Flere søkemuligheter

Transformasjon til energieffektivt og moderne kontorbygg

  Sist oppdatert 05.06.2012

Lysaker park viser at en energieffektiv rehabilitering av eksisterende kontorbygg kan være mulig å oppnå, også med energiprestasjon som er bedre en gjeldende standard for nye bygg.

Korte fakta

  • Prosjektperiode: 2009
  • Arealforbruk: 55.000 m2

Storebrand har flyttet sitt hovedkontor fra Aker Brygge til Lysaker. Lavt energibruk og bevisstgjøring omkring miljøspørsmål har vært hovedmålsettinger sammen med ønsket om et moderne skandinavisk preget kontorbygg.

Byggherrens høye ambisjoner og konkrete kvalitetsmål har sammen med målrettet energirådgivning i tidligfase gitt mulighet for transformasjon av Aker Kværners gamle kontorbygg på Lysaker fra 80-tallet til et moderne og fremtidsrettet kontorbygg.

Kommunikasjonslinjene i den eksisterende bygningsmassen var preget av dårlig lesbarhet og utydelighet både innvendig og utvendig. Bygningskomplekset var preget av mange bygninger fra ulike perioder. Utvendig har det vært fokus på å binde sammen anlegget til en helhet både form og materialmessig. Lysaker Park skal stå frem som et komplett og moderne anlegg selv om det baserer seg på eksisterende bygg og strukturer.

Innvendig har arkitekten har lagt spesiell fokus på å rydde opp i kommunikasjonsmønsteret i anlegget og skapt en ny horisontalforbindelse som via atrier, gangbruer og fellesarealer skaper kontakt, gjenkjennbarhet og identitet for brukerne. Vertikale forbindelser i hvert volum bidrar til effektiv kommunikasjon. Besøkende og kunder møtt med en tydelighet og en lesbarhet som bidrar til å løfte frem Storebrands kjerneverdier.

Snøhetta var med til levert forprosjekt. Link-Signatur AS utarbeidet eget konsept da de overtok prosjektet. Konseptet er annerledes utover at det baserer seg på de samme betongstrukturen. En del beslutninger på miljø og kvalitetsnivåer ble likevel videreført fra forprosjektet.

Lysaker Park stod ferdig til innflytting 15. desember 2009 og ble offisiet innviet januar 2010.

Førland LYSAKER PARK_Page_22.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_17.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_18.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_19.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_20.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_21.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_31.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_33.v1

Kvalitetsprogram

Lysaker Park er et godt eksempel på at en rehabilitering kan gi et lavenergibygg med høye arkitektoniske og funksjonelle kvaliteter. Utbygger og leietaker definerte tidlig hvilke kvaliteter som var viktige;

  • godt innemiljø
  • lav miljøbelastning
  • et robust bygg
  • universell utforming
  • en estetisk uttrykk som signaliserte Storebrands kjerneverdier; muliggjørende, til å stole på, enkel å forholde seg til, fremtidsrettet.

Kvalitetskravene ble detaljert i et kvalitetsprogram ved prosjektets oppstart. Kvalitetsprogrammet har sammen med tids- og kostnadsplan vært styrende for hele prosjekterings- og byggeprosessen. Prosjektadministrasjonen er tradisjonell med prosjektleder, prosjekteringsleder, innkjøper og anleggsleder. For å ha best mulig kontroll med valg av løsninger og materialer/kvaliteter, ble det etter samråd med byggherren valgt byggherrestyrte delentrepriser som entreprisemodell.

Det ble også meget tidlig i forprosjektfasen bestemt at egne ressurspersoner innen miljø/energi og risikovurdering skulle inn i prosjektledelsen. Siviling. Katharina Bramslev fra hambra har vært ansvarlig for miljø/energi og Grete K. Mørk, Rambøll, har stått for risikovurderingen. Grepet med å løfte miljø/energi kompetansen ut fra den tradisjonelle konsulentrollen og tydeliggjøre viktigheten ved å legge kompetansen inn i prosjektledelsen, var meget vellykket. Kvalitetsprogrammet har aldri fått anledning til å bli utydeliggjort og avvik/problemer i forhold til kvalitetsprogrammet er oppdaget så tidlig at det har blitt tid til å vurdere/velge alternative løsninger.

Prosjektleder Arne Rønning fra Skansen AS, har også vært tydelig på at de definerte kvalitetene ikke skulle ofres på grunn av mangel på tid eller penger og prosjekteringsleder, byggeleder, kvalitetssikringsleder og prosjektleder har hatt ukentlige møter nettopp for å diskutere utfordringer dette har gitt.

I tillegg har arbeidet med risikovurderinger vært til stor støtte både for implementering av kvalitetsprogrammet i alle ledd i prosjektet, for fremdrift og kostnader og ikke minst for HMS-arbeidet.

Korf LYSAKER PARK_Page_06 Korf LYSAKER PARK_Page_07 Korf LYSAKER PARK_Page_08 Korf LYSAKER PARK_Page_09 Korf LYSAKER PARK_Page_10

Konklusjon/erfaringer

Lysaker park viser at en energieffektiv rehabilitering av eksisterende kontorbygg kan være mulig å oppnå, også med bedre energiprestasjon som er bedre en gjeldende standard for nye bygg. Prosjekteringsteamet fremhever samtidig noen viktige erfaringer fra prosjektet:
. Forankring av mål hos alle involverte har stor betydning for
prosess og resultat
. Se etter muligheter - ikke begrensninger
. Miljø-/kvalitetskoordinator bør ha en sentral rolle
. Integrert energidesign kan også gjennomføres i
rehabiliteringsprosjekter
. Sørg for oppfølging av kvalitetsmål gjennom hele prosjekteringsog
byggeprosessen
. Still spørsmål - den største utfordringen er "pleier å gjøre"/
"etablert praksis"
. Gjennomfør kurs og workshops for prosjekteringsteam og
bygningsarbeidere

Lysaker park - energi

Utgangspunktet for prosjektet var en 1980-talls bygning som ikke oppfylte krav til tetthet eller isolering. Også de tekniske installasjonene og energisystemene var utdaterte.

Energiambisjonene var store og man har oppnådd å kvalifisere til B-merke (125kWh/m2 år for kontorbygg) i den nye energimerkingen. Man regner også med at det reelle forbruket vil halveres sammenlignet med hva Storebrand har brukt på sitt gamle hovedkontor og det er snakk om mer enn en halvering sammenlignet med hva bygget på Lysaker brukte av energi før rehabilitering.

Denne energireduksjonen er oppnådd primært gjennom å utfordre bransjenormer og holdninger om hva man "pleier" å gjøre. Man har redusert kjølebehovet til en tredjedel av "normalen" gjennom å velge energieffektivt utstyr og dermed redusere internlaster, akseptere inntil 80 timer i året med noe høyere temperaturer og med en god utvendig solskjerming. Solskjermingen er et kapittel for seg. Mange tror at et lavenergibygg krever små vinduer og tette persienner. På Lysaker Park har energikonsulenten Esbensen Rådgivende Ingeniører AS,  gjennom dagslyssimuleringer, avanserte klimaberegninger og energiberegninger definert funksjonskrav til en solskjerming som både slipper inn dagslys, gir utsyn og hindrer uønsket solinnstråling. Svaret er blitt vertikale glasslammeller som vrir seg etter solinnfallet. Lamellene fra Colt, er 75%  transparente slik at man også kan skimte konturer gjennom lamellene og daglyset filtreres behagelig og mykt inn i lokalene. Med dagslysstyring på den kunstige belysningen spares mye energi på å utnytte dagslyset på denne måten. Med utgangspunkt i de tekniske vurderingene har arkitekten kunnet skape et tidsmessig uttrykk for de miljømessige gevinstene.

I tillegg er det gjennomført tiltak for å etterisolere bygningskroppen (25cm isolasjon), det er skiftet til vinder med lav U-verdi (gjennomsnittlig U=0,9) og valgt energieffektiv ventilasjon med høy varmegjenvinning (83%), lavt elbruk til vifter (SFP<2,0) og god behovsstyring. Også høy tetthet i utførelsen har vært vektlagt.

Jo mer kjølekapasitet en bygning har, jo større energiforbruk har den. Det er derfor interessant å undersøke hvor stort det reelle behov er. Dette krever dialog og tett kontakt mellom byggherre og rådgiver, og det krever en byggherre som er villig til at engasjere seg, og ta aktivt del i beslutningsprosessen.

Samtidighet og mulighet for å ikke ha for strenge krav til romtemperaturer har vært diskutert med byggherren. Der er valgt en samtidighed på 70% til grunn for dimensjonering og samtidig akseptere at maksimal temperatur overskrides i særlig varme perioder, Kravet er formulert ved beregningsmessig å akseptere 80 timer over 26 C, og 25 timer (av disse) over 27 C i kontorområder. Flere av disse timene faller dog utenfor normal arbeidstid og en del faller i juli måned når det vanligvis er ferietid. Dette har også resultert i færre kvadratmeter med kjølehimling.

Det har vært et mål om å få mest mulig fornybare energikilder, men da bygget ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme har ikke hovedenergikilden vært gjenstand for større diskusjon, og både varme og kjøling leveres fra fjernvarmenett. Solfangere på taket av B-bygget leverer tappevann til kantina.

Førland LYSAKER PARK_Page_17 Førland LYSAKER PARK_Page_18 Førland LYSAKER PARK_Page_14 Førland LYSAKER PARK_Page_15 Førland LYSAKER PARK_Page_19 Førland LYSAKER PARK_Page_20 Korf LYSAKER PARK_Page_23 Førland LYSAKER PARK_Page_28 Førland LYSAKER PARK_Page_29 Førland LYSAKER PARK_Page_30 Førland LYSAKER PARK_Page_35

Lysaker park - reduksjon av byggeavfall

Det eksisterende kontorbygget bestod av fem ulike kontorbygg som var bygget mellom 1979 og 1997. Det ble tidlig i prosessen bestemt at de eksisterende bygningene i skulle bevares, men det ble gjort vurderinger av i hvilken grad de forskjellige kontorbyggene behøvde ombygging. Store deler av fasadene i de eldre delene av bygget måtte rives som følge av aspestholdige materialer. I den nyeste delen fra 1997 ble det meste av fasaden bevart.

Det eksisterende bygget hadde likevel mange utfordringer som førte til store ombyggingsarbeider innvendig. Det ble skåret ut flere åpninger i tak og yttervegg, for å få mer dagslys inn den mørke bygningskroppen. Atrier og overlys i dype bygningskropper, kombinert med mye glass i innvendige avdelingsskiller bidrar i dag til å skaffe dagslys til områder som ellers ikke ville være brukbare som kontorarbeidsplasser.

Det har dermed vært fokusert på stor grad av ombruk av bygningsmassen. Dette har bidratt til å begrense avfallsmengden, samtidig som prosjekteringsteamet har valgt høy materialkvalitet for å sikre lengst mulig levetid for bygningen.

Førland LYSAKER PARK_Page_08.v1 Korf LYSAKER PARK_Page_03 før_etter1 før_etter2 før_etter3

Lysaker park - materialbruk

Det har også vært jobbet med andre miljøkrav som miljøvennlig materialvalg og avfallshåndtering. Storebrand er med i Svanens innkjøperklubb og prosjektet har lett etter svanemerkede produkter der det har vært tilgjengelig. Det er valgt svanemerket maling, utvendige terrasser i Kebony og noe svanemerket linoleum. Alle kjemiske produkter har blitt sjekket ut for helse- og miljøfarlige stoffer og prosjektet har lett etter det mest miljøvennlige produktene.

Link-Signatur har ansvar for komplette interiørarbeider både for fast og løst inventar. Storebrands kvalitetsmål er brakt ned på detaljnivå i de løsningene som er valgt. Dette har gitt tidsmessige, praktiske og estetisk vellykkede løsninger. Alt av fast inventar er spesialtegnet for Storebrand og skreddersydd etter behovet.

Korf LYSAKER PARK_Page_27 Korf LYSAKER PARK_Page_28 Korf LYSAKER PARK_Page_34

Lysaker park - grønne arealer

For å ikke gjøre skam på navnet Lysaker Park, har Storebrand lagt mye penger i en flott park på baksiden av bygget med vannspeil, sittegrupper av miljøvennlig Kebony-tre og en egen scene for utendørs arrangementer. Det er lagt inn gangvei hele veien rundt som er universelt tilpasset som også kan brukes av allmennheten. Link Landskap har utarbeidet utomhusplanen og i likhet med arkitekt og interiørarkitekt jobbet for å besvare intensjonene i kvalitetsmålene for prosjektet. Nivået på utomhusplanen er løftet fra å være en reparasjon av eksisterende landskap til å være et prosjekt med høy kvalitet i seg selv. Lysaker Park kan nå med rette bære sitt navn, bygget ligger i en park som vil være til glede for både Storebrand og naboer/ forbipasserende.

Storebrand vil også bekoste en ny tilkjøringsvei i form av en rampe for å bedre trafikkforhold og sikkerhet for både egne ansatte og alle som ferdes forbi.

Førland LYSAKER PARK_Page_09 Korf LYSAKER PARK_Page_48

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 55.000 m2

ENERGI

Energiforbruk: 116kWh/m2 år (snitt av alle bygg)
Energikilder: Fjernvarme og -kjøling. Solfangere til tappevann.

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Professor Kohts vei 9
Sted/bydel: Lysaker
Kommune: Bærum
Prosjektperiode: 2009
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg , Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon , Landskap og blå-grønn struktur
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Storebrand Livsforsikring v/Storebrand Eiendom AS
Prosjektledelse (PL): Skansen AS
Miljørådgiver: Hambra
Spesialrådgiver energi: Esbensen Rådgivende Ingeniører AS
Hovedentreprenør: AF Gruppen | Noveta AS | Acusto AS | EMA AS | Colt AS | Ragnars AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

PUBLISERT

Teknisk ukeblad, VVS-aktuelt, Glass& Fasade, Ingeniørnytt, Byggeindustrien, Maleren.

KILDER

Johan Korff og Elisabeth Meyer (Link Signatur)
Arne Førland (Esbensen)

VEDLEGG