Foto: NAL.

Fra universell utforming til inkluderende arkitektur

Tekst Dagny Marie Bakke Sist oppdatert 19.11.2018
Tidligere i november hold Dagny Marie Bakke, arkitekt og prosjektleder for kursvirksomheten i NAL, et innlegg på The Universal Design and Higher Education in Transformation Congress i Dublin. Dette er en bearbeidet versjon av foredraget hennes, NAL's work on Universal Design. Architect and architecture - shaping attitudes towards universal design.

Det er ikke lenger ramper, håndlister, snusirkler det handler om når man snakker om universell utforming.  I dag er målet å planlegge for et inkluderende samfunn som skaper god arkitektur og et godt liv for alle.

Norske arkitekters landsforbund besluttet i 2004 å gjøre Universell utforming til et satsningsområde. Målsettingen var å unngå dårlig tilrettelegging for universell utforming på grunn av manglende kunnskap eller informasjon, og i handlingsplanen ble arkitektenes sentrale funksjon som rådgivere i byggesaker vektlagt. Arkitekten er en av de viktigste bidragsyterne til samfunnets målsetting om et åpnere og mer tilgjengelig samfunn for alle.

Universell utforming ble på denne tiden forankret i den nye plan- og bygningsloven og ble dermed en del av det prosjekteringsgrunnlag som arkitekter og planleggere må forholde seg til.

NALs akademi, som ble opprettet i 1985 for å dekke arkitektens behov for faglig etterutdanning og personlig utvikling, besluttet derfor å gjennomføre en seminarserie med bred innføring i ulike aspekter ved universell utforming.  Det ble også da ansett som relevant å se universell utforming i et bærekraftperspektiv med tanke på livsløpsplanlegging, materialvalg og bedre inneklima.

Strategi for universell utforming
I 2008 vedtok NAL’s styre «Strategi for universell utforming», hvor det fastslås både bransjens og organisasjonens ansvar for å oppnå universell utforming. Den går også videre og sier at det langsiktige måtet er å bidra til at inkluderende design blir en tenkemåte, og fastslår feltene NAL skal arbeide med universell utforming på, hvor kurs og seminarer, informasjon gjennom tidsskrifter, og prosjektdatabasen er noe av det viktigste.

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne og visjonen om et universelt utformet Norge innen 2025, ble utformet under Jens Stoltenbergs regjering (2009 – 2013). Disse planene utløste en rekke tilskudd som gjorde NAL i stand til å intensivere sitt arbeid på flere felter, og det kom tilskudd fra ulike offentlige instanser, som Informasjonsprogrammet for universell utforming i byggsektoren, Barne- og likestillingsdepartementet og Husbanken.

Utviklingen av kursene
I de første årene, fra 2008 og frem mot 2015, arrangerte NAL for det meste heldagskurs om universell utforming, med tema knyttet til skolebygg, kulturhus, boliger osv. I årene etter 2015 har tematikken i større grad blitt integrert i kurs hvor hovedtema har vært et annet. I forbindelse med flere av kursene har vi problematisert de samme temaene i artikler og intervjuer på våre nettsider. I 2014 begynte vi å strømme kursene og vi produserte også noen spesialutviklede nettkurs om universell utforming. Spesielt må nevnes; Arkitektoniske virkemidler i orientering og veifinning, Grønn materialbruk og forbildeprosjektet Gvepseborg.

Fra å dreie seg om ramper, håndlister, snusirkler og konkrete løsninger i boliger, publikumsbygg og offentlige rom valgte vi etter hvert å definere universell utforming videre til å dreie seg om materialbruk som bidrar til helse, til betydningen av dagslys generelt og i skolebygg spesielt. Etter hvert, og spesielt i forbindelse med opprettelsen av Bylivsenteret, har vi begynt å se mer overordnet på problematikken; Hvordan kan vi planlegge for å skape mer inkluderende samfunn? Universell utforming har blitt til målet om god arkitektur og planlegging for et godt liv for alle.

Målgrupper og interessen for kursene
Kursene med høyest deltakerantall, er de som omhandler uteområder, planlegging, skoler og nye tekniske forskrifter. Deltakerne har for det meste vært fra arkitekt- og prosjekteringsbransjen, men også offentlig ansatte utgjorde en stor andel før kommunene fikk egen opplæring. Kurs som presenterer prosjekter det er stor interesse rundt, trekker alltid folk. Det gjelder særlig kurset «Universell utforming i arkitekturen» der vi hadde presentasjon av De Danske Handicapforbunds nye bygg utenfor København. Universell utforming i eksisterende bygg har vært et annet aktuelt emne.

I dag er interessen for temaet inkluderende arkitektur økende. I flere kurs har team vært planlegging for helse og gode løsninger i lokalsamfunnet, samlokalisering av funksjoner, sambruk av lokaler og lignende.

Noen av aktivitetene knyttet til universell utforming som NAL har gjennomført:

  • Universell utforming er i dag et av mange kriterier i Norske arkitektkonkurranser. Omfanget varierer i noen grad, avhengig av hvilken type konkurranse det gjelder.
  • Prosjektdatabasen presenterer moderne, norsk, miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling. Prosjektene spenner vidt i skala, funksjon og kompleksitet, men felles for prosjektene er at de har kommet lengre enn dagens praksis innenfor ett eller flere miljøtema. Universell utforming er et av disse temaene.
  • Kompetanseplan for universell utforming (2912). NAL deltok i utarbeidelsen av planen og satt i styringsgruppen sammen med Direktoratet for byggkvalitet, Tekna, Arkitektbedriftene og en prosjekterende arkitekt. Planen beskriver kunnskap som er nødvendig for å oppnå universell utforming av bygninger og uteområder. Kan brukes både ved planlegging og utførelse av prosjekter. Den inneholder sjekklister og beskriver ansvar.
  • Internasjonalt møte i UiA (International Union of Architects) ble holdt i Oslo i 2010 der NAL var vertskap og tema var accessible architecture.
  • Fagkoordinator for universell utforming i NAL fra 2004 – 2013. I denne perioden hadde NAL en person som brukte en del av en stilling dedikert til arbeidet med å fremme universell utforming.
  • Spørreundersøkelser – kartlegging av arkitekters holdninger til universell utforming: Kvantitativ spørreundersøkelse (2013) hvor formålet var å kartlegge erfaringer med TEK 10 i praksis som innspill til videre utvikling av teknisk forskrift. 60 prosent mente at kravene til universell utforming var for strenge. 19 prosent mente de ikke var for strenge. Overraskende mange, nærmere 80 prosent, var enige i at universell utforming løser seg til slutt og man trenger ikke tenke på det.
    Kvalitativ undersøkelse (2016): Funnene i undersøkelsen viser at arkitektenes holdninger til universell utforming ikke endret seg mye siden 2013. Ved å velge en kvalitativ tilnærming i denne siste undersøkelsen har vi fått langt flere utdypende synspunkter og vurderinger enn i undersøkelsen fra 2013.

Planlagte aktiviteter knyttet til kurs og kompetanse:

  • Befaring til forskningslaboratoriet for universell utforming på NTNU Gjøvik. NAL har en samarbeidsavtale med Deltasenteret i perioden fra 2018 – 2021, hvor de gir støtte til utvikling av kurs og kompetanse samt enkelte prosjekter.
  • Kurs og artikler. Universell utforming og inkluderende arkitektur som deltema på kurs med andre hovedtema.
  • Nytt kompetanseutviklingsprogram i samarbeid med Bufdir/Deltasenteret: Et systematisk etterutdanningsprogram som inneholder en kombinasjon av kurs, befaring og verksted med oppfølging. Oppstart våren 2019.