Flere søkemuligheter

Trondheims mest energieffektive kontorbygg

  Sist oppdatert 19.01.2015

Miljøbygget i Teknobyen i Trondheim er et av ENOVAs "forbildebygg", og er, ifølge byggherren KLP Eiendom, trolig Norges mest energieffektive kontorbygg og regionens nye sentralbygg.

Korte fakta

  • Arkitekt: Per Knudsen Arkitektkontor AS
  • Prosjektperiode: 2009
  • Arealforbruk: 16 400 kvm BTA

Miljøbygget er det tredje byggetrinnet i Teknobyen. Teknobyen er meget sentralt plassert i et av Nord-Europas største og mest konsentrerte forskningsmiljøer; Marienborg - St.Olavs Hospital - NTNU Gløshaugen. Området ligger ved hovedinnfartsåren til Trondheim fra sør; Elgeseter gate. Ferdig utviklet vil Teknobyen inneholde ca 60.000 kvm næringsarealer. Første byggetrinn sto ferdig i 2001, mens tredje byggetrinn Miljøbygget sto ferdig 09.09.09. Det er i tillegg planlagt ytterligere to byggetrinn.

KLP Eiendom, som byggherre, ønsket å bygge et moderne og fleksibelt kontorbygg med fokus på energieffektivitet. pka ARKITEKTER vant konkurransen om idéprosjektet for Teknobyens byggetrinn 3 i juni 2005. Forprosjekt ble utarbeidet med fokus på energiløsninger, og videre tatt inn i byggefasen av Veidekke Entreprenør AS. Prosjektet er gitt støtte av Enova som et forbildeprosjekt.

Miljøbygget er på 6 etasjer og 16 400 kvm BTA og er et kontorbygg for utleie med tilhørende fellesarealer og parkeringskjeller. Bygget består av en plasstøpt betongkonstruksjon med tekniske rom på tak og i kjeller. Tre L-formede bygningsvolumer med ulike bredder rammer inn et nytt torg, Dalsenget torg, som er en samlende adkomstplass for byggene på Teknobyen. Torget fortsetter inn i et indre torg og et grønt ”juv” som stiger mot sør. ”Juvet”, som består av tre terrasserte ”fossefall”, hengende hager og hengebroer, åpner seg mot Elgeseter gate via en glassfasade. Slik bindes bydelene Dalsenget og Elgeseter sammen gjennom huset. Det indre glassoverdekte torget fungerer som en frodig grønn lunge med felles- og vrimlearealer. De L-formede volumene har ulik karakter i uttrykk og materialbruk. Bygget innehar stor fleksibilitet i utleiearealene med tre ulike bredder på kontorfløyene slik at arealene kan tilpasses den enkelte leietakers behov. Det røde kirsebæret, som inneholder et auditorium, markerer hovedinngangen fra Elgeseter gate, og er et blikkfang som gir bygningen identitet.

Prosjektet har fra starten av planleggingsfasen hatt fokus på lavt energibruk og liten miljøbelastning. Sentrale stikkord for prosessen har vært: Etablere gode fasadeløsninger for å oppnå lav infiltrasjon og lave kuldebroverdier, aktiv bruk av glassgård og utnyttelse av termisk masse samt behovsstyring av ventilasjon og belysning. Informasjon og opplæring av brukerne er essensielt for å nå prosjektets energimål. I prosjekteringsfasen har det vært fokusert på bygningsdetaljer for å reduseres omfang av kuldebroer og infiltrasjon til et minimum. Prosjekteringen er fulgt opp i byggefasen med egne kontrollrutiner for å sikre riktig kvalitet på utførelsen. Det er tilstrebet lavt energitap i inngangssoner o.l. Tunge konstruksjoner er eksponert for best mulig termisk treghet.

Det er lagt vekt på fleksibilitet i utnyttelsen av lokalene, god takhøyde, mye lys og luft, samt avanserte systemer for alt fra inneklima til valg av miljøriktige materialer.

Gjennom et tett samarbeid i prosjekteringsgruppen mot entreprenør og byggherre i detaljfasen har bygget klart å oppnå et energiforbruk på 114 kwh/kvm/år. Energiresultatet er nådd gjennom en detaljert prosjektering av bygningskropp og tekniske anlegg kombinert med optimal arkitektur. Stikkord her er:

  • Arealeffektiv planløsning
  • Optimalisering av fasadeutforming i forhold til klima og solpåkjenning
  • Optimalisering og behovsstyring av belysning og dagslys
  • Behovsstyring og sekvenskjøring av oppvarming, kjøling og ventilasjon
  • Redusert infiltrasjon (lekkasje) i bygningskropp (målt ved tett bygg til 0,4)
  • Tilleggsisolering og reduksjon av kuldebroer
  • Aktiv bruk av halvklimatisert glassgård
  • Passivhustiltak for å redusere kjøle- og varmebehov
  • Vinduer med u-verdi 0,8
  • Utvendig solskjerming
  • Vannbåren varme fra fjernvarmenett
  • Redusert kjølebehov ved utnyttelse av termisk varmelagring i betongdekker

Prosess

Delvis miljøoppfølgingsprogram.

Miljøbygget - energi

  • Arealeffektivitet. Arealeffektiv planløsning. Halvklimatisert glassgård fungerer som kommunikasjonsknutepunkt og muliggjør adkomst til mange utleieforhold ved bruk av få heiser og trapper.
  • Automatisering. Behovsstyring av belysning, dagslys, oppvarming, kjøling og ventilasjon. Natt- og helgesenking. Sekvensstyring på kjøling og varme. I kontorene regulerer tilstedeværelses-sensorer belysning og ventilasjon. I auditorium styres ventilasjon av CO2-følere.
  • Dagslys. Bygningsmassen er orientert med hovedfasader mot øst og vest. Lave brystningshøyder og høye vinduer for å gi best mulig dagslysforhold. Lysarmaturer langs fasader er utstyrt med sensor for opprettholdelse av konstant dagslyskorrigert lysnivå.
  • Ekstra isolering. 25 cm i vegger, 35 cm i tak og superisolerglass i vinduene (U-verdi 0,8). Kuldebroer og infiltrasjon er redusert til et minimum. Tett konstruksjon (luftutveksling trykkmålt til 0,4 per time).
  • Energibesparende utstyr. Foran alle luftinntak og under kjølemaskiner og tørrkjølere er det brukt hvit papp for å redusere varme-absorpsjon. Automatisk utvendig solavskjerming (duk, persienner og vertikale skyveskodder)på alle solvente fasader for å redusere varmetilskudd fra sola. Lavenergibelysning.
  • Energieffektivitet. Lavenergihus.
  • Termisk masse. Himlingsfrie betongdekker i kontorareal og eksponert betong i glassgård muliggjør utnyttelse av termisk varmelagring. De tunge konstruksjonene er eksponert mot oppvarmede rom for best mulig utnyttelse av termisk treghet.
  • Vannbåren oppvarming. Hele bygget har vannbåren oppvarming med radiatorer. Ventilasjonsaggregatene har også vannbåren varme.
  • Varmegjenvinning. Virkningsrad på 80%. UV-filter på kjøkkenavtrekk (kan dermed kjøre alt avtrekk på gjenvinning). Det er etablert varmegjenvinning fra serverrom.
  • Fjernvarme. Prosjektet ligger innenfor konsesjonsområdet til Trondheim Energi Fjernvarme og er tilknyttet fjernvarmenettet.
  • Passiv solvarme. Den eksponerte termiske massen (betongdekker/-flater) åpner for økt utnyttelse av passiv solenergi samt redusert behov for kjøling.
  • Varmepumpe. Luft til vann varmepumpe, som kjøres som kjølemaskin sommerstid.

Miljøbygget - konstruksjoner og materialbruk

  • Betongfasadene krever lite vedlikehold. Alle fasadene er gitt en overflatebehandling som tåler støv, tagging og høytrykksspyling.
  • Natursteinfasadene har lang levetid.

Miljøbygget - avfall / avløp

  • Det er lagt opp til kildesortering i hver etasje. Avfallstypene som sorteres avhenger av hvilke virksomheter som befinner seg i etasjen.

Miljøbygget - grønne arealer

  • Det er forsøkt å bevare så mye som mulig av eksisterende vegetasjon.  Tuntre er plantet på Dalsenget Torg.
  • Et ”grøntdrag” strekker seg fra Dalsenget torg og inn i vestibylen og ”juvet”. Det trapper seg opp via terrasser (”hengende hager”) til en sørvendt takterrasse

Miljøbygget - godt innemiljø

  • Hele bygget har balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på 80%.
  • Betong i vegger og dekker.
  • Den øverste 3.delen av persiennene er stilt slik at dagslys kastes inn i rommet.

Miljøbygget - sosiale aspekt

  • Glassgård med grøntdrag. Terrasser. Felles kantine i 1. etasje.
  • Felles kantine, garderober m/dusj, møteavdeling og auditorium.

Miljøbygget - areal og transport

  • Elgeseter gate er en hovedkommunikasjonsåre for kollektivtrafikken med bussholdeplasser rett utenfor Miljøbygget. Togstasjon for lokaltog i umiddelbar nærhet (ved Lerkendal).
  • Lokalisering av arbeidsintensiv virksomhet langs hovedkommunikasjonsåre.
  • Offentlige sykkelveier går forbi bygget, og Miljøbygget har både innendørs og utendørs sykkelparkering. Etablering av ny gang- og sykkelveg som vil knytte sammen NTNU Gløshaugen, Teknobyen og Nidelva, og som dermed gjør store park- og grøntområder tilgjengelig.
  • Nye Dalsenget Torg er kun for fotgjengere og syklister.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 16 400 kvm BTA

ENERGI

Energiforbruk: Totalt netto energiforbruk: 114 kWh/m2 pr år

- Oppvarming av rom og ventilasjon: 8,6 kWh/m2 pr år

- Varmebatterier: 11,9 kWh/m2 pr år

- Tappevannsoppvarming: 5,0 kWh/m2 pr år

- Vifter og pumper: 20,7 kWh/m2 pr år

- Belysning: 25,1 kWh/m2 pr år

- Teknisk utstyr: 34,5 kWh/m2 pr år

- Kjøling: 8,2 kWh/m2 pr år

Årlig behov for kjøpt energi er beregnet til: 94 kWh/m2 pr år.
Energikilder: Det er installert varmepumpe i bygget og en del av energibehovet dekkes av gratis varme hentet fra ventilasjonsluften etter varmegjenvinner.

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 235 millioner eks. mva

Merkostnad: 1342 NOK/kvm

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Professor Brochsgt 2
Sted/bydel: Trondheim by
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2009
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Byrom, gater, torg , Kontorbygg

PROSJEKTTEAM

Byggherre: KLP Eiendom
Arkitekt: Per Knudsen Arkitektkontor AS
Prosjektledelse (PL): OPAK AS
Rådgivere: Sweco Norge AS (RIV) | Sweco Norge AS (RIE) | Rambøll AS (RIBfy) | Neas Consulting (RIBr) | COWI AS (RIA)
Hovedentreprenør: Veidekke entreprenør AS
Underentreprenører: GK Norge AS (utførende ventilasjon), UnionSetsaas AS (utførende rør), Fjeldseth AS (utførende elektro)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

PUBLISERT

Byggenytt Nr. 6 - 2009, 54. årgang

KILDER

Per Knudsen Arkitekter AS

VEDLEGG