Meninger / Kommentar
Utebelysning og utebelysning i Bjørvika
Av Ellen de Vibe
Mens byrom i alpelandsbyene er opparbeida med høy kvalitet, er de norske tettstedene på fjellet prega av treløse parkeringsplasser, grus- og snøhauger og biler. Men det er noen unntak.
Mens byrom i alpelandsbyene er opparbeida med høy kvalitet, er de norske tettstedene på fjellet prega av treløse parkeringsplasser, grus- og snøhauger og biler. Men det er noen unntak.
Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur Institutt for Urbanisme og landskap ved AHO og partner i Bokemo.
Foto: privatDet har vært 60 dager og netter uten en eneste dag med varmegrader her på Østlandet. Kulda ville lissom ikke gi seg. I vikingtida regna man ikke hvor mange år du var, men hvor mange vintre du hadde overlevd. Meteorologisk institutt melder at vintersesongen var den 54. kaldeste i en måleserie som går tilbake til 1901.
Kaldest var det i Nord-Norge, der det ifølge klassifikasjonen til Meteorologisk institutt var «kaldt» eller «svært kaldt», mens det i Sør-Norge har vært kaldt eller normalt kjølig. Mars har kommi med noen få varmegrader, så snøen trekker seg langsomt tilbake og telen smelter både unnafra og ovafra.
Fra sikre kilder meldes det om snøklokker i Tønsberg og blåveis i Son.
Alle veit at det er enorme forskjeller fra nord til sør og fra kyst til høyfjell. Vi har hele 11 klimasoner, fra den mildeste kyststripe i Rogaland til høyalpin og høyarktisk sone.
Det nye klimasonekartet viser at Norge inndelt i 8 klimasoner H1 til H8, i tillegg til en fjellsone markert i lysegrått. Kartet er oppdatert etter gjeldende klimanormal (1991-2020). Fjellsonen på fastlandet eller arktiske sonen på Svalbard og Jan Mayen er igjen delt i tre soner, så vi har altså hele 11 forskjellige klimasoner i Norge.
Gjennom tusenvis av år har vegetasjonen tilpassa seg de 11 sonenes ulike klima. Norske og svenske planteforedlere har gjennom flere generasjoner vært ute i samla sammen hardføre og vakre busker og trær som kan trives oppe i fjellbygdene.
Verdt å nevne akkurat nå er at en ekstra vakker, vill dvergmispel (Cotoneaster scandinavicus) er finni av planteforelder Edmund Frendstad oppe ved Femunden nasjonalpark. Den er nå satt i produksjon under navnet «Amanda», og kan plantes helt til H9. Vår hjemmehørende dvergmispel kan da erstatte de importerte misplene fra kontinentet som har havna på fremmedartlista eller svartelista.
De importerte buskene utkonkurrerer lokal vegetasjon.
Norges 11 klimasoner.
Illustrasjon: Kartverket/Det norske hageselskapMens byrom i alpelandsbyene er opparbeida med høy kvalitet, er de norske tettstedene på fjellet prega av treløse parkeringsplasser. Vi kan trygt si at det har vært et underskudd av estetikk i det offentlige byrom, som ikke lar seg skjule av grus- og snøhauger og biler, men det er noen unntak: Kongsvoll fjellstue på Dovre som ligger i en vakker fjellpark. Her har det vært aktivitet på pilegrimsleden helt i fra 1100-tallet.
Og akkurat nå jobber vi med å prosjektere en fjellpark på Hovden i Bykle kommune, som er Sørlandets øverste fjellbygd helt, inni midten av Sør-Norge. Det er et snøsikkert sted. Hovden har et lite sentrum med ei ålreit miljøgate. Hovdetun har butikker og pol (det nærmeste polet sørover er 15 mil unna).
Nå er det en stor parkeringsplass og plen med noen få trær og noen benker. Kommunen ønsker at Hovden også skal være attraktivt i sommerhalvåret.
Fjellparken får med en rekke funksjoner: parkering, fortau, lekeplass, overvannshåndtering, benker, paviljong og alt annet som gjør at hele kvartalet får et løft. Vi skal gjøre det så fint at en får lyst til å handle og bli litt lenger i sentrum.
Det er forbilledlig at kommunen vil at alle materialer skal være norske og helst fra Sørlandet, så vi legger kantstein og brustein fra Egersund, og fortausheller fra Froland ved Arendal. Og gangveiene blir av lokal, rødlig grus for å få den rette parkfølelsen. Vi skal ikke legge en eneste kvadratmeter med asfalt. Lekeapparatene bestilles fra Ulefoss.
Vi skal ut i naturen og hente lokale småtrær for at den grønne strukturen i parken helt sikkert slår til. Trær og busker vokser jo seint på fjellet, bare noen centimeter i året. Entreprenøren veit om ei fin solvendt li med noen fine osper, som får gullgule blader på høsten.
Vi skal ha dugnad i juni, der vi reiser ut i naturen for å finne pene trær. VI rotskjærer vegetasjonen på stedet for planting neste sommer. Vi skal finne dvergbjørk, rogn, hegg, selje, gråor, og kanskje ei gran, som skal fungere som juletre på torvet. Vi planter furuer, som er dette landskapets karaktertre. Det er rapportert at de kan bli 800 år.
Vi sper på med busker og urter fra eliteplantesystemet for å lage en frodig og representativ fjellpark. Verdt å nevne er de mange interessante vierne og eviggrønne einerne, som liker seg på fjellet. Trær og busker etiketteres som en botanisk hage slik at hytteeieren kan bli inspirert til å plante i de grå hyttefelta. Vi henter den vakre fjellvegetasjonen inn i de grå tettstedene på fjellet.
Bykle kommune satser på kvalitet i det offentlig byrom. Fjellparken på Hovden blir derfor viktig som forbilde for tettstedene på fjellet.
Meninger / Kommentar
Av Ellen de Vibe
Meninger / Kommentar
Av Hanna Geiran
Meninger / Kommentar
Av Kyrre Sundal
Meninger / Kommentar
Av Elin Delmar
Meninger / Kommentar
Av Maisam Mahdi
Meninger / Kommentar
Av Rainer Stange