Bakerste rekke, fra venstre: John Schistad (Trondheim kommune), Øyvind Dalen Sørbøl (Svartlamon Boligstiftelse/Trondheim kommune), Øyvind Ustad (Husbanken) og Vidar Vollan (Trondheim kommune). Foran, fra venstre: Celine Blanc (Bergen kommune), Åshild Lappegard Hauge (SINTEF Byggforsk), Ellinor Moe (student), Randi Narvestad (Norconsult/Fakultet for arkitektur og design, NTNU), Anne Hagerup Larsen (student), Karin Høyland (SINTEF Byggforsk), Grete Hennissen (Trondheim kommune), Camilla Moneta (Norske arkitekters landsforbund), Unn Hovda (Bergen kommune), Maria Molden (Bergen kommune) og Eli Støa (Fakultet for arkitektur og design, NTNU). Foto: Carl-Erik Eriksson

Innovasjonsprosjekt om alternative boligløsninger

Tekst Annicken Vargel Sist oppdatert 07.12.2018
Stadig flere mennesker faller utenfor boligmarkedet og det er derfor et stort behov for nytenkning i boligproduksjonen i norske byer. Nå skal kommuner, arkitekter og forskere samarbeide for å øke mangfoldet i boligproduksjonen gjennom Bopilot, et forskningsbasert innovasjonsprosjekt om alternative boligløsninger, finansiert av Norges forskningsråd.

- Dagens boligproduksjon er kjennetegnet av en markedsbasert boligpolitikk, og ivaretar i for liten grad samfunnets mål om sosialt inkluderende og klimavennlige by- og boligomgivelser, sier Eli Støa, arkitekt og professor ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU og leder av Bopilot.

Stadig flere mennesker faller utenfor boligmarkedet og det er derfor et stort behov for nytenkning i boligproduksjonen i norske byer. Prosjektet bygger på ideen om at boliger og boområder i større grad kan bidra til å nå målene i kommuneplanenes samfunnsdel; om mangfold og inkludering i befolkningen, og muligheten for å leve bærekraftig hverdagsliv.

Bopilot - kommunen som pådriver for alternative boligløsninger eies av Bergen og Trondheim kommune og skal gå frem til våren 2022. Byarkitekten i Bergen, Maria Molden og Byplankontoret i Trondheim ved Vidar Vollan står for gjennomføring av aktivitetene.

Kommunen som pådriver
Gjennom arbeidet med Bopilot vil det utvikles metoder og verktøy for en mer aktiv dialog med aktører i boligmarkedet. Ønsket er at kan kommunene blir en pådriver til utvikling av nye boligtyper og boligløsninger, og at fremtidige boligkjøpere og leietakere i større grad vil kjenne til alternative l boformer. Da vil de bli i stand til å etterspørre løsninger som harmonerer med samfunnsmålene som er satt. Prosjektet vil også undersøke nye muligheter for samarbeid internt i kommunen mellom enhetene innen helse, velferd, byplanlegging og eiendom, finans og innovasjon, for at boligproduksjon skal skje med en mer helhetlig tankegang.

Bopilot har valgt ut to forbildeprosjekter, som både undersøker og viser frem innovative bolig- og gjennomføringsmodeller; Planlegging av boligområdet Grønneviken i Bergen og bygging av byboliger på Svartlamon i Trondheim.
- Begge prosjektene er opptatt av deling, fellesskapsløsninger, medvirkning og mangfoldig beboersammensetning, og kan knyttes opp til to Europan-konkurranser i 2011 og 2014, sier Eli Støa. 
I tillegg viser de kommunens rolle og påvirkningsmuligheter for innovasjon i den generelle boligsektor.

Selvbygging og gjenbruk
- Svartlamon er et unikt byøkologisk forsøksområde, men ambisjonen er å finne metoder som kan ha overføringsverdi til andre steder og andre byer, sier Vidar Vollan.
Trondheim kommune skal gjennom forskningsprosjektet se på metoder for å få realisert nyskapende boliger, og pilotprosjektet skal realiseres med stor grad av selvbygging og gjenbruk. Nyskapingen innebærer også nye delingsløsninger for beboerne og nye modeller for samarbeid mellom ulike byggeaktører. 

Bergen Kommune har Grønneviken som pilotprosjekt, og den kommunalt eide tomten skal utvikles med cirka 350 boliger som vil dele ulike type fellesarealer.
- Ambisjonen er et mangfoldig og sosial bærekraftig by-og boligområde, sier Maria Molden.

Konseptet for området ble videreutviklet av Lala Tøyen etter Europan-konkurransen i 2014, og lagt til grunn for reguleringsplanen som er nå under arbeid. Gjennom forskningsprosjektet vil kommunen utvikle nye arbeidsmåter og virkemidler som kan bidra til realisering av dele-konsepter på Grønneviken.
- Dette innebærer blant annet å involvere både boligkjøpere og utbyggere for å vise muligheter og skape interesse for den type alternative boform, og utvikle nye metoder for å undersøke markedsgrunnlaget for videre salg av kommunens eiendom på Grønneviken, sier Molden.

NAL bidrar til formidling 
Fakultet for arkitektur og design ved NTNU og SINTEF Byggforsk vil utgjøre forskergruppen i prosjektet. Karin Høyland, Åshild Hauge og Karine Denizou fra SINTEF Byggforsk vil, i tillegg til Eli Støa og Randi Narvestad ved NTNU, bidra med sin kompetanse på inkluderende arkitektur og byutvikling, beboerperspektiv og medvirkningsprosesser. Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, er med i styringsgruppen og vil bidra til formidling av prosjektet. Kommunene deltar i tillegg med tverrfaglige team, satt sammen av representanter fra flere etater som er involvert i utviklingen av de to pilotprosjektene. Også eksterne aktører vil bli involvert som underleverandører i pilotprosjektene.