Framsenteret har base i Tromsø og består av rundt 500 forskere fra 20 institusjoner som driver tverrfaglig forskning mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap. Utvidelsen skal tilfredstille passivhusnivå og prosjektet inngår som pilotprosjekt i Framtidens bygg.
Korte fakta
-
Arkitekt:
pka Arkitekter
-
Interiørarkitekt:
Rambøll Norge AS
-
Landskapsarkitekt:
Rambøll Norge AS
-
Arealforbruk:
7 475 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 230 årsverk.
-
Miljøambisjon:
Energimerke A (Dark green) ,
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Statsbygg har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) å prosjektere en utvidelse av Polarmiljøsenteret i Tromsø, nå Framsenteret. Senteret har vært lokalisert i Tromsø siden 1998 og er Norges samlingspunkt for forskning, miljøovervåkning og rådgivning i polarområdene og i Barentsregionen. Utvikling og etablering av et senter for klima og miljø i regi av Miljøverndepartementet fører til en utvidelse av virksomheten ved senteret. Eksisterende bygningsmasse ved Strandvegen må utvides for å få plass til det økende antallet institusjoner og ansatte.
I tillegg til kontor- og møteromsfunksjoner rommer utvidelsen tildels avanserte laboratoriefunksjoner. Totalt nettoareal for laboratorier i utvidelsen blir ca 1100m2. I dagens bygg, som ble tatt i bruk i 1998, er det lokalisert 9 institusjoner. I forbindelse med utvidelsen skal det knyttes ytterligere 10 institusjoner til senteret. Antall nye arbeidsplasser er ca 230. Totalt funksjonsareal for utvidelsen blir ca 7350m2. I tillegg innebefatter prosjektet nødvendig ombygging av eksisterende lokaler i forbindele med omorganiseringen.
Det skal opparbeides park på arealene mellom Framsenteret og Polaria og Mack i nord. Parken skal sees som en del av et sammenhengende byrom på tvers av Strandvegen - fra Kunstforeningen i vest og helt ned til sjøen i øst.
Prosjektet har strenge miljøkrav og miljømål. I tillegg til ambisiøs målsetting om årlig energibruk har prosjektet målsettinger for klimagassutslipp og miljøriktig material og produktvalg. Siden bygningen har en relativt stor mengde laboriatorier vil dette by på ekstra utfordringer.
Det legges opp til en bebyggelsesstruktur i prinsippet som eksisterende struktur, men med noen grep som vil være med å forbedre klimaet i området. Dette gjelder spesielt tiltak som vil bremse den kraftige nord-sydgående vinden i området.
Status / klimagassregnskap
Pr. oktober 2018 er byggetrinn 2 av Fremsentert tatt i bruk. Klimagassregnskap er ikke foretatt siden prosjektet ikke var realisert da Fremtidens bygg ble avsluttet.
Økonomi
Prosjektet benyttet LCC-analyser aktivt som beslutningsunderlag for valg av materialer/løsninger. I tidligfase har Statsbygg selv utført LCC-analyse i forhold til valg av energiambisjon, mål for energibruk i prosjektet. Estimert merkostnad entreprisekost for passivhus basert på forprosjektet er 3-5%, men passivhus er vurdert som kostnadsbesparende i forhold til TEK10 i et livsløpsperspektiv der drift og vedlikehold er inkludert.
Hovedenergisystemet baserer seg på vann-vann varmepumpe, som henter energi fra sjøvann. Fjernvarme skal brukes som spisslast.
Bygget skal prosjekteres for å oppnå passivhusnivå for kontor/laboratorie-delen. Lysgården som skal binde Fram 1 og Fram 2 sammen prosjekteres og bygges etter TEK10 -5%. Framsenteret skal bygges med et maksimalt totalt netto teoretisk beregnet energibehov på 67 kWh/m² under forutsetning av å være et kontorbygg i normert uteklima. Bygget skal tilfredsstille energimerke A grønn iht. Energimerkeordningen. Energitiltaksmetoden skal benyttes, men uten mulighet for å kunne omfordele mellom transmisjonstap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap. Andre miljøtiltak mht. energi er:
• SFP faktor for kontordel på 1,5, for laboratorier og kjøkken på 2,0
• Energieffektiv heis
• Energi fra kjøleanlegg og serverrom gjenvinnes til oppvarming av bygning
• Fri-kjøling av serverrom med varmepumpe, kollektor i sjøen
Materialene skal være solide, eldes med verdighet og være enkle å drifte og vedlikeholde. For faste produkter som skal benyttes i dette prosjektet, stiller Statsbygg krav til miljødokumentasjon. Det innhentes EPD (Environmental Product Declaration) for minst 15 bygningsprodukter brukt i stort omfang, og det velges overflatematerialer som er dokumentert lavemitterende. Tekniske løsninger og materialvalg skal bidra til reduksjon av ressursforbruk under produksjon og drift. Andre elementer som legges til grunn for valg av materialer er: Refleks, sklisikkerhet, trillbarhet, taktilitet, emisjon, renhold mm.
-
havnivåtilpasning
/
-
overvannshåndtering
Klimaet er i forandring og det må påregnes en større klimabelastning. Dette prosjektet stiller spesielle krav om at alle løsninger, detaljer og materialer som brukes er tilpasset større vindbelastning, økte slagregnbelastning og store snølaster. I tillegg vil det være fare for en større belasting av UV lys i de kommende årene, noe som bidrar til forringelse av materialer. Dårlig klimatilpassete bygg kjennes ved at skader oppstår hyppigere og at materialer må skiftes ut mer regelmessig og før den forvente levetiden tar slutt. Forventet havnivåstigning vil også påvirke bygget som ligger i vannkanten. Både Fram 1 og Fram 2 skal sikres mot flom 90 cm over dagens gulvnivå. Viktige elementer i forhold til klimatilpasning som skal ivaretas i dette prosjektet er:
• God vanntetting, 2 trinns tetting av alle konstruksjoner
• Gode beslagsløsninger og unngå avrenning langs fasader eller ansamlinger
• Gode fallforhold på tak, minst 1:40 og helst bedre enn det.
• Beskyttelse av takfolier mot UV lys
• Meget god avrenning i renner og mellom overlys
• Sikring av sluk mot eventuelt stengsel
• Enkelt tilgang til tak og områder som krever tilsyn
• Unngå plasser med snø ansamling
• Vanntett inn mot grunn og gode løsninger for drenering
• God kontroll på utførelse med hensyn til byggfukt for å unngå senere skader
• Fram1 og Fram 2 sikres mot springflo, økning av havnivå. Tekniske anlegg i nederste etasje legges i taket.
I detaljprosjektet skal det utarbeides detaljer og løsninger for de mest kritiske områder. Det er nødvendig at alle detaljer kontrolleres i forhold til bygningsfysikk, det vil si varme, luft og fukt. I tillegg skal detaljene kvalitetssikres med hensyn til energikonseptet og kuldebroregnskapet.
Arealbruk er et eget tema i prosjektet for å oppnå miljømålene. Det har vært gjennomført særmøter med Arkitekt, brukere og rådgiver i miljø (RIM) med fokus på kontorceller og landskap. Hensikten har blant annet vært å redusere innerveggs-arealene. Det har vært stort fokus på sambruk, fellesarealer og fellesfunksjoner i prosjekteringen får å redusere arealene og øke bruk og belastning, slik at “tomme” arealer unngås. Man har valgt å benytte lysgården mellom Fram 1 og Fram 2 som vertikal føringsvei for ventilasjonsluft slik at sjakareal i nybygget Fram 2 kan reduseres.
Prosjektet er en utvidelse av et eksisterende anlegg. Tiltakene knyttet til transport begrenser seg derfor til å legge til rette for bruk av sykkel og el-bil. På tross av at prosjektet skal romme 230 nye arbeidsplasser, og reguleringsplanen tillater 50 nye parkeringsplasser, så øker ikke antall parkeringsplasser for vanlig biltransport. Derimot legges det opp til 200 sykkelparkeringsplasser og omkledningsrom. Anlegget ligger sentralt slik at bruk av kollektivtransport er attraktivt. Tromsø kommune er en del av avtalen om Framtidens Bygg og har til hensikt å legge til rette for økt/forbedret kollektivtransport. Prosjektet har til hensikt å gjennomføre en mobilitetskartlegging som en del av detaljprosjektet.
-
fremkommelighet
/
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
-
luftkvalitet
/
-
lydforhold
/
-
orienterbarhet
Et av kravene i universell utforming er god orienterbarhet for alle mennesker, uavhengig av handicap. Dette innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at syns- og hørselshemmede, og mennesker for øvrig, lett skal kunne orientere seg. Virkemidler kan for eksempel være bevist fargebruk, bruk av høytalere og ledelinjer for blinde.
I Fram 2 (utvidelsen av Framsenteret) er det lagt til rette for enkel og intuitiv veifinning, god orienterbarhet, likeverdig og effektiv sirkulasjon, trinnfrihet, arealtilgang og korte avstander mellom funksjoner. Det er også tilrettelagt for sikker evakuering for personer med funksjonsnedsettelse.
Godt synlig inngangsparti, ny felles adkomst, lysgård som felles adkomstpunkt til Fram 1 og Fram 2, tydelige gangforbindelser mellom byggene og virksomhetene, likeverdig og synlig plassering av trapp og heis, fargevalg og skilting som bidrar til god orientering.
Trinnfri adkomst til alle byggets funksjoner via heiser i lysgård (utformes iht. krav i TEK10). Universell tilgjengelig, planfri forbindelse uten bruk av heis mellom etasjene i Fram 1 og Fram 2. Minimumsbredde på 1.5 meter i korridorene, team- og pauseplasser innlemmes i korridorsoner og bidrar til økt fremkommelighet. Universell utforming implementeres i alle utearealer.
Akustiske og ventilasjonstekniske løsninger er innarbeidet for å gi god brukbarhet til arbeids- og fellesområder.
Materialbruk har vært nøye gjennomgått for i størst mulig grad å unngå bruk av allergifremkallende stoffer. Valg av lavemitterende materialer er vektlagt.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.
Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene.