futurebuilt_rgb_m_tekst_blaa_graa

Rapport
Klimahuset

Klimahuset er et nytt utstillingsbygg ved Naturhistorisk museum i Botanisk have på Tøyen i Oslo som skal formidle kunnskap om klimaendringer og jordens klima. Gjennom innovativ og kortreist materialbruk, samspill mellom høyteknologi og lavteknologi og med en stor andel treverk, skal Klimahuset vise vei til fremtidens byggeløsninger.
Prosjektopplysninger
Adresse: Monrads gate 12
Lokalisering: Tøyen
Kommune: Oslo
Ferdigstilt: 2020
Status: Under bygging
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Universitet/ høyskolebygg, Museum, Kulturbygg/ -anlegg
Entrepriseform: Totalentreprise
Miljøstandard: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: FutureBuilt, ZEB
Byggherre: Universitetet i Oslo v/ Eiendomsavdelingen
Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter ASAtelier Oslo
Landskapsarkitekt: Atsite
Interiørarkitekt: SixSides
Miljørådgiver: Erichsen & Horgen ASGolder Associates (Norway)
Rådgivende: Boro-Bygg AS (RIB) | Rørtema (RIV) | Boro-Bygg AS (RIE) | Seko elektro er utførende på elektro
Hovedentreprenør: Lindal Treindustri | Solcellespesialisten
Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet ble til etter at det ble donert penger fra en privatperson til Universitetet i Oslo, øremerket Klimahus. Målet er at bygget skal formidle aktuelle klimaspørsmål og engasjere barn, unge og voksne ved hjelp av forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer, debatter med mer.

Både i prosjektering og utførelse har det blitt fokusert på klimavennlige løsninger, bl.a. ved bruk av solceller på taket, naturlig ventilasjon og bruk av materialer med lavt CO2-utslipp. Bygningskroppen er utformet for å gi en takvinkel som er optimal for solinnstråling på solcellepanelene, og samtidig gir en «pipe-effekt» for den naturlige ventilasjonen i bygget. Det er i tillegg lagt jordsløyfer under bunnplaten som skal utnyttes til hhv kjøling og varme, sommer og vinter. Ved hjelp av disse tiltakene vil bygget produsere mer energi enn det forbruker på årsbasis.

Både bæresystem og tak/veggelementer er av tre, og det har blitt benyttet en innovativ betongtype med resirkulert slagg fra stålindustrien som gir et veldig lavt CO2- utslipp. I tillegg har maskiner og utstyr benyttet i byggeprosessen vært fossilfrie.

Overvann håndteres lokalt på tomten ved at regnvann samles på taket og ledes ut i et regnbed hvor vannet infiltreres.

En del av bygget vil romme en utstilling med fokus på å formidle kunnskap om både naturlige og menneskeskapte klimaendringer, og i tillegg vil et amfi være arena for debatt og foredrag. Det vil også være elementer i utearealene som bidrar til å formidle budskapet.

Prosess

Det ble gjennomført en arkitekt- og utstillingsdesignkonkurranse i 2017. Byggeprosessen ble igangsatt senhøsten 2018, med Seby som totalentreprenør. Det bygges etter ZEB O-EQ, og det ble utarbeidet klimagassrapport for det prosjekterte bygget for å sikre at forbruket reduseres i så stor grad som mulig.

Klimagassregnskap er benyttet som prosjekteringsverktøy der ulike alternativer er studert og sammenlignet. På bakgrunn av dette er de mest optimale løsningene valgt og en 50 prosent klimagassreduksjon oppnådd.

Energiberegninger ble utført tidlig i prosjekteringsfasen, og energibehovet ble kontinuerlig veid opp mot behov for egenprodusert energi fra solcellene på taket.

Økonomi/merkostnader og finansiering

Det oppstod merkostnader i forbindelse med utprøving av ny betong med halvert klimagassforbruk i forhold til lavkarbonbetong kl. B. Til dette fikk prosjektet støtte fra FutureBuilt/Miljødirektoratet.

Nøkkeltall

Areal BTA 701 m2
Areal BRA 666 m2
Oppvarmet areal BRA 3660 m2
Antall beboere/brukere 100000
Kompakthetsfaktor 0,3093 m3 volum/m2

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjekt Ferdig I drift
Energi 11704 345 - -
Materialbruk 4017 4023 - -
Transport 111148 56649 - -

ENERGI

Energimerke: labelA
Oppvarmingskarakter: green
Netto energibehov: 116 kWh/m2/år (NS3031)
Energikilder: Hovedenergiforsyningssystem: Solceller - elektrisitet. Annet energiforsyningssystem: Fjern-/nærvarmeanlegg. Jordsløyfer for varme/kjøling

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 39,5 kWh/m2/år
Ventilasjonsvarme: 3,6 kWh/m2/år
Varmtvann: 10 kWh/m2/år
Viftedrift: 8,6 kWh/m2/år
Pumpedrift: 3,4 kWh/m2/år
Belysning: 11,5 kWh/m2/år
Teknisk utstyr: 2,9 kWh/m2/år
Romkjøling 3,8 kWh/m2/år
Ventilasjonskjøling 7,4 kWh/m2/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,11 snittverdi
U-verdi gulv: 0,07 snittverdi
U-verdi yttervegg: 0,12 snittverdi
U-verdi vindu/dører: 0,88 snittverdi

TRANSPORT

Avstand til sentrum 750 m
Nærmeste høyfr. koll.knutepkt: 700 m
Sykkelparkeringsplasser: 0,02 (pr 1000 m2)
Miljøtiltak

Bymiljø og arkitektur

Lokal infiltrasjon av overvann sørger for at et nytt bygg ikke øker belastningen på det kommunale overvannsnettet. Vannet vil samles og infiltreres i regnbed som beplantes med vegetasjon som hentes lokalt. Overvannet føres ned fra tak i form av en utspyler, altså er hele prosessen med overvannshåndtering synlig for publikum.

Klimagassutslipp

Det viktigste tiltaket for å nå målet var valg av lokasjon nært kollektivknutepunkt på Tøyen sentralt i Oslo uten å lage noen nye parkeringsplasser til området.

Det nest viktigste tiltaket er målsetningen om ZEB-O minus EQ som krever at man prosjekterer ett bygg med lavt energibehov og egenproduksjon av strøm fra solceller som tilsvarer hele energibehovet med unntak av elektrisk utstyr. I klimahuset er energibehovet redusert med 48 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift. De viktigste tiltakene for å oppnå dette er:

  • Solceller installeres på taket
  • Godt isolert klimaskall, lav kuldebroverdi og god tetthet, effektiv belysning
  • Hybrid ventilasjon med redusert SFP og samtidig utnyttelse av varmegjenvinner
  • Utnytte termisk lagret energi i grunnen til frikjøling og frivarme

Transportutslippet og dets klimagassreduksjon på 49 prosent sammenliknet med referansebygget er flere ganger større enn utslippet til energi og materialer til sammen og dominerer derfor totalresultatet. Sammen med reduksjonen på energisiden på 97 prosent oppnår vi målet med en margin på 1,5 prosentpoeng. 

Materialdelen blir liten i forhold i denne sammenhengen. På klimahuset har det allikevel vært stort fokus på å redusere klimagassutslippet på materialene. Materialtiltak inkluderer blant annet bæresystem og vegger i tre, ingen betong i innervegger eller yttervegger og redusert betongmengde i gulv på grunn, samt stålglattet betong i stedet for tradisjonell gulvoppbygning. Disse tiltakene gir en reduksjon på 54 prosent for materialene når vi ikke regner med solcellene. Solcellene har stort utslag på materialberegningene, for når vi inkluderer dem i materialregnskapet har det prosjekterte bygget nesten helt likt utslipp som referansebygget (0 prosent reduksjon). Dette er en effekt av ambisjonen om å nå ZEB-målet, i denne målsetningen må man ta en kostnad på materialsiden for å oppnå gevinsten på energisiden i klimagassregnskapet.

Transport

Det er prosjektert sykkelparkering og handicap-parkering i forbindelse med Klimahuset, men det opparbeides ingen ytterligere parkeringsplasser for besøkende. Plasseringen av bygget er meget gunstig med kort vei til kollektivtransport i for m av t-bane, buss og tog.

Energi

Et godt isolert klimaskall reduserer energibehovet i bygget, og det er utnyttet både solenergi og termisk energi fra grunnen til frivarme/frikjøling. Oppvarming skjer via gulvvarmesløyfer fra en kombinasjon av jordsløyfer og fjernvarme med lav turtemperatur. Bygget oppnår et kjøle- og oppvarmingsbehov på passivhusnivå. Det benyttes hybridventilasjon hvor naturlig ventilasjon blir utnyttet når dette er gunstig Aggregater sørger for tilstrekkelig tilluft når den naturlige ventilasjonen ikke kan benyttes pga for lave/høye utetemperaturer. Det brukes effektive varmegjenvinnere og ventilasjon med lav SFP.

Inntak av tekniske føringer kommer fra nabobygget Brøggers hus som vil benytte overskuddsenergi fra solcellepanelene på Klimahuset.

Bygget er utformet slik at sollys i minst mulig grad står direkte på glassflatene, samt at vegetasjon rundt bygget sørger for skygge. Betonggulvet gir en betydelig termisk treghet til bygget og at den stålglattede overflaten er i direkte kontakt med luften utnytter de termiske egenskapene til betongen på en effektiv måte. Dette reduserer behovet for kjøling om sommeren.

Materialer

Bygget har bæresystem i limtre og dekke i massivtre. Yttervegger, tak og innvendige vegger er bygd opp av treverk. Både innvendige og utvendige flater er delvis treverk. Det benyttes resirkulert stål til armering samt himling i amfi. Vinduer har trekarm på deler av glassfasaden. Gulvbelegg er kun benyttet i tekniske-/vaskerom, ellers kun stålglattet betong på gulvoverflater. Klimahuset benytter betong med lavt klimagassutslipp

Andre miljøtiltak

Klimahuset bygges på fossilfri byggeplass.

Erfaringer

Bruk av solcellepaneler har positiv innvirkning på energiregnskapet, men har et uforholdsmessig høyt klimagassutslipp under produksjon. Dette gjør at man kan stille spørsmålstegn ved hvor klimavennlig denne løsningen faktisk er i Norge.

Bruk av CEM III/B-betong ble benyttet til stålglattet gulv med veldig godt resultat, både med hensyn til klimagassregnskapet og utseendet. Dette halverte klimagassutslippet på betongen i prosjektet.

Arkitekt: Lund Hagem og Atelier Oslo
Arkitekt: Lund Hagem og Atelier Oslo
Foto: FutureBuilt
Klimahuset under bygging (september 2019).
Arkitekt: Lund Hagem og Atelier Oslo
Foto: FutureBuilt
Taktekking mot vest med plater som har samme format som solcellene (september 2019).
Arkitekt: Lund Hagem og Atelier Oslo
Klimahuset under bygging.
Arkitekt: Lund Hagem og Atelier Oslo
Arkitekt: Lund Hagem og Atelier Oslo
Foto: Lund Hagem og Atelier Oslo
Klimahuset er et nytt utstillingsbygg i Naturhistorisk museum i Botanisk hage på Tøyen.
Arkitekt: Lund Hagem og Atelier Oslo