verdi for takvinduer i skråtak og vinduer/ytterdører i fasade er U= 1,20 W/m2K. Tak er isolert med 350 mm isolasjon.
Branntårn:
Det 25 meter høye branntårnet ble oppført i 1894 og veier 565 tonn. For å sikre at tårnet ikke ville velte i løpet av byggeperioden, ble det gamle steinfundamentet forsterket med betong og gjennomgående ståldragere, som igjen hvilte på stålkjernepæler. For å ha kontroll på setninger ble det etablert jekker på hver pæl. Under byggetiden ble det også etablert en stålramme rundt tårnet for å ta opp horisontalkrefter.
Tårnet står nå på 16 stålkjernepæler som går 30 meter ned til fjell. Pælene er behold synlig og tilgjengelig, slik at det er mulig for de besøkende å se hvordan tårnet bæres fra undersiden.
Ytterligere tiltak:
I nybygget er det plasstøpt betong (lavkarbon) i dekker, vegger, søyler og brystninger. Innvendig i det sentrale atriet er det synlig betongoverflater kombinert med glassfronter med eikeomramning inn mot de åpne galleriene. Gulvet i plan 1 og plan U er slipt betong, mens det ligger industriparkett av eik på galleriene og i hovedtrapp.
Takkonstruksjonen er i stål og tre.
Konstruksjon og gjenbruk:
Det er brukt lavkarbonbetong for å bidra til klimagassreduksjon. Gjenbruk av konstruksjoner og fasader bidrar ytterligere til redusert klimagassutslipp fra materialbruk. Reduksjon i klimagassutslipp fra materialbruk er 34,3 % for fasen «som bygget» i forhold til referansebygget.
Sorteringsgraden på avfall er på hele 94%. Rivingsarbeider er med på å gjøre tallet såpass høyt, men dersom rivingsavfall holdes utenfor regnestykket blir likevel sorteringsgraden på hele 87 %.
-
bildeling
/
-
fortetting
/
-
kollektivtrafikk
/
Reduksjon av utslipp fra veitrafikk er et viktig nasjonalt mål både på grunn av helseeffekter ved bedret luftkvalitet i byene og lavere klimagassutslipp. En forutsetning for å nå dette målet er at en økt andel av de private reisene gjøres med kollektive transportformer som generelt har lavere miljøbelastning per passasjer enn privatbilisme. Kollektivtrafikk kan redusere behovet for av arealressurser til parkering og økt veikapasitet.
-
styrking av sentrum
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
I mange byområder fra slutten av forrige århundre har fremkommelighet for biler vært prioritert i planleggingen. Dette har ofte ført til at disse områdene har blitt vanskelige å ferdes i for fotgjengere og syklister. I moderne miljøplanlegging snakker en gjerne om å vende transportplanleggingen slik at tilrettelegging for syklister og fotgjengere prioriteres først, deretter kollektivtransport og til sist for privatbilisme. Dette innebærer for eksempel å sørge for gode forhold for sykkelparkering og skape trygge, sammenhengende sykkel- og gangveier.
Rådhuskvartalet ligger midt i Kristiansand sentrum og har kollektivtilbud i umiddelbar nærhet. Det er tilrettelagt for sykkelparkering i og utenfor bygget med i alt ca 230 plasser. Kommunen har el- og hybridbiler for tjenestebruk, og har innkjøpt flere el-sykler til disposisjon for ansatte. Det er også tilrettelagt med garderober og dusjer for syklister.
Rådhuskvartalet er planlagt og tilrettelagt ut i fra kravene om universell utforming i TEK 10. Utvendig er det flatt terreng rundt hele kvartalet. Eksisterende gulvnivå i Brannvakta med trinnfri overgang til Øvre torg la premissene for kvartalets gulvnivå i plan 1.
Tilgjengelighet til alle nivå tross ulike etasjehøyder i nybygg og det rehabiliterte Fædrelandsvennen-bygget (Rådhusgata 16), ble løst gjennom plassering og utforming av hovedtrapp og heiser.