Flere søkemuligheter

Holmen svømmehall, Asker

  Sist oppdatert 06.12.2018

Ved å kombinere teknologiske løsninger har Asker bygget fremtidens svømmeanlegg. Holmen svømmehall skal ikke bare spare strøm. Solceller skal sørge for at anlegget også produserer strøm.

Korte fakta

  • Arkitekt: ARKíS arkitektar
  • Prosjektperiode: 2013 - 2017
  • Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Holmen-området skal videreutvikles som lokalsenter for Asker nord med handel, service, bussknutepunkt, møteplasser og rekreasjonsområder, maritim næring og boliger. I dette området har Asker kommune bygget en av Norges første passivhussvømmehaller. Hallen erstatter Landøya Bad som rives for å gi plass til en ny ungdomsskole. 

Holmen svømmehall har en flott beliggenhet ved det populære friluftsområdet og badestranden på Holmenskjæret. Bygget har et grønt tak som er tilgjengelig for publikum, og her kan også solceller studeres på nært hold. Det aktive taket bidrar til å gjøre rekreasjonsområdet mer spennende og attraktivt.  

Bygget er i to etasjer og inneholder et 8-baners svømmebasseng, et terapibasseng, et treningsrom, et sosialrom, garderober og kantine. Det er også tribuner for tilskuere. Anleggets kapasitet er maksimalt 400 samtidige gjester.





Prosess

Svømmehallen var ikke planlagt som et FutureBuilt-prosjekt fra starten, men hadde høye miljøambisjoner som gjorde at det ble tatt med i programmet vinteren 2016.

Anskaffelse av svømmehallen er utført via åpne anbudskonkurranser.

I 2012 ble prosjektledelse kontrahert med påfølgende kontrahering av arkitekt og rådgivere i 2013. I forprosjektet ble det arbeidet mye med energikonseptet. Det ble gjort en egen vurdering av potensialet for lokal energiproduksjon fra solceller. Asker kommune har også fått spesialrådgivning for vannsystemene og energiløsningene fra Bjørn Aas på Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) på NTNU.

I 2014 ble det arrangert dialogkonferanser i samarbeid med NHOs leverandørutviklingsprogram. Dialogkonferanser ble holdt vedrørende bassengløsninger og renseteknologi. Det ble også gjort en LCC analyse ved valg av bassengløsning.

I 2015 ble det utført åpne anbudskonkurranser for byggherrestyrte entrepriser 2015. I alt er det ni ulike kontrakter i prosjektet.

Asker kommune har også inngått en Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) med TS electro og NTNU. Samarbeidet gjelder utvikling av et SD-anlegg med overvåkning og automatisering som muliggjør enkel, forståelig og energieffektiv drift av svømmehallen. Vannsystemet og energiløsningene i svømmehallen er komplekse. Å kunne presentere driftsinformasjon på en oversiktlig og god måte er viktig for driften.

Økonomi og finansiering

Prosjektet har fått følgende støtte:

  • Cirka 10 MNOK fra Enova
  • 36 MNOK, spillemidler fra Kulturdepartementet 
  • 5 MNOK, programsatsingsmidler for anlegg fra Kulturdepartementet
  • 1 MNOK fra Innovasjon Norge til OFU kontrakt

Bymiljø og arkitektur

Byggets arkitektur tar utgangspunkt i å beholde Holmens verdier mest mulig. Det har vært et mål at Holmen svømmehall blir en naturlig del av området og styrker bevegelsen mellom ett nytt torg som vil komme, svømmehallen og stranden. I tillegg skal bygget gi tilbake de grønne områdene som det overtar, og styrke hele strandområdet. Konseptet er utarbeidet fra idéen om å aktivere taket og arealet omkring bygningen til grønne oppholdsarealer.

Det blir mulig å gå opp på et grønt sørvendt tak via en trapp med trappheis over hovedinngangen. Terrenget faller på en avslappende måte fra bygningen ned mot stranden og skaper dermed muligheter for opphold og utsikt ut over sjøen.

Konseptet for utomhusplanen er at landskapet og bygningen danner en helhet, samt at det danner rammen for det nye torget. Det nye torget skal bli et nytt rom som binder sammen og styrker sammenhengen mellom det gule huset på Holmen, havnen, stranden og svømmehallen. Fra torget går en gangveg opp til hovedinngangen og videre ned til stranden. Gangveien vil forbinde torget, svømmehallen, parken og stranden i en bevegelse. Hovedatkomsten til bygningen er fra torget, der det vil bli avstigning fra busser og biler, samt syklister og gående. Gangvegen vil forbinde hovedinngang, oppgang til taket og utendørs opphold sammen ved gressplenen på en fin måte. 

Energi

Hallen blir ledende innen energisparende teknologi og ligger an til å bli den mest energieffektive svømmehallen i Norge. Energitiltakene omfatter til sammen 650 m²med solceller på tak og sørvegg, cirka 1000 m² med solfangere under parkeringsplassen, 15 geobrønner, gjenvinning av varme fra gråvann og varmegjenvinning fra ventilasjonssystemet. Det er også utarbeidet et nytt system for overvåkning, styring og automatisk drift av de tekniske anleggene. Systemet skal muliggjøre rask avdekking av feil og bidra til enkel og energieffektiv drift av de komplekse systemene i svømmehallen.

Nøkkeltall for energiproduksjon og energireduksjon presenteres for badegjestene på en skjerm ved inngangen til svømmehallen. Målet er å presentere dette på en interessant måte for å bidra til bevissthet om energitiltak.

To varmepumper henter energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av anlegget. Tre andre varmepumper vil gjenvinne energi fra ventilasjonsanlegget til både luft, basseng og tappevann. Slik får man også utnyttet fordampingsvarmen fra bassenget. For å redusere oppvarmingsbehovet til bassengvannet, har terapibassenget og tre av banene i hovedbassenget hev- og senkbar bunn. Når bassengene ikke er i bruk, heves bunnen og avdampingen blir mindre. I tillegg sørger en varmepumpe for å gjenvinne varmen fra vannet som går ned i slukene når badegjestene bruker dusjanleggene.

Energibrønnene gir også mulighet for frikjøling som reduserer kjølebehovet. Et solfangeranlegg ved inngangspartiet og under parkeringsplassen skal lade opp energibrønnene på sommerstid og bidra til snøsmelting om vinteren. 

På taket er det et solcelleanlegg på cirka 500 m² med høyeffektive solcellepaneler. Sammen med 150 m² vertikalt monterte solcellepaneler på sydveggen er det beregnet at dette vil gi en strømproduksjon på 73 000 kWh, noe som vil dekke omkring 12 prosent av det årlige strømforbruket til svømmehallen.

Svømmehallen har også selvfølgelige tiltak som sparedusjer og LED-lys.

Klimagassutslipp

Prosjektets totale klimagassutslipp er redusert med 31 prosent for prosjektert bygg sammenlignet med tilpasset referanse. Hvis man holder materialbruk til grunn og fundamenter utenfor oppnås en reduksjon på 39 prosent. Klimagassutslippet for prosjektert bygg er beregnet til 57 kg CO2-ekv./år/m². Totalt for bygget utgjør dette 235 kg CO2-ekv./år.

Svømmehaller er energikrevende, og prosjektet har derfor i hovedsak jobbet med forbildeegenskaper innen energi. På dette området er klimagassutslippene redusert med 55 prosent i forhold til referansenivået. Dette skyldes et energieffektivt bygg og installasjoner, kombinert med energiforsyning fra solceller, energibrønner, solvarme, gråvannsgjenvinning og varmepumper.
Det er benyttet lavkarbonbetong klasse B. Ut over dette er det jobbet lite med reduksjon av utslipp fra materialbruk (prosjektet var ikke et FutureBuilt prosjekt fra starten). Det har vært utfordrende å finne et relevant referansebygg for svømmehallen da det ikke finnes referansebygg for denne kategorien i klimagassregnskap.no. Det er derfor benyttet en standard idrettshall, tilpasset med basseng, som referansebygg. Dette er ikke en optimal løsning da typisk materialbruk i en svømmehall er annerledes, mest sannsynlig med høyere klimagassutslipp, enn i et typisk idrettsbygg. Man må derfor utvise skjønn ved sammenligning av referansebygg og prosjektert bygg. Beregningen viser at prosjektert bygg har 49 prosent økning i utslipp fra materialer. Forklaringen på dette er at prosjektet:

  • bruker mer betong enn referansebygget, blant annet i yttervegger og tak
  • har høyere materialbruk til fundamentering/peling enn referansebygget, både på grunn av grunnforhold og byggets «tunge konstruksjon» (blant annet er det et tak publikum kan gå på)
  • Prosjektet var ikke planlagt som et FutureBuilt-prosjekt fra starten av, og det er bare i begrenset grad jobbet med materialbruk som gir lave klimagassutslipp.

Utslipp fra transport er redusert fordi bygget har ca. 65 prosent færre parkeringsplasser enn parkeringsnormen til Asker kommune tilsier. Det er godt tilrettelagt for bruk av sykkel ved svømmehallen og kort avstand til nærmeste bussholdeplass. 

Transport

Det er godt tilrettelagt for bruk av buss som transportmiddel med bussholdeplass direkte tilknyttet svømmehallen (under 100 meter unna). Fra Holmen går det busser direkte til Oslo sentrum, Sandvika og Asker med mulighet for overgang til tog. Frekvens av bussavganger er over 6 ganger per time på hverdager og 5 ganger per time i helger. Det blir også oppstillingsplasser for innleide busser fordi mange skoleklasser i Asker skal bruke svømmehallen og vil bli transportert med buss fra skolen (ikke rutebuss).

Det er også godt tilrettelagt for bruk av vanlig sykkel og el-sykkel. Det er totalt 102 plasser for sykkelparkering hvorav 32 er under tak og 16 har strømtilkobling for lading av el-sykler. Sykkelparkeringen er lokalisert rett ved hovedinngangen.

Det er lav parkeringsdekning for bil med 26 plasser, inklusive 4 HC plasser, direkte tilknyttet svømmehallen. Det er også lagt opp til noe sambruk av parkeringsplasser mellom svømmehallen og friområdene/småbåthavna som ligger like ved. Dette gir en del fleksibilitet gjennom årstidene. Om høsten og vinteren er det færre besøkende til friområdene og flere besøkende i svømmehallen mens det vår og sommer er motsatt.

Konstruksjoner og materialbruk

Det er benyttet lavkarbonbetong klasse B i hele bygget, men ut over det er det jobbet lite med reduksjon av utslipp fra materialbruk til bygget. Prosjektet var ikke i FutureBuilt-programmet fra starten. Selv om ambisjonene var store på energisiden fra start fikk ikke materialbruken like mye oppmerksomhet. Det har også vært viktig å bygge en robust svømmehall som skal tåle fukt og kjemikalier over lang tid, noe som har medført utstrakt bruk av stålkonstruksjoner og betong. Arkitekturen fordrer også behov for å benytte disse hovedmaterialene.

Dersom det hadde vært stilt krav til klimagassreduksjon fra materialbruk fra starten av prosjektet, hadde dette vært en viktig premiss som trolig hadde påvirket arkitekturen med tilhørende materialbruk og mengder.

AREAL OG VOLUM

Bruttoareal (BTA): 5333 m²
Bruksareal (BRA): 5039 m²
Antall beboere/brukere: 200
Glassandel av bruksareal: 8,3 %

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk 49,2 22,2 - -
Materialbruk 15,8 23,11 - -
Transport 17,9 11,7 - -
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år
Klimagassregnskap.no versjon 5

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,09 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,07 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,1 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,79 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,03 (W/m²K)

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 300 m
Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 100 m
Parkeringsplasser: 5 (pr. 1000 m²)
0,13 (pr. boenhet/arb.plass)
Sykkelparkeringsplasser: 20 (pr. 1000 m²)
0,5 (pr. boenhet/arb.plass)

KOSTNADER OG STØTTE

Prosjektstøtte Enova: 10000000 kr
Prosjektstøtte Innovasjon Norge: 1000000 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Devikveien 6, 1394 Nesbru
Sted/bydel: Asker
Kommune: Asker
Prosjektperiode: 2013 - 2017
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Svømmehall / Badeanlegg
Bygningskategori (TEK): Idrettsbygning
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: FutureBuilt
Konkurranseform: Åpen anbudskonkurranse
Entrepriseform: Hoved-/generalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Asker kommune
Arkitekt: ARKíS arkitektar
Prosjektledelse (PL): OP-VERKIS
Spesialrådgiver energi: VERKIS Consulting Engineers, Multiconsult AS
Rådgivere: VERKIS Consulting Engineers (LARK, IARK, RIM, RIB, RIV, RIE, RIBFY, RIBR, RIAKU, UU), Multiconsult (rådgiver solceller), NTNU, Senter for idrettsanlegg og teknologi, ved Bjørn Aas, Verkis HF
Hovedentreprenør: Trio Entreprenør | T2 prosjekt
Byggeledelse: ÅF Advansia AS
Underentreprenører: Bryn-ventilasjon, Guard Automasjon, AS Watt - elektro, Enwa -vannbehandling, CM Mathisen- rør, Solel -solceller, Pooltech -bassenger, Shindler Stahl heiser
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Dette innholdet er en del av FutureBuilt

futurebuilt_rgb_m_tekst_blaa_graa