-
varmepumpe
/
En varmepumpe er en maskin som på en spesielt effektiv måte benytter høyverdig energi (elektrisitet) til å frembringe lavverdig energi (varme/kjøling). Varmepumpen benytter seg av trykk til å skape temperaturendring. Varmepumper benyttes til å redusere energibruk til oppvarming og kjøling.
-
ekstra isolering
/
I Norge er den gjennomsnittlige utetemperaturen over året lavere enn den komforttemperaturen som er ønsket inne. Det er derfor en stor energigevinst å hente i å øke U-verdien på alle omsluttende overflater i et bygg og derigjennom sørge for lavere energitap til omgivelsene.
-
tett bygningskropp
Et tiltak for å spare energi på luftfukting, oppvarming og kjøling er å sørge for en tett bygningskropp, slik at uteklima og inneklima i en bygning er godt adskilt. En tett bygningskropp er en forutsetning for passivhuset der en ønsker en å kunne få til temperaturutveksling mellom luft som går inn i bygget og luft som går ut av bygget.
Barnehagen er bygget med passivhusstandard. Tromsø kommune er tildelt konsesjonsområder for fjernvarme, men denne er ikke forventet ferdig før 2015. Som alternativ til fjernvarme, ble det i forprosjektert kalkulert inn varmepumpe basert på geovarme, sammen med elektrokjel som reserve og spisslast. Effekt for dekning av transmisjonstap, tappevannsoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft skal være minimum 60 % dekket av varmepumpen.
Bygget er orientert slik at hovedfasader med bruksareal får best mulig lysforhold.
For å oppnå et tilfredsstillende inneklima uten unødvendig store luftmengder er det brukt lavemitterende materialer. Prosjektet har tatt utgangspunkt i at man med hjemmel i veiledning TEK og veiledning 444, kan redusere luftmengder til 1,0 l/s per m2 eller til og med til 0,7 l/s pr. m2 ved bruk av dokumentert lavemitterende materialer.
-
lavemitterende materialer
Mengden og typen avgassing – eller emisjoner - varierer og har betydning luftkvaliteten i en bygning. Avgassing fra byggprodukter kan bidra til utvikling av sykdom som allergi og astma og annen overfølsomhet, og kan også bidra til økte helseplager for personer som allerede har disse sykdommene. Informasjon om avgassing fra materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider. Å velge lavemitterende materialer kan gi energigevinster ved senket ventilasjonsbehov.
Generell og innvendig materialbruk: godkjente overflatebehandling og lavemitterende materialer. Lasert/vokset trepaneler/ fokus på leverandører.
-
fremkommelighet
/
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
-
orienterbarhet
Et av kravene i universell utforming er god orienterbarhet for alle mennesker, uavhengig av handicap. Dette innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at syns- og hørselshemmede, og mennesker for øvrig, lett skal kunne orientere seg. Virkemidler kan for eksempel være bevist fargebruk, bruk av høytalere og ledelinjer for blinde.
Prosjektet er i sin helhet løst med hensyn på universell bruk. Alle etasjer er rullestoltilgjengelig ved sentral plassert heis. I tillegg er det utvendig rampe fra adkomst til anlegget ved hovedinngangen og opp på utvendig lekeareal ved alle baseinngangene.
Innvendig er alle oppholdsarealer dimensjonert for rullestolbruk. De tre stellerommene har også toalett med rullestoltilgjengelighet. I tillegg er det rullestolsdimensjonert toalett i administrasjonsavdelingen. Gulvhøyde og utvendig terrengnivå ved inngangsdører legges på samme høyde.
Generelt er planløsningen strukturert for god orientering i bygget, slik at også brukere med evt. nedsatt orienteringssans lett kan finne frem.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.
Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene.