NAL har brukt det seneste året til å konsolidere virksomheten, som betyr at det er tydelig hva vi skal bruke våre ressurser på, og i tillegg hva vi ikke skal drive med. Ved en relokalisering vil vi gå fra å eie et gammelt og uhensiktsmessig bygg, til å leie effektive og ressurssparende lokaler som kan tilby det vi trenger innenfor en forutsigbar økonomisk ramme, skriver Gisle Løkken.

NAL er ikke et hus ...

  Sist oppdatert 19.02.2021
Men vi trenger naturligvis et sted å drive fra som oppfyller alle krav til godt arbeidsmiljø, tilgjengelighet og eksponering. I tillegg skal NAL være et sted å samles for arkitekter fra hele landet, vi skal sitte tett på gode kolleger fra andre arkitektorganisasjoner, og like gjerne andre samarbeidsparter med kunnskaper vi og alle arkitekter har mer bruk for i fremtiden.

I dag er det mange som forbinder NAL med Arkitektenes hus i Josefinesgate 32-34, fordi vi har holdt til i disse lokalene så lenge de fleste nålevende arkitekter kan huske. Men til tross for den historiske betydningen, har det over mange år blitt stadig tydeligere at bygningene ikke fyller kravene vi har til gode og funksjonelle lokaler – og bygget står også overfor investeringer som sprenger rammene for NALs økonomi. Bygget fra 1877 (nr. 34) var opprinnelig et boligbygg, og senere lokaler for steinerskolen fra 1927 og frem til 2. verdenskrig, da det ble brukt av okkupasjonsmakten. I 1956 ble Arkitektenes hus stiftet i samarbeid mellom NAL og OAF, og arkitektene overtok hele bygget fra 1964*.

Etter mange og lange styrediskusjoner i både i OAF og i NAL, nedsatte landsstyret i 2009 et arbeidsutvalg for utredning av ny lokalisering. I forkant av dette tok AS Arkitektenes hus initiativ til en mulighetsvurdering av Josefinesgate 32-34 der konklusjonen var at det på grunn av antikvariske hensyn ville være svært vanskelig å få gjennomført nødvendige endringer, ombygginger og tilbygg i Josefinesgate 32-34. Med utgangspunkt i arbeidsutvalgets anbefalinger gjorde derfor landsstyret i april 2010, følgende vedtak:
** ”Landsstyret gis fullmakt til å igangsette prosessen med avhending av NALs andel av Josefinesgate 32 og 34, samt å velge egnet, ny lokalisering for organisasjonen. Valg av finansieringsløsning samt ny lokalisering skal legges frem til representantskapet for orientering på hensiktsmessig tidspunkt og senest i neste møte.” 

Som en oppfølging av prosessen gav medeier OAF sin prinsipielle tilslutning gjennom et styrevedtak i mai 2010: 
”OAFs styre bekrefter den prinsipielle beslutning om å gå videre med arbeidet om å fraflytte Josefinesgate 32 og 34, med intensjon om å opprettholde samlokalisering med NALs administrasjon i et nytt hus sentralt i Oslo.” 

Av mange ulike grunner har ikke disse vedtakene blitt effektuert som det var tenkt. Landsstyret har senest i 2020 stadfestet prosessen, og gjennom samarbeidsavtalen som ble inngått i høsten 2020, mellom Grønn byggalianse, Future built og NAL, fikk arbeidet ny energi. Målet er at vi skal kunne tilby organisasjoner og aktiviteter som i dag er i Josefinesgate, nye og vesentlig mer egnede lokaler enn i dag. I skrivende stund utarbeides derfor en kravspesifikasjon for en relokalisering, og det er en klar intensjon om at den videre prosessen skal være avklart innen sommeren. Vårt konsept har vist seg attraktivt for utbyggere og gårdeiere i Oslo, og arbeidsgruppa som primært jobber med saken har allerede fått presentert flere svært gode, sentrale alternativer – og det kommer stadig flere på banen.

NAL har brukt det seneste året til å konsolidere virksomheten, som betyr at det er tydelig hva vi skal bruke våre ressurser på, og i tillegg hva vi ikke skal drive med. Ved en relokalisering vil vi gå fra å eie et gammelt og uhensiktsmessig bygg, til å leie effektive og ressurssparende lokaler som kan tilby det vi trenger innenfor en forutsigbar økonomisk ramme. Det betyr at vi kan bruke ressursene utelukkende på det vi skal – og ikke på krevende byggforvaltning. Selv om prosessen nå går raskt, vil en flytteprosess ta tid, og vi får god tid til å beslutte hva Josefinesgate skal brukes til. Én attraktiv mulighet kunne være å frigjøre midler til et felles fond som kommer alle medlemmer til gode. Arkitekter faller ofte utenfor støtteordninger fra f.eks. Kulturrådet og Forskningsrådet, og et fond av denne typen vil kunne stimulere eksperimentvilje og innovativ arkitektur. I tillegg vil en grunnkapital av denne typen lettere kunne generere andre typer midler fra det offentlige og gjennom donasjoner.

Prospektet for et nytt sted for arkitektur, bærekraft og fagligpolitisk samarbeid, vil bli offentliggjort gjennom en nettside for prosjektet, i løpet av februar. Da blir det også mulig å følge med på hvilke lokaliseringsalternativer det jobbes med, og hvilke parter som jobber sammen. Det blir da også mulig for nye og gamle samarbeidsparter å melde seg på prosessen rent formelt. Vi har store forventninger til prosjektet, og håper at dette vil gi et nødvendig løft for både NALs arbeid, vårt samarbeid med andre og ikke minst synligheten og tilgjengeligheten i samfunnet.

Gisle Løkken

kilder: *Wikipedia og **Arkitektenes hus, Relokalisering Oslo, Rapport; mai 2010