Under Arendalsuka i august, der stort og smått av politikere og interesseorganisasjoner var samlet til en uendelig serie av debatter og seminarer, lå klima- og miljøkrisen under det aller meste, men i stor grad var stemningen preget av en naiv optimisme om at dette kommer til å gå helt fint, nesten helt av seg selv, skriver Gisle Løkken.

Hva gjør NAL med klima og miljøproblemene?

  Sist oppdatert 28.02.2020
… er et spørsmål som kommer stadig oftere. Svaret er: Ganske mye, men selvsagt langt fra tilstrekkelig all den tid utviklingen ikke går så raskt i riktig retning som den må gjøre.

... er et spørsmål som kommer stadig oftere. Svaret er: Ganske mye, men selvsagt langt fra tilstrekkelig all den tid utviklingen ikke går så raskt i riktig retning som den må gjøre.

NAL var tidlig ute med å definere miljøspørsmål som viktige parameter i arkitekturen. Allerede i 1994 etableres Norske arkitekter for en bærekraftig utvikling (NABU) som i 2006 skifter navn til Ecobox. Mye av idegrunnlaget fra Ecobox er videreført i Future-Built-programmet som i år har holdt på i 10 år, og NALs arbeid for klima og bærekraft er nå løftet øverst som et overordnet tema for hele organisasjonens arbeid.
Allerede på Arkitekturdagen den 27. september vil realitetene for bransjen bli omfattende diskutert - når økonomiprofessor og hovedtaler Jørgen Randers innleder om hva som må til for å nå de mål som klimapanelet (IPCC), naturpanelet (IPBES) og FNs 17 bærekraftsmål har satt for overlevelse. I tillegg til utslippene av drivhusgasser, er det først og fremst det enorme overforbruk av natur- og primærressurser vi må gjøre noe med. I 2019 hadde Norge ifølge WWF brukt opp sin relative del av klodens ressurser allerede 18. april, og menneskeheten bruker samlet 1,75 ganger mer naturressurser enn planeten klarer å regenerere.

Under Arendalsuka i august, der stort og smått av politikere og interesseorganisasjoner var samlet til en uendelig serie av debatter og seminarer, lå klima- og miljøkrisen under det aller meste, men i stor grad var stemningen preget av en naiv optimisme om at dette kommer til å gå helt fint, nesten helt av seg selv. Randers var selvsagt også i Arendal, men i motsetning til en del kortsiktig og populistisk-politisk meningsytring, er han med egne ord en deprimert pessimist, og sier i klartekst at vi aldri kommer til å nå FNs bærekraftsmål slik verden styres i dag.
Når NAL utfordrer Randers på hva arkitekter kan gjøre, er det enkle svaret: Å jobbe sammen som faggruppe for å presse frem løsninger for hvordan samfunnet planlegges og hvordan det bygges. Tatt videre betyr dette selvsagt at arkitektene må endre fokus fra å se plan og arkitektur som primært design, til primært å være redskap for å bygge et samfunn i tråd med alle bærekraftsmål. Det er først når målet for arkitekturproduksjonen ikke er økonomisk vekst og profitt, men inngår i en større økologisk idé, at arkitektene virkelig kan bruke sin kunnskap for en bedre verden.

Vi må alle jobbe for å endre holdninger og ideer i samfunnet, men det som i siste omgang forplikter mest, er et ambisiøst og godt lovverk. Skal arkitektene kunne ta et holistisk ansvar i plan- og byggesaker, må arbeidet derfor være knyttet til konkrete og formelle ansvarsområder som i større grad enn i dag handler om de strukturelle disponeringer i plansaker og det arkitektoniske konsept i byggesaker. Helt konkret betyr dette at arkitektens ansvar for romlig-estetisk og funksjonell utforming må defineres tydeligere, og at arkitekten i tillegg må ta ansvar for den sammenheng og kontekst bygg skal inngå i. Arkitekturprosjektering vil da også formelt kunne omfatte ulike klima- og miljøregnskap og analyser av bygninger og planers konsekvenser for samfunn og landskap. Dette er et ansvar som ikke kan begrenses av tiltaksklasser, men som må gjelde for all fysisk planlegging og for alle bygg.

Det er utfordrende for arkitekter å endre fokus, men det er nødvendig og interessant, og kan fornye arkitektrollen til å bli en sterkere samfunnsaktør enn i dag. Da må vi forstå vår mulighet og rolle, og vi må jobbe sammen som faggruppe, slik Randers pålegger oss. NAL tar sin del av dette og jobber aktivt for å både definere arkitektens ansvar rent formelt og for å implementere dette ansvaret i lovverket. Siden desember 2018, da KMD renonserte arkitektens rolle i byggesaker i tiltaksklasse to, har det oppstått et vakuum der ansvaret for arkitekturprosjektering er i spill. Det er derfor nå et momentum der arkitektene selv må definere hvilket ansvar de kan ta på bakgrunn av utdanning, kunnskap og engasjement. NAL kan ikke gjøre dette alene, og forventer at hele bransjen vil engasjere seg mot en felles idé fremover - alternativet er at faget marginaliseres og at arkitekten mister muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen.

Gisle Løkken
president Norske arkitekters landsforbund