Hva er arkitetkturpolitikk?

Tekst Karenina Kriszat Sist oppdatert 12.06.2015
Arkitekturpolitikk er myndighetenes og fagmiljøenes politiske mål og midler for å skape gode omgivelser og god arkitektur, og samtidig bruke arkitektur aktivt som drivkraft i samfunnsutviklingen.

I arkitekturpolitikken benyttes en bred definisjon av arkitektur: arkitektur er våre menneskeskapte omgivelser. Arkitekturpolitikk handler om hvordan vi bebygger samfunnet; hvordan vi forvalter, planlegger, prosjekterer og bygger for å møte samfunnsutfordringer med bærekraftige løsninger, og samtidig gir gode rammer for enkeltmenneskers livsløp.

Regjeringens arkitekturpolitikk

Arkitektur.nå – Norsk arkitekturpolitikk kom i 2009. 13 departementer sto bak dokumentet, som er det første arkitekturpolitiske dokumentet utarbeidet av en norsk regjering. Arkitektur.nå formulerte tre hovedutfordringer:

  • Bærekraft- og klimautfordringen
  • Endrings- og transformasjonsutfordringen
  • Kunnskaps- og innovasjonsutfordringen

På bakgrunn av disse er det satt opp seks innsatsområder:

  1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen
  2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet
  3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv
  4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen
  5. Staten skal være forbilde
  6. Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt

Arkitektur.nå definerer arkitekturpolitiske mål, gjør rede for hvordan regjeringen og underliggende etater jobber i arkitekturfeltet og innsatssområder. Dokumentet er ikke en handlingsplan, og innebærer ingen forpliktende økonomiske føringer og handlingsrettet politikk som følges av økonomiske midler. De reelle tiltakene foregår som følge av prioriteringer i hvert enkelt departement.

Departementer, direktorater og etater

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har stor innflytelse på arkitekturpolitikken. Kommunene står for en stor andel av omgivelsesproduksjonen; som planlegger og premissgiver, bestiller og byggherre, forvalter og saksbehandler. KMD har sektoransvar for bygnings- og boligpolitikk og la sommeren 2012 fram Stortingsmeldinga ”Gode bygg for eit betre samfunn” om bygningspolitikken. (Meld. St. 28, 2011-2012). Direktoratet for byggkvalitet er sentral bygningsmyndighet, mens kommunen er den lokale bygningsmyndigheten. Husbanken har ansvaret for byggeskikk og boligsosialt arbeid.

PLanavdelingen i KMD har flere viktige ansvarsområde som blant annet omfatter lovutvikling, utvikling og formidling av nasjonale mål og interesser i regional og lokal planlegging, behandling av regionale planer, samordnet areal- og transportplanlegging,  behandling av innsigelsessaker, veiledning i bruken av plansystemet, og utvikling av politikk for by- og tettstedsutvikling.

Planavdelingen har ansvar for koordinering av iverksetting av Den europeiske landskapskonvensjonen i Norge og gjennomfører særskilte kommune- og fylkesrettede aktiviteter innen temaet universell utforming.

Det er Offentlige bestillere og byggherrer legger premisser for en stor andel av arkitekturproduksjonen. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som også styrer offentlige innkjøp gjennom konkurranselovgivningen, basert på EU-direktiver.  KMD er også Statsbyggs overordnede departement. Direktoratet for offentlige anskaffelser og IKT (Difi) har ansvar for informasjon og veiledning til kommunene. som styrer offentlige innkjøp gjennom konkurranselovgivningen, basert på EU-direktiver. FAD er også Statsbyggs departement. Direktoratet for offentlige anskaffelser og IKT (Difi) har ansvar for informasjon og veiledning til kommunene.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er overordnet departement Norsk design og arkitetkursenter (DOGA) som ble opprettet i 2014, etter at Norsk Form og Norsk Desginråd ble slått sammen. Arkitektur i næringsutviklingen har stort potensial, men lite oppmerksomhet. NFD og Innovasjon Norge kan bidra til nyskaping i alle verdikjedene som arkitekturen inngår i.

Kulturdepartementet (KUD) leder regjeringens kultursatsing hvor arkitektur inngår som et av mange kulturfeltområder. Talent Norge er en av satsingen til KUD. 

Klima - og miljødepartementet (KLD) har ansvaret for miljø-, kultur- og landskapsvern gjennom Riksantikvaren og Miljødirektoratet. KLD legger de politiske føringene for vern og utvikling. Departementet spiller en sentral rolle i arbeidet for en mer miljøvennlig, klima- og ressurseffektiv by- og stedsutvikling, med Framtidens byer og bygg som en hovedsatsning. I tillegg opprettet departementet i november 2012 et eget råd for bypolitikk for å satse på framtidsrettet byutvikling for de store byene i Norge.  

Enova, som leder arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp, sorterer under Olje- og energidepartementet (OED). For klimaplanlegging, by- og stedsutvikling og kvalitet i omgivelsesproduksjonen har også Samferdselsdepartementet med Statens vegvesen og Jernbaneverket nøkkelroller. Disse har utarbeidet egne arkitekturstrategier.

Utenriksdepartementet (UD) har en særlig interesse i den arkitekturen som bidrar til å synliggjøre Norge og norsk kultur og næringsliv internasjonalt.

Arkitekturutdannelse, kompetanseutvikling i hele byggebransjen, arkitekturforskning og arkitekturkunnskap i skolen er viktige arkitekturpolitiske saker der Kunnskapsdepartementet (KD), Forskningsrådet og NOKUT er sentrale statlige myndigheter. Arkitektutdanningene, forskningsmiljøene, arkitektorganisasjonene og byggebransjens øvrige organisasjoner er betydelige premissgivere for arkitekturpolitikken, og dessuten parter i utviklingen av bedre etterutdannelse for arkitektene.

En rekke statlige direktorater arbeider med egne arkitekturstrategier. I tillegg foregår enkelte tverrsektorielle prosesser, for eksempel handlingsplan for universell utforming, ledet av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Lokal arkitekturpolitikk

De store bykommunene har igangsatt arbeid for byenes arkitekturpolitikk, men mange mindre kommuner har verken kompetanse eller ressurser til å utarbeide egne strategier. Også på fylkesnivå er det behov for arkitekturpolitisk samordning. Kommunene har svært ulike utfordringer, og svært ulike forutsetninger for å takle dem. Arkitekturpolitikk gir dem verktøy når de skal planlegge, bygge, ivareta og utvikle sine steder.