Flere søkemuligheter

KMD - Fakultet for kunst, musikk og design

Publisert av: Jeanette Hoff / NAL Sist oppdatert 09.11.2018

Raust, robust og åpent mot omverdenen. Den nye Kunst- og designhøgskolen er det første Snøhetta-bygget i Bergen og bygget er unikt i en internasjonal sammenheng.

Korte fakta

  • Interiørarkitekt: AS Scenario Interiørarkitekter
  • Prosjektperiode: 2005 - 2017
  • Arealforbruk: 8715 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 300 studenter.
  • Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Om KMD
Fakultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen tilbyr den høyeste utdanningen i Norge innen kunst og design. Utdanningen er basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og erfaringskunnskap. Gjennom en aktiv og synlig rolle formidles virkeligheten og verdien av kunst og design i samfunnet.

Instituttet for design utdanner designere innen visuell kommunikasjon, interiørarkitektur og møbel- og romdesign, mens instituttet for kunst har åtte fordypninger: Maleri og tegning, skulptur og installasjon, keramikk og leire, tidsbasert kunst/performance, nye medier (lyd/video), tekstil, grafikk og fotografi.

To akser – symbolet på åpenhet og samvirke mellom kunst og by
Snøhetta har skapt et bygg som gjennom de åpne plassene, den visuelle tilknytningen mot Bergen sentrum og gjennom store vindusflater, inviterer til godt samvirke mellom bygget og byen og som innbyr bygget til åpenhet og innsyn i skolens kunstneriske aktiviteter. Bergen har fått en ny storstue til glede for studenter, ansatte og publikum.

KHiB/KMD
Skolens to akser, den offentlige aksen og den interne aksen, er helt sentrale i det nye Møllendal. Disse organiserer bydelens to store offentlige byrom, Kunstallmenningen og Byallmenningen. Videre er disse aksene med på å organisere skolens planløsning.
Den offentlige aksen strekker seg fra Bergen sentrum, over Store Lundegårdsvann og Møllendals to store offentlige byrom og videre inn i skolens store arbeidshall; Prosjekthallen. Langs den offentlige aksen skal by og kunst samvirke, og publikum inviteres til å få innsyn i skolens kunstneriske aktiviteter.

Den interne aksen strekker seg fra muren mot Møllendalsveien i sørvest, via prosjekthallens andre plan og videre ut til skolens interne bakgård; verkstedsgården i nordøst. Denne aksen er skolens private arena der de ulike kunstneriske aktivitetene utøves og hvor skolen har all sin varetransport og viktig logistikk.

Romforløp og funksjoner
Hovedbyggets nederste plan er lagt inn mot terreng med to frie sider.
I Prosjekthallens nederste nivå ligger skolens offentlig tilgjengelige foaje med utsikt mot Bergen sentrum og direkte adkomst til den utenforliggende Kunstallmenningen. Fra foajeen ledes publikum til skolens auditorium på den ene siden og til skolens resepsjon på den andre. Her vil også den besøkende kunne kikke inn i keramikkverkstedet med tilliggende studentarbeidsplasser. De bakenforliggende lokalene inneholder de tyngre verkstedene, metall- og treverksted samt prosjektrom. Fra studentenes arbeidssone leder en frittløpende råståltrapp opp til prosjekthallens andre plan – en snarvei mellom verkstedene og de aktiviteter som til enhver tid måtte finne sted i hallen over.

På bakkeplanet ligger også verkstedsgården – en én etasjes terrengfestet paviljong som inneholder tyngre verkstedsfunksjoner som gipsverksted, sveis/slip/sand-glassblåsning og eksperimentverksted. Her finner man også vareinntransport og driftsfunksjoner for alle skolens funksjoner.

Fra resepsjonen ledes publikum opp til plan 2 med publikumstilgjengelig kafé, materialarkiv og bibliotek. Her har den besøkende også direkte tilgang til skolens store utendørsterrasse, Kaféterrassen. Etasjen domineres ellers av Prosjekthallens andre plan – det store åpne rommet med traverskranen fra Munck Cranes. Som navnet tilsier er hallen først og fremst beregnet for ulike prosjektrelaterte formål. Hallen avsluttes med en broforbindelse lagt inn til det store åpne glassfeltet ut mot Kunstallmenningen. De resterende arealene i plan 2 er forbeholdt skolens interne funksjoner, i første rekke prosjektrom som krever ekstra romhøyde. I tillegg finner en også male- og tegnesal samt studentarbeidsplasser.
Fra resepsjonen når en også skolens administrasjonsfløy, plassert mot Møllendalsveien i byggets 3. etasje. På dette planet ligger en rekke spesialundervisningsrom, videostudio, studentarbeidsplasser og verksteder for tekstil og grafikk. Videostudioet har dobbel etasjehøyde som strekker seg over både 3. og 4. plan.

Plan 4 er i all hovedsak avsatt til studentarbeidsplasser og til studioer og atelier for faglig ansatte. Planet er organisert rundt prosjekthallens tre store overlys. Dette sikrer rikelig med dagslys inn til de omkringliggende funksjonene og et lett skrående tak gir etasjen variasjon i takhøyde fra 3,5 meter til 9,5 meter. Studentarbeidsplasser er bevisst plassert med utsikt mot Bergen by og den nære bydelen Møllendal. De faglige ansatte tilbys studioer og atelier til utøvelse av sin kunstneriske virksomhet og disse ligger i all hovedsak inn mot overlysene. Rommene plassert i plan 4 er imponerende med sin enorme takhøyde og sitt særegne lysinnfall – et unikt tilbud som skolen er enerådende om å kunne tilby.

I tillegg til studentarbeidsplasser og atelier finner en også fotostudio med mørkerom, datalab og lyd- og redigeringsrom tilhørende videostudio.

Prosess

En ny kunst- og designskole i Bergen
Snøhetta vant sommeren 2005 plan- og designkonkurransen for den nye Kunst- og designhøgskolen i Bergen med utkastet «1,1 promille». Etter en omfattende designprosess hvor skolens behov ble satt i fokus begynte Statsbygg byggingen i andre kvartal av 2015. I 2017 står den nye skolen ferdig og 22. mai overtok skolen et bygg som er skreddersydd for å drive kunst- og designutdanning og kunstnerisk forskning på høyeste nivå. Når studentene ved semesterstart i august 2017 flytter inn er en milepæl nådd: for første gang i historien er skolen samlokalisert under samme tak.

Den 1. januar 2017 ble Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Grieg akademiet slått sammen til Fakultetet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB). Nybygget på Møllendal er designet for instituttene for kunst og design, mens instituttet for musikk etter planen skal få nye lokaler like ved.

Den nye skolen for kunst og design (del av KMD) ligger i bydelen Møllendal i Bergen med utsikt mot Store Lungegårdsvann og Bergen by. Tomten er omkranset på to sider av Møllendalsveien – det som en gang var den gamle Kongsveien inn til Bergen by. Skolen utgjør fondveggen i bydelens nye offentlige plass, Byallmenningen, og den vil med sin beliggenhet være godt synlig fra bysiden av Store Lundegårdsvann. Vannet er midtpunktet i det store landskapsrommet, omkranset av fjellene Fløyen, Ulriken og Løvstakken.
Området har gjennomgått en større transformasjon de siste 10 årene, fra industri til bolig- og studentbydel. På tomten hvor skolen nå står lå tidligere Sverre Munck Kranfabrikk – en industrihall fra 1950-tallet. Snøhetta og Statsbygg har fulgt arbeidet med byplanen i tett dialog med Bergen kommune. Fokus er lagt på gode byplanmessige grep med publikumsrettede og åpne plassdannelser, i tillegg til gode sikt- og forbindelseslinjer mot Bergens bysentrum.

I den nye bydelen Møllendal har skolen rollen som identitetsskaper for bydelen, samt som generator for samvirke mellom kunst og by. Bygget åpner raust opp for publikum og inviterer den besøkende til å bivåne de aktiviteter som pågår. Målsettingen er gjensidig påvirkning – kunst inn mot by, by inn mot kunst. Den overordnede tanken er at synergien mellom disse er demokratiets viktigste røst. Plasseringen av KMD på Møllendal vil befeste områdets ståsted som Bergens kunstneriske tyngdepunkt.

Det sentrale grepet er å knytte skolen til byen – både mentalt og fysisk. Med sin funksjon og arkitektur gir skolen et særpreget bidrag til bydelen. Den gir bydelen identitet og er den viktigste offentlige institusjonen i området.

Erfaringer

Det mest positive fra prosjektet er at Statsbygg, Snøhetta og Rambøll utviklet et tett og godt samarbeid, med fokus på helheten til prosjektet framfor eget fag. Statsbyggs satsing på lean og 3D-modell har utfordret måten vi prosjekterer på, og gjort oss bedre rustet til å angripe nye prosjekter på en bedre måte. KMD’s ulike funksjoner i bygget, med tilhørende krav, har gitt spennende innblikk i prosessene bak ulike kunstformer.

Frode Weel, Seksjonsleder Analyse, Avdeling Bygg Oslo
Rambøll

Energi

Kompleks energisentral som utnytter overskuddsvarme fra byggets kjøleanlegg samt fra 9 energibrønner, i tillegg til at bygget tilknyttet fjernvarme.

Bygget har passivhusstandard med flere tekniske rom, romslige kanaldimensjoner og behovsstyrt ventilasjon. Skolens energisystem er en varmepumpe som utnytter overskuddsvarme fra byggets kjøleanlegg samt fra 9 energibrønner, fjernvarme benyttes som spisslast. Inntaksluften forvarmes (og kjøles om sommeren) i en betongkulvert under bakken med tverrsnitt på 4x4m. Fordi veggene er skolens viktigste arbeidsflater er det i stedet for radiatorer langs yttervegg installert 400m2 med varmepanel ved tak og over 1000m2 med gulvvarme.

Konstruksjon og materialbruk

Byggets innvendige og utvendige overflater er valgt ut med formål om å kunne ivareta skolens store spenn av aktiviteter. Skolens uttrykte ønske om visuell ro har vært førende for den enkle og nøye utvalgte materialpaletten. Det arkitektoniske uttrykket er dermed bevisst holdt nøytralt i alle rom for at de estetiske uttrykk som skapes gjennom skolens kjernevirksomhet skal få optimale arbeids- og visningsforhold. Det er lagt vekt på miljøvennlige, bestandige og robuste materialer som skal tåle vestlandsklimaet og en høy grad av slitasje og røff bruk. Der det har vært mulig har materialene fått minimalt med etterbehandling i form av lakk, med bruk av olje på råstål samt beis og olje på treverk.
På gulv er det benyttet lettslipt og porefylt betong i nederste etasje, mens det i de andre etasjene er benyttet vinyl. Dette er med på å styrke den nøkterne materialpaletten. Vinyl er også brukt som fendring av hjørner, som beskyttelse på vegger i hardt belastende transportsoner, som overgangsbelisting mellom gulv og vegg og som veggkledning i alle våtrom.
Prosjekthallens store gulv i plan 2 er dekket med hvitbeiset og oljet kubbegulv i furu. Det samme gulvet finner en i auditoriet, men da i sortbeiset form. Kubbegulvet er et robust industrigulv som tåler publikumstråkk og røff bruk, samtidig som det med sin overflate og mønstring tilfører rommene en lun atmosfære. Kubbene er lagt ned enkeltvis og det er totalt limt ned 140.000 enkeltklosser på 70 x 140 mm i auditorium og prosjekthallens andre plan.
Veggene er for mange av skolens uttrykksformer den viktigste arbeidsflaten. Her er det valgt malt fibergips og glatt finér som gir jevne og visuelt rolige arbeidsflater med gode innfestningsmuligheter for skruer, plugger og spiker. Byggets storstue, Prosjekthallen, er det eneste rommet som har fått vegger med en lunere karakter med hvitlasert, bjørkefinert MDF. De to nederste platene er finér på begge sider slik at de kan snus, og de er også skrudd slik at gamle plater kan erstattes med nye etter hvert som de brukes opp. Videre opp er platene akustiske med en mønstring i perforeringen spesielt utviklet for dette prosjektet.
Bjørkefinér er også valgt på innvendige dører fra plan 2 og oppover. Dørene er sortbeiset og har en lett ru overflate som med sin struktur tilfører de ellers nøytrale rommene et fint taktilt uttrykk.
Alle innvendige rekkverk er utført i oljet råstål med håndløpere i blankt stål. Rekkverk og håndløpere er montert og sveiset på stedet og hver eneste overgang er slipt slik at overgangene er lett avrundet og myke å ta på. Bruken av råstål går også igjen i profiler i innvendige glassfelt og i dørblad i de store, tunge dørene inn til verkstedene i plan 1 og til Prosjekthallen i plan 2.
I materialvalgene er det lagt vekt på et rent og klart uttrykk. Detaljeringen er presis og setter høye krav til estetisk utførelse. For innvendige arealer er det særlig viktig å velge lavemitterende materialer for å sikre et godt inneklima, samt å velge materialer og farger som ivaretar og reflekterer lys på best mulig måte.
Bygget er i valg av innredning og utvendige materialer industrielt i sin typologi, med klare historiske referanser til industribygget som tidligere lå på tomten. Samtidig er materialpalletten en konsekvens av en oppfatning og holdning til kunst- og designfagene som et sted hvor verdiskapende arbeid produseres. Materialutvalget har også lokal forankring i det vestlandske, både på produksjonssiden og i naturgitt form, gjennom bruk av furu, bjerk, råaluminium, råstål og lokale planter utendørs som furu og bekkeblom.
Utvendig materialer:
Materialvalg utvendig følger samme tankegang som innvendig. Robusthet og varige løsninger i form av bestandige materialer som
tåler klima og bruk har vært viktige parametere for fasadenes endelige løsning. Hovedbyggets fasade består av 350 prefabrikkerte elementer med over 900 stansede kassetter i sjøvannsbestandig råaluminium. Kassettene er montert med varierende avstand og med ulike sprang, og de fremstår som et puslespill av dybder og høyder og gir en lekenhet til fasaden.
Kombinasjonen av fasadens grunnmoduler bestående av tette kassetter og åpne glassflater i tre ulike størrelser sikrer optimale lysforhold og arbeidsflater for byggets innvendige funksjoner.
I tillegg til tre ulike formater er kassettene også gitt tre ulike dybder i form av sprang på 50, 100 og 150 mm. Uavhengig av dybden er kassettene alltid bukket inn mot fasaden med samme vinkel, noe som medfører variasjoner i frontpanelenes størrelser. Dermed oppstår en visuell unøyaktighet i kassettenes mellomrom i form av ulike bredder i skyggene - med tilhørende skyggespill i fasaden. Kassettenes industrielle uttrykk forsterkes med den stansede mønstringen.
Råaluminiumet kommer naturlig til å oksideres og eldes med den patina som vær og vind gir. Metallet, sprangene, mønstringen og skyggene mellom kassettene spiller opp mot vestlandshimmelen og omgivelsene rundt. De skiftende sprangene i fasaden skaper et varierende relieff som gir et unikt lys- og skyggespill i løpet av dagen. Fasadens uttrykk skifter med vestlandsværets ulike lysforhold og gir en tydelig og stedbunden karakter til bygget.
Det store aluminiumsfasaden er brutt opp av 11 glassbokser i form av utenpåliggende karnapper. Karnappene gir avbrudd i fasadens mønstring. Innvendig opptrer karnappene som hvileskjær – små mentale pusterom en blir trukket ut mot og som innbyr til pauser fra aktiviteten en holder på med.
Karakteristisk for bygget er det store åpne glassfeltet vendt ut mot Kunstallmenningen og Bergen by. Glassfeltet med sine store skyvedører åpner raust og inviterende inn til skolens Prosjekthall. Den store åpningen er like betydningsfull fra byggets innside hvor den lar skolens brukere vende blikket ut mot både nære og fjerne omgivelser. Utsyn og innsyn sikrer dialogen mellom virksomhet og by.
Verkstedsgården, skolens interne uterom, har fasader kledd med koksgrå fiberbetong. Bygningskroppen er integrert i terreng på to sider. Paviljongens indre gårdsrom er tilpasset den tiltenkte funksjonen med vareleveranser og inntransport av tunge materialer i tre og metall. Fasaden følger en vertikal rytme som starter allerede i den terrengavgrensede muren langs Kunstallmenningen, i en veksling mellom tette fibergips- og åpne gitterrist-lameller. Gitterristlamellene langs Kunstallmenningen vil etter hvert bli overgrodd av klatreplanter, fibergipsen spiller opp med å være presis og robust.
Fasade og landskap spiller konsekvent opp mot hverandre med hvert sitt formspråk. Mens fasadene er presise, robuste og industrielle er landskapet naturlig og selvgrodd. Det myke spiller opp mot det harde, det industrielle opp mot det naturlige.
Tekniske elementer:
- Store stålfagverk over Prosjekthallen som også bærer glasstak og «gangbroer» i plan 4.
- Strenge krav til deformasjoner for konstruksjoner som bærende prefabrikerte fasade-elementene.
- Lydkrav har medført at gulvet i plan 1 er utført med oppforet tungt flytende gulv, dette er samtidig et gulv med stålglattet eksponert betong med høyt krav til overflate.
- Egne konstruksjoner for innvendig fasade i Prosjekthallen.
- Krav om at det ikke skal leveres bøyelister for armering medførte 3D-armering og levering av IFC for bestilling.
- Prosjektet har mange ulike funksjoner og krav som skal koordineres –og dermed mer maskiner, teknisk utstyr og utsparinger enn normalt.

Areal og transport

Studenter og faglig ansatte ved skolen har tilgang til de beste fasiliteter og det mest moderne av relevant utstyr. Skolen inneholder en rekke spesialfunksjoner der verkstedene er utstyrt med tunge maskiner som har spesielle krav til teknisk infrastruktur. Totalt tilbys det 32 verksteder for bl.a. tre, keramikk, metall, papir, 3D-modellering, grafikk, fotolaboratorium og støperi. Det er blitt prioritert godt med plass til studio- og atelierplasser, malersal, forelesningssaler, fleksible prosjektrom samt studioer for video, lyd og foto.

Kunstutdanningen tilføres en helt ny dimensjon med egne offentlige soner i bygget som gir publikum tilgang til den store prosjekthallen, bibliotek, materialarkiv og kafé med uteservering på byggets sydvestvendte terrasse.

Bygningen består av fire etasjer med til sammen 210 rom fordelt i en hesteskoformet planløsning rundt hallen. Rommenes størrelse og form varierer med funksjon, men de er alltid utformet med tanke på størst mulig frihet. Kunstutdanningen krever også ekstra takhøyde, og etasjene varierer i bruttohøyder fra en mer normal høyde på 4,1 meter i 3. plan til 5,3 meter i 1. og 2. plan. Plan 4 er i en særstilling med fritt rom under dekke på nesten ni meter på det høyeste. Krav til de store høydene gjenspeiles også i huset 400 dører og porter som gjennomgående er 2,4 meter eller høyere.

Universell utforming

Universell utforming har blitt tillagt stor vekt i arbeidet med byggets planløsning og uterom. I utfordringen mellom skolens behov for visuell ro og alles behov for å orientere seg, er materialer satt sammen slik at nødvendig kontrast oppnås ved egenfarge. Taktil merking av trappeneser er støpt inn allerede i råbyggsfasen som del av prefabrikasjon. Merking av glass er håndtert med sprosser på riktig sted. Alle dører som er publikumsrettede har mørkere tone enn omkringliggende vegger. Dette forsterkes ved at dører inn til tekniske systemer og sjakter går i ett med vegg og dermed ikke har kontrast. Landskap har kontrastmerking av møbler og kant mot våtmarksområder.

Prosjektet har mange tunge dører og avansert adgangskontrollsystem, med nøysom plassering av alle åpnere og brytere. Antall universelt tilgjengelige dusj og wc samt dør- og korridorbredder er høyere enn forskriftskrav. Prosjektet er registrert i Bygg for alle uten avvik av betydning

Andre miljøtiltak

De fysiske rammer
De fysiske omgivelsene skaper rammen for kunstnerisk utviklingsarbeid som skal være samfunnsrelevant på et høyt internasjonalt nivå. Det sentrale fokuset har vært å skape rause og funksjonelt optimale omgivelser for studentenes og de ansattes virksomhet. Bygget skal samtidig være et fristed for studenter og ansatte. Arealene spenner mellom de rause rommene for åpenhet, deling og formidling, og tilrettelegger for de mer innadvendte aktivitetene med tilhørende utforsking.
Kunstutdanningen er stadig i endring, noe som ligger i utdanningens natur. Betydningen av og behovet for forskjellige verkstedsfunksjoner og andre undervisningsfasiliteter vil forandres over tid.

Antall studenter som søker til de ulike kunstformene, varierer fra år til år, og i en del tilfeller faller etterspørselen etter en kunstform ut i en periode der andre kunstformer kommer inn eller tar over. Denne typen endringer er til dels vanskelige å forutse og byggets rom og innredninger må derfor være tilpasningsdyktige og mulig å endre i tråd med svingningene. Fleksibilitetsbehovet er ivaretatt ved at en høy grad av generalitet er lagt til grunn i utformingen av bygningenes ulike rom med en infrastruktur som kan passe for flere ulike funksjoner.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 8715 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 300 studenter.
Bruttoareal (BTA): 14873 m²
Oppvarmet bruksareal: 8715 m²
Antall beboere/brukere: 300

ENERGI

Energiforbruk: Netto energibehov: 97 kWh/m2 år. Levert energi: 77 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Energikilder: Varmepumpe vann-vann, Fjern-/nærvarmeanlegg, Andre (Gjennvinningskurs fra kjøleanlegg)
Beregnet netto energibehov: 135 kWh/m²/år (NS3031)
97 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi: 111 kWh/m²/år (NS3031)
77 kWh/m²/år (NS3700/3701)

ENERGIPRODUKSJON

Varmeproduksjon: 530000 kWh/m²/år
Kjøleproduksjon: 100000 kWh/m²/år

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Lokalt

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 22,6 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 11,7 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 6,3 kWh/m²/år
Vifter: 15,4 kWh/m²/år
Pumper: 2,3 kWh/m²/år
Belysning: 23,7 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 22,2 kWh/m²/år
Romkjøling: 6,9 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 2,9 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 63,9 kWh/m²/år
Elektrisitet til varmepumpesystemer: 15,4 kWh/m²/år
Fjernvarme: 10 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,14 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,11 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,21 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 1,04 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,09 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,34 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 1,97 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 72,2 %

TRANSPORT

Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 1900 m
Parkeringsplasser:
12 (pr. boenhet/arb.plass)
Sykkelparkeringsplasser:
100 (pr. boenhet/arb.plass)

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 570 MNOK

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Møllendalsveien 61, 5009 Bergen
Sted/bydel: Møllendal
Kommune: Bergen
Prosjektperiode: 2005 - 2017
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Byrom, gater, torg , Skole/undervisningsbygg
Forskriftsnivå: TEK-10
Bygningskategori (TEK): Universitet/høyskole
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Entrepriseform: Delte entrepriser

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Statsbygg
Interiørarkitekt: AS Scenario Interiørarkitekter
Miljørådgiver: Rambøll AS
Spesialrådgiver energi: Rambøll AS
Rådgivere: Rambøll AS (RIB) | Rambøll AS (RIV) | Rambøll AS (RIE) | Rambøll AS (RIBfy) | Rambøll AS (RIBr) | Rambøll AS (RIA)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.