Hva er arkitetkturpolitikk?
Tekst Karenina Kriszat
Sist oppdatert 12.06.2015
Arkitekturpolitikk er myndighetenes og fagmiljøenes politiske mål og midler for å skape gode omgivelser og god arkitektur, og samtidig bruke arkitektur aktivt som drivkraft i samfunnsutviklingen.
I arkitekturpolitikken benyttes en bred definisjon av arkitektur: arkitektur er våre menneskeskapte omgivelser. Arkitekturpolitikk handler om hvordan vi bebygger samfunnet; hvordan vi forvalter, planlegger, prosjekterer og bygger for å møte samfunnsutfordringer med bærekraftige løsninger, og samtidig gir gode rammer for enkeltmenneskers livsløp.
Regjeringens arkitekturpolitikk
Arkitektur.nå – Norsk arkitekturpolitikk kom i 2009. 13 departementer sto bak dokumentet, som er det første arkitekturpolitiske dokumentet utarbeidet av en norsk regjering. Arkitektur.nå formulerte tre hovedutfordringer:
- Bærekraft- og klimautfordringen
- Endrings- og transformasjonsutfordringen
- Kunnskaps- og innovasjonsutfordringen
På bakgrunn av disse er det satt opp seks innsatsområder:
- Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen
- Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet
- Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv
- Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen
- Staten skal være forbilde
- Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt
Arkitektur.nå definerer arkitekturpolitiske mål, gjør rede for hvordan regjeringen og underliggende etater jobber i arkitekturfeltet og innsatssområder. Dokumentet er ikke en handlingsplan, og innebærer ingen forpliktende økonomiske føringer og handlingsrettet politikk som følges av økonomiske midler. De reelle tiltakene foregår som følge av prioriteringer i hvert enkelt departement.
Departementer, direktorater og etater
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har stor innflytelse på arkitekturpolitikken. Kommunene står for en stor andel av omgivelsesproduksjonen; som planlegger og premissgiver, bestiller og byggherre, forvalter og saksbehandler. KMD har sektoransvar for bygnings- og boligpolitikk og la sommeren 2012 fram Stortingsmeldinga ”Gode bygg for eit betre samfunn” om bygningspolitikken. (Meld. St. 28, 2011-2012). Direktoratet for byggkvalitet er sentral bygningsmyndighet, mens kommunen er den lokale bygningsmyndigheten. Husbanken har ansvaret for byggeskikk og boligsosialt arbeid.
PLanavdelingen i KMD har flere viktige ansvarsområde som blant annet omfatter lovutvikling, utvikling og formidling av nasjonale mål og interesser i regional og lokal planlegging, behandling av regionale planer, samordnet areal- og transportplanlegging, behandling av innsigelsessaker, veiledning i bruken av plansystemet, og utvikling av politikk for by- og tettstedsutvikling.
Planavdelingen har ansvar for koordinering av iverksetting av Den europeiske landskapskonvensjonen i Norge og gjennomfører særskilte kommune- og fylkesrettede aktiviteter innen temaet universell utforming.
Det er Offentlige bestillere og byggherrer legger premisser for en stor andel av arkitekturproduksjonen. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som også styrer offentlige innkjøp gjennom konkurranselovgivningen, basert på EU-direktiver. KMD er også Statsbyggs overordnede departement. Direktoratet for offentlige anskaffelser og IKT (Difi) har ansvar for informasjon og veiledning til kommunene. som styrer offentlige innkjøp gjennom konkurranselovgivningen, basert på EU-direktiver. FAD er også Statsbyggs departement. Direktoratet for offentlige anskaffelser og IKT (Difi) har ansvar for informasjon og veiledning til kommunene.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er overordnet departement Norsk design og arkitetkursenter (DOGA) som ble opprettet i 2014, etter at Norsk Form og Norsk Desginråd ble slått sammen. Arkitektur i næringsutviklingen har stort potensial, men lite oppmerksomhet. NFD og Innovasjon Norge kan bidra til nyskaping i alle verdikjedene som arkitekturen inngår i.
Kulturdepartementet (KUD) leder regjeringens kultursatsing hvor arkitektur inngår som et av mange kulturfeltområder. Talent Norge er en av satsingen til KUD.
Klima - og miljødepartementet (KLD) har ansvaret for miljø-, kultur- og landskapsvern gjennom Riksantikvaren og Miljødirektoratet. KLD legger de politiske føringene for vern og utvikling. Departementet spiller en sentral rolle i arbeidet for en mer miljøvennlig, klima- og ressurseffektiv by- og stedsutvikling, med Framtidens byer og bygg som en hovedsatsning. I tillegg opprettet departementet i november 2012 et eget råd for bypolitikk for å satse på framtidsrettet byutvikling for de store byene i Norge.
Enova, som leder arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp, sorterer under Olje- og energidepartementet (OED). For klimaplanlegging, by- og stedsutvikling og kvalitet i omgivelsesproduksjonen har også Samferdselsdepartementet med Statens vegvesen og Jernbaneverket nøkkelroller. Disse har utarbeidet egne arkitekturstrategier.
Utenriksdepartementet (UD) har en særlig interesse i den arkitekturen som bidrar til å synliggjøre Norge og norsk kultur og næringsliv internasjonalt.
Arkitekturutdannelse, kompetanseutvikling i hele byggebransjen, arkitekturforskning og arkitekturkunnskap i skolen er viktige arkitekturpolitiske saker der Kunnskapsdepartementet (KD), Forskningsrådet og NOKUT er sentrale statlige myndigheter. Arkitektutdanningene, forskningsmiljøene, arkitektorganisasjonene og byggebransjens øvrige organisasjoner er betydelige premissgivere for arkitekturpolitikken, og dessuten parter i utviklingen av bedre etterutdannelse for arkitektene.
En rekke statlige direktorater arbeider med egne arkitekturstrategier. I tillegg foregår enkelte tverrsektorielle prosesser, for eksempel handlingsplan for universell utforming, ledet av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).
Lokal arkitekturpolitikk
De store bykommunene har igangsatt arbeid for byenes arkitekturpolitikk, men mange mindre kommuner har verken kompetanse eller ressurser til å utarbeide egne strategier. Også på fylkesnivå er det behov for arkitekturpolitisk samordning. Kommunene har svært ulike utfordringer, og svært ulike forutsetninger for å takle dem. Arkitekturpolitikk gir dem verktøy når de skal planlegge, bygge, ivareta og utvikle sine steder.