Faksimile fra Budstikka.no 9. april 2019. Bildet som Budstikka valgte å trykke er det nye forslaget, og viser således det vi mener er hensynsløs bevaring.

Hensynsfull bevaring

Tekst Fagsjef Camilla Moneta og president Gisle Løkken, Norske arkitekters landsforbund Sist oppdatert 10.04.2019
Når alt forandrer seg stadig raskere er det viktig at noe av det beste i våre omgivelser tas vare på med respekt og verdighet.

Dette debattinnlegget ble publisert i Budstikka 9. april 2019.


I fremtiden skal vi i større grad enn i dag bevare, renovere og noen ganger omdanne eksisterende bygninger – fremfor å sanere og bygge nytt.

Rehabilitering av det eksisterende gir et langt bedre miljø- og klimaregnskap enn rivning, og ofte er det økonomisk mer fordelaktig. Den beste bevaring skjer gjerne gjennom ny bruk. Når nasjonale energikrav stadig skjerpes, vil det kreves enda mer av arkitekter, ingeniører, byggherrer og vernemyndigheter å finne de beste løsninger.

I de fleste tilfeller har eldre byggverk og bygningsmiljø opplevelser og historie knyttet til seg, som er viktige for vår felles identitetsfølelse og historiefortelling. Like fullt må vi stadig påminnes eksisterende bygningers verdi, og stadig jobbe for respektfull og klok forvaltning, spesielt av stolte og særegne åndsverk.

Vi har sett det i forbindelse med trusselen om rivning av Y-blokka – som vil fjerne minnet om stedet og et av Oslos mest markante arkitektoniske og kunstneriske verk.

Og vi ser det nå når Kommunegården i Bærum er truet av en ombygging som vil omdanne et av norsk arkitekturhistories nyere hovedverk til det ugjenkjennelige.

Kommunegården «rives» og bygges opp igjen for én milliard

Felles for begge disse byggene er høy arkitektonisk, kunstnerisk og historisk verdi.

Kommunegården i Bærum er tegnet av Narud, Stokke, Wiig arkitekter (NSW) og sto ferdig i 1990. Kommunegården ligger på en utfordrende tomt mellom Sandvikselva, E18 og E16.

I tillegg ligger den tett på det vakre rådhuset tegnet av Magnus Poulsson i 1920-årene. Kommunegården har fire helt forskjellig utformede fasader, og bygget er sensitiv tilpasset stedet og Rådhuset. Samtidig er dette et byggverk med et svært tydelig og selvstendig arkitektonisk uttrykk.

Bærum kommune som leietager har varslet et behov for større kapasitet og et behov for teknisk og miljømessig oppgradering av sine lokaler. Et rehabiliteringsprosjekt ble i 2018 utviklet, av andre arkitekter enn NSW.

Tiltakene foreslår radikale ombygninger og stort rivningsomfang, og respekterer ikke de opprinnelige arkitektoniske kvalitetene. Rivning er etter det vi får opplyst planlagt oppstart sommeren 2019.

Når viktige bygg utraderes fra historien, står vi i fare for å bli en nasjon som verken verdsetter eller respekterer vår nyere kulturarv eller de åndsverk manifestert av de beste arkitekter og kunstnere.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) ønsker å bidra til en større bevissthet om hvordan vi forholder oss til viktige arkitektoniske verk. Det gjelder både arkitekter som påtar seg oppgaver i eksisterende bygg, forvaltere av bygg og bygningsmyndigheter.

Betydningsfull arkitektur er en del av vår felles kulturarv og definerer vår posisjon i historien.

Skal vi klare å bygge en ny og bærekraftig fremtid kan vi ikke forholde oss vilkårlig til det eksisterende, men forankre det nye i en dyp forståelse og respekt for fortiden.