Arkitekt MNAL Hanne Jonassen mener at sol- og dagslys ute og inne altfor ofte nedprioriteres som kvalitet.

Hun spiller på lag med sola

Tekst Eirik Audunson Skaar Sist oppdatert 24.09.2015
- Når Oslo fortettes trenger kommunen arkitektkompetanse og god planlegging for å sikre kvaliteter som tilstrekkelig sol- og dagslys på fasader og utearealer, sier arkitekt MNAL Hanne Jonassen.

Hanne Jonassen jobber i Asplan Viak som fysisk planlegger med spisskompetanse på lokalklimatilpasning. Hun er en profesjonell forkjemper for blant annet gode lysforhold i nye byboliger. Prosjekter med høy tetthet kan gjerne ha gjennomført design med solide og vakre materialer, men uten god arkitektonisk planlegging går arealutnyttelsen fort på bekostning av sol og dagslystilgang på fasade og bakke. Når boliger brukes som avskjerming mot støy i tette bystrøk kan dette gi ensidige og mørke leiligheter. Overdrevent korte avstander mellom bygningslameller skaper mørke blindgater. Uheldig arealutnyttelse gir skyggefulle uteområder.

Barcode uterom - foto Hanne Jonassen

 - De mange prosjektene som nedprioriterer tilgangen til sol og dagslys får meg til å tenke at fortetting er bra, men ikke for enhver pris. Bygde omgivelser som mangler en vesentlig kvalitet som nok sol- og dagslys, er kanskje akseptabelt for folk i etableringsfasen, men disse flytter ofte videre når de få barn. Dermed forringes det  sammensatte befolkningsmønsteret som urbane boligområder trenger, sier Hanne Jonassen.​ 

Fra Barcode i Bjørvika, Foto: Hanne Jonassen.

 

Hun fikk interesse for planlegging og lokalklima allerede på arkitektstudiet på 90-tallet. Konsulentoppdragene lot ikke vente på seg, og etter studiet begynte hun i Asplan Viak. Her har hun vært ansatt siden og jobber i dag med stedsanalyser, mulighetsstudier og planlegging. Hun foreleser for arkitektstudenter og er også en mye brukt foredragsholder. Hennes rolle som arkitekt er ofte å gi faglig kritikk og råd i store og komplekse utbyggingsprosjekter, og hun er ikke redd for å si i fra. Ikke minst når det gjelder fortettingens fallgruber.

- Hvorfor bygger vi store strukturer mot støy og støv som kanskje vil tape nytteverdi om noen tiår når gods- og persontrafikken etter alt å dømme har blitt mer miljøvennlig?, spør hun.

Støyskjerm til besvær

Ved Osloringen midt mellom øst og vest i Oslo bygges Grefsen Stasjon som skal stå ferdig i 2020. Det tok elleve år å få ferdigregulert de 26 blokkene med 1000 nye boliger som strekker seg fra Storo til Sinsen. Byggherren møtte sterke protester fra naboer som fryktet at en "drabantby" skulle tårne seg opp nedenfor Grefsenplatået.

stasjonsbyenProtestene førte til redusering av antall etasjer, men fasadene mot øst er fremdeles en lang og relativt tett vegg mot jernbane og bilvei like ved; konsekvensen er mindre sol og dagslys på utearealer og fasader enn det ville vært med fritt spillerom i alle retninger. 

- Hva med å tenke urbane boligprosjekt hvor næringarealene legges nær støykilder og boarealene lengre unna med klimavennlige tilførselsveier og sykkelstier? spør Jonassen. 

Grefsen stasjon danner en fysisk vegg mot Osloringen. Plansje: Grefsen utvikling AS

Solkrav

Boligforsker Jon Guttu sier til arkitektur.no at et åpent og lyst rekreasjonsområde like ved der en bor ikke nødvendigvis er et plaster på såret hvis sola ikke skinner inn gjennom vinduene. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har påvist at et flertall av dem som bor i nye byboliger anser balkong, terasse og fellesarealer som de viktigste utearealene.

- NIBR har kommet frem til at 5 timer sol på fasade ved jevndøgn er et enkelt og veiledende minstekrav.  Dette er ikke minst viktig for eldre og funksjonshemmede som tilbringer mye tid i egen bolig. Vi er glade for at dette nå er tatt inn som veiledning i TEK, sier Jon Guttu.

Etter Hanne Jonassens syn er det behov for å gå enda lengre. Hun mener at konkrete mål for sol og dagslys i nye og urbane boliger burde bli innført som et forpliktende krav.

- I dag er det altfor lett for utbyggerne å kalkulere og formulere seg bort fra fremtidige beboeres naturlige behov for sol- og dagslys. Hvis jeg er inne i et prosjekt hvor lista blir lagt for lavt pleier jeg ofte å stille et enkelt kontrollspørsmål til byggherren: Kunne du tenkt deg å bo her selv? , sier Hanne Jonassen.

Les mer om NIBRs undersøkelse av fortettingsprosjekter. "Fortett med vett - eksempler fra fire norske byer" (pdf)


Les mer om NIBRs "10 sjekkpunkter for utendørs boligkvalitet" (pdf)

 

NAL ønsker å styrke den arkitektfaglige kompetansen i norske kommuner fordi de er hovedaktører i utviklingen av våre bygde omgivelser. Både som forvaltere, planleggere og bestillere utfører de sentrale oppgaver for arkitektur og stedsutvikling i Norge. Arkitektfaglig kompetanse i kommunene er NALs fanesak i 2014 og 2015. Les mer om fanesaken her

I artikkelserien ”månedens kommunearkitekt” i 2014 ble du kjent med folk som jobber som kommunearkitekt ulike steder i Norge. I 2015 følger NAL opp artikkelserien med intervjuer med nye vinklinger på saken.