Kari Bucher, generalsekretær i NAL. Gisle Løkken, president i NAL. Foto: NAL.

NAL i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Tekst Kjetil Husebø Sist oppdatert 04.04.2019
Torsdag 4. april møtte Norske arkitekters landsforbund (NAL) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), ved statssekretær Lars Jacob Hiim. Her fikk vi diskutert betydning av NALs viktigste politiske satsningsområder som: ansvarsretten, betydelig økt arkitektkompetanse i kommuner og et lovverk som gir muligheter for å eksperimentere med nye løsninger på klima- og miljøproblemer.

Bakgrunnen for møtet med var å formidle NALs brede plattform av faglig-politiske innsatsområder. 

— Det var et konstruktivt møte hvor vi hadde en god samtale om viktige saker. Vi oppfattet det som at KMD er opptatt av og jobber med disse sakene. Vi har tro på et godt samarbeid videre, sier Gisle Løkken, president i NAL.

Arkitektenes rolle i samfunnsutviklingen

— Vi må hele tiden drøfte og definere fagområdet arkitektur, og styrke den rollen og ansvaret arkitekter skal ha i samfunnet — både etisk og faglig, men også juridisk definert gjennom ansvarsretten for arkitekturprosjektering og arealplanlegging. Arkitekten skal forstå de store sammenhenger som setter premisser for samfunnsutviklingen, bruke den brede kunnskapen som finnes, og omsette denne i nye innovative prosesser. Klima- og miljøutfordringer er sammen med sosiale og demografiske forandringer, de viktigste problemstillinger for samfunnet i sin helhet, og derfor spesielt viktig for arkitekter og planleggere som har ansvar for utvikling av bygninger, byer og landskap. sier presidenten.

— NAL ønsker derfor at arkitekter skal bruke sin kompetanse og kreative tilnærming til å løse store og små utfordringer til det beste for individet og fellesskapet. Dette har i utgangspunktet arkitekter utdanning og erfaring til å gjøre. I tillegg har de fleste arkitekter en genuin interesse av god samfunnsutvikling, påpeker Løkken.

Hovedpunkter

NAL mener at arkitekter og arkitekturfaget må ha en formalisert og formell rolle i både plan- og byggesaker som ansvarlige for utforming og konsekvenstenkning. Det betyr at arkitekter skal og kan ta ansvar for romlig-estetisk formgivning og vurdering av konsekvenser for landskap og samfunn. Et slikt ansvar må stadfestes gjennom ansvarsretten.

Arkitekturfaget skal være en kunnskapsbase for offentlig samfunnsplanlegging og romlig-estetisk utforming av samfunnet. Arkitekten skal ha et klart og formelt ansvar i offentlig byggesaksforvaltning og arealplanlegging, ikke minst som ledere av fagetater og prosesser som former samfunnet.

Regjeringsplattformen stadfester at det skal satses på økt arkitektkompetanse i kommuner og fylker/regioner. Dette arbeidet støtter NAL fullt ut, og ønsker et samarbeid med KMD for å få dette til. Vi mener også at det forutsetter å utdanne flere arkitekter.

NAL ønsker et lovverk som er offensivt og fleksibelt for å kunne stimulere prosesser som kan gi de beste løsninger. Vi vil derfor gjennomgå deler av lovverket og spesielt PBL §29.2 om visuelle kvaliteter i bygg, for å formulere en ordlyd som gjør arkitektonisk innovasjon mulig. NAL ønsker å samarbeide med KMD om en evaluering av denne paragrafen, sett opp imot dagens og fremtidens utfordringer.

— Lovverket må til enhver tid være fremtidsrettet og relevant. For å komme videre mot felles politiske mål må både plan- og bygningslovens (PBL), og måten den praktiseres i kommunene utvikles til å skape nye handlingsrom, avslutter Løkken.

Les også NALs politiske satsningsområder i 2019