Foto: Tania Ripoll.

Kan livskvalitet og helse planlegges?

Tekst Dagny Marie Bakke Sist oppdatert 30.10.2018
- Det at vi får flere eldre og lever lenger vil føre til nye krav, til for eksempel universell utforming, nye boligtyper og kortere avstander mellom boliger og servicefunksjoner slik at flere kan gå og sykle, sier Gunnar Ridderstrøm. Han er hovedforedragsholder på kurset Planlegging for livskvalitet og helse som arrangeres 27. november.

Kurset tar for seg hvordan man bevisst og strategisk gjennom planlegging og arkitektur kan forebygge en negativ utvikling, og bidra til bedre folkehelse, livskvalitet og trivsel i våre byer og steder.

Hvilken betydning mener du planlegging og arkitektur har for helse?

- Planlegging og arkitektur former våre bygde omgivelser. Det er de vi forholder vi oss til og er omgitt av hver dag, hele livet, og derfor er begge deler helt sentrale for helsa vår. Både det forebyggende og det helsefremmende perspektivet er innarbeidet i hvordan vi utformer både uterom og bygninger. Store deler av de lovene og reglene vi forholder oss til som planleggere og arkitekter er der for å beskytte oss mot fare og uønskede miljøvirkninger som for eksempel støy og annen forurensing, sier Gunnar Ridderstrøm. Han er planlegger og partner i Citiplan AS og har erfaring som kommuneplanlegger i Larvik kommune, som areal- og transportplanlegger i Statens vegvesen og som førsteamanuensis i faget by- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn, NMBU.

 Og hvilke faktorer er viktige for god planlegging for helse?

- Kravene som skal sikre helsa endrer seg hele tiden, etter hvert som vi får mer kunnskap og nye problemstillinger oppstår. Derfor kan vi ikke være helt sikre på hva som blir fremtidens utfordringer. Samtidig er det noen utfordringer vi kan se tydelig. Det at vi får flere eldre og lever lenger vil føre til nye krav, som for eksempel universell utforming, krav om nye boligtyper og kortere avstander mellom boliger og servicefunksjoner slik at flere kan gå og sykle. Det at vi beveger oss mindre vil også få betydning for hvordan vi tenker transport og for utforming av uteområder og bygninger. Vi må bygge slik at vi får mer bevegelse og mosjon i hverdagen. Vi ser at enkelte byer allerede i dag gir ut veiledere for hvordan uteområder og bygninger kan utformes for å gi mer fysisk aktivitet, sier Ridderstrøm.

Han trekker frem at større tetthet i byene våre sannsynligvis føre til strengere krav til både uteområder og bygninger, for å sikre tilgang til stille områder, sollys og ren luft. Krav til avfallshåndtering og annen renovasjon vil også antagelig bli mer utfordrende i fremtiden, og vil kreve nye løsninger.

Er vi på riktig vei i dag?

- Både ja og nei. Vi har mye kunnskap om hva som virker positivt og negativt på helsa, men det tar for lang tid å få innarbeidet denne kunnskapen hos planleggere og arkitekter. Samtidig er det utfordrende å finne nye fysiske løsninger som ivaretar alle de hensynene som stilles til planlegging og bebyggelse. Økte krav til økonomisk avkastning gjør det heller ikke lettere å bruke tid og ressurser på å finne nye løsninger, og det er ikke alltid at markedet etterspør løsninger de ikke har forstått at vil være til deres eget beste i fremtiden. Her har både helsesektoren, planleggere og arkitekter en viktig oppgave.

Ridderstrøm tror at en bredere og tettere dialog mellom fagfolk som arbeider innenfor feltene folkehelse, planlegging og arkitektur er nødvendig for å forstå utfordringene som vil komme – og også for å sammen finne innovative løsninger.

- Fagfeltene overlapper hverandre, og ingen av disse profesjonene kan alene forstå eller finne løsningene på utfordringene som ligger foran oss, sier han.

Han oppfordrer arkitekter til å lære seg så mye om de andre fagfeltene at de kan føre en samtale på deres «stammespråk».

- Det betyr at vi må lære oss hovedprinsippene innenfor folkehelsearbeidet, for eksempel hovedprinsippene innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid, utfordringer knyttet til fysiske, psykiske og sosiale helsespørsmål, og forskjellen på tiltak rettet mot individer, grupper og ulike geografiske områder. Vi må bli bedre til å skape en felles konstruktiv dialog mellom de ulike fagfolkene og interessentene i planprosesser og byggesaker. Det er særlig viktig at vi har et godt samarbeid med fagfolkene innenfor folkehelsearbeidet. De har god oversikt over helseutfordringene og er godt oppdatert på ny kunnskap. Min erfaring er at de gjerne samarbeider med andre fagfolk. 

Selv om mange av de profesjonene arkitektene må samarbeide med er gode til å dokumentere og analysere eksisterende og fremtidige problemstillinger og utfordringer, sier Ridderstrøm at få av dem har formell eller praktisk kompetanse i å finne nye løsninger for uteområder og bygninger.

- Arkitektene er kanskje den eneste profesjonen som har kompetanse i å både analysere og skape nye løsninger. Arkitekten har derfor en helt sentral rolle når fremtidens helseutfordringer skal takles, sier han.

Les mer og meld deg på kurset Planlegging for livskvalitet og helse som arrangeres 27. november

Gunnar Ridderstrøm er utdannet ved NTH M.Arch/Sivilarkitekt, 1991 og disputerte ved NMBU i 2015, med oppgaven ”Helse og fysisk planlegging i Norge 1814 – 2008”. Ridderstrøm er medforfatter av boka "Planlegging for helse og trivsel" som kom ut på Fagbokforlaget i januar 2018.