Miljøtiltak
Universell utforming
orienterbarhet / overflater / fremkommelighet
Universell utforming har hatt høyeste fokus i alle prosjekteringsfaser. Automatikk, kontrastnivåer og rommenes utforming er prosjektert for å tilfredsstille alle krav om universell utforming.
Kvernaland omsorgssenter er et funksjonelt og effektivt helsebygg med et oversiktligst romforløp, med alt på ett plan og med trinnfrie utganger til omgivelsene. Bygget har tydelige transport og møbleringssoner. Flere hjørner er avrunder for å bedre framkommeligheten i transportarealene.
Prosjektgruppen har i ettertid erfart at såkalte «HC-terskler» ikke er tilstrekkelig funksjonelle for eldre med rullator. Det er derfor ettermontert skråstilte metallplater for å gjøre det lettere å rulle over terskel til inngangsdør til leilighetene. Erfaringsmessig betyr dette at terskler med skråkant og maks 25mm høyde ikke kan benyttes i helsebygg.
Det er en utstrakt bruk av tre både ute og inne. Trematerialer har egenskaper som påvirker mennesker direkte. De er beroligende som overflate, varme å ta på og balanserer luftfuktighet og lukt. Forskning viser at rom i tre gir beboeren lavere puls enn i rom med for eksempel glatte malte flater.
Konstruksjon og materialbruk
miljøvennlig overflatebehandling / naturnære materialer / slitesterke materialer / lokale materialer
Kvernaland omsorgssenter er prosjektert med mål om å være en ren trekonstruksjon og høyeste grad av overflater i tre både inn- og utvendig. Grunnet spennlengder og for å unngå noen søylepunkter ble mønedrager og primærbærende søyler omgjort til stål. Lettvegger er oppført med stålprofiler, men med overflater i tre.
Utvendig er omsorgssenteret kledd med 100% kjerneved av furu. For å understreke volumoppdelingen er det brukt 3 ulike dimensjoner på liggende kledning hvor ett og ett volum har samme dimensjon på kledningsbord. Stående kledning er oppført med en og samme dimensjon for å balansere uttrykket. All kledning er overflatebehandlet på fabrikk med 1 strøk «Holmengrå» beis for å jevne ut fargenyanser i gråningsfasen.
På tak er det benyttet høvlede takbord i hurtigvokst furu med Accoya-behandling. Tidligere leverandør av Accoya hadde sitt lager og produksjonsfasiliteter et steinkast fra Kvernaland og leverandøren av Accoya strakk seg langt for å levere til prosjektet. Accoya-behandlet treverk var en ny erfaring for byggherren og etter 3 år er takflaten stabil og patinert sølvgrå.
Det har vært viktig i prosjekteringsperioden å gjennomføre intensjonen om lavemitterende overflater og høyest mulig grad av tre. Arkitektene hadde et ønske om tregulv, men dette ble ikke godkjent av brukergruppen med hovedargumenter tilhørende drift og vedlikehold. Det er derfor benyttet gulvbelegg av linoleum med unntak av våtrom hvor det er lagt vinylbelegg.
Av økonomiske årsaker ble fellesrom/fellesbygg prioritert med tanke på kostnader i overflatevalg og har fått gjennomført bruk av overflater i tre.Materialvalget først og fremst begrunnet med treoverflatens unike egenskaper i forhold til menneskets opplevelse av et rom.Innvendige vegger er kledd med rettkant stående bord i 3% lyspigmentert gran, i kombinasjon med 15mm kryssfiner av bjørk i møbelkvalitet. Volumenes formspråk med vekslende møneretninger er i størst mulig grad videreført innvendig med spilehimling av 5% lyspigmentert gran. Omsorgsboligene har kryssfiner på vegger kombinert med våtromsplater på bad. Himling i boliger er av økonomiske årsaker utført som malt gips. Fellesrom i hver boligdel har en kombinasjon av rettkant panel av gran, kryssfiner i bjørk og spilehimling i gran.
Teknisk bygg er også oppført i tre og inneholder et forbrenningsanlegg for trepellets som varmer opp vann til gulvvarmen og bidrar til at prosjektet er klassifisert som passivhus.
Energi
energieffektivitet / solfanger
Passive tiltak i bygget er priorietert. Bygget er krevende med store arealer på tak og fasader. Det var målsetning om å bygge passivhus. For leilighetsdelen var dette med praktiske isolasjonstykkelser ikke mulig, men resterende bygg oppfyller passivhuskravene.
Av tekniske tiltak er det valgt ventilasjonsanlegg med svært høy varmevirkningsgrad (ca 85% for barnebolig og omsorgssenter og ca 88% i leilighetsdel). SFP er <1,5kWt/m2 for alle systemene, og alle systemer –også i leiligheter har full behovstyring med spjeldoptimalisering.
I alle samlingsrom er det CO2 følere for minimering av ventilasjonsluftsmengder. Det er benyttet mye lavemitterende trematerialer, linoleum og glass for å kunne benytte minimumsventilasjonen.
Det var ønske om full møbleringsfrihet i lokalene slik at det er generelt benyttet gulvvarme i alle lokaler med tillegg i kontorer ol. med lokale konvektorer.
Tappevannsbehovet utgjør størstedelen av varmebehovet i byggene slik at det er valgt en høytemperert energikilde med 2 pelletskjeler montert i eget teknisk bygg. Som backup er det installert elektorkjele. Fordelingen skjer via nedgravde rør til byggene uten vekslere i systemet. Det er benyttet PEX-rør for høy temperatur på hovedfordelingen. Solfangere supplerer med varme til systemet ved å levere dette på returlinje til varmesentral for å kunne levere maksimalt med varme til systemet.
En sentral sirkulasjonspumpe fordeler varme til alle bygg/bygningsdeler hvor lokale fordelinger med veksler på tappevann er installert. Det er derfor et svært lite volum tappevann i systemet, noe som gir en lav risiko for legionellaoppblomstring.