Generalsekretær Kari Bucher og president Gisle Løkken. Foto: NAL.

NALs politiske satsningsområder i 2019

Tekst Annicken Vargel Sist oppdatert 30.01.2019
– Politisk påvirkningsarbeid er blitt løftet opp som et av organisasjonens viktigste arbeidsområder, sier generalsekretær Kari Bucher. Nå er et underlag for NALs politiske satsingsområder og arbeid for 2019 sendt ut til lokalforeningene, for at alle medlemmer skal kunne drøfte dem, engasjere seg og komme med innspill.

På lokalledermøte i Stavanger i september i fjor ble det blant annet diskutert på hvilken måte og på hvilket grunnlag saker skulle løftes frem og utredes, slik at vi både klarer å fange opp endringer og aktuelle saker, og samtidig på best mulig måte skaper en bred debatt i hele organisasjonen, sier Kari Bucher.

Konklusjonen var at NALs sekretariat skal lansere og forberede saker for drøftinger i lokalforeninger og blant medlemmer. Etter drøfting- og høringsrunde i lokalforeningene, vil NALs sekretariat gjennomgå sakene på nytt før en endelig gjennomgang og vedtak i neste representantskapsmøte i juni 2019.

En oversikt over NALs politiske satsingsområder og arbeid for 2019 er nå blitt sendt til alle lokalforeningene, og vi håper at dette vil føre til en grundig debatt og gode innspill tilbake til oss, sier president Gisle Løkken.

Arkitektens rolle

Øverst står ansvarsrett og redefinering av arkitektens rolle. Parallelt med endringen i ansvarsretten, har departementet nedsatt Byggkvalitetsutvalget med mandat å utrede ordningen med sentralgodkjenning.

Endringen en gylden mulighet til å redefinere arkitekturens innhold og arkitektens rolle – en mulighet til å ta ansvar og lederskap. 

Et annet viktig tema er klima. FNs siste klimarapport tydeliggjør at vi er i et paradigmeskifte der klima- og miljømål må settes over alle andre hensyn. Den nye kuratoren for Veneziabiennalen, Hashim Sarkis uttrykker det slik: The world is putting new challenges in front of architecture. Dette kommer til å påvirke både arkitekters arbeidsfelt og arkitekturen. NAL og arkitektstanden må ha forståelse for hva endringene innebærer – for å styrke bevisstheten om vårt faglige bidrag til en konstruktiv samfunnsutvikling.

Med utgangspunkt i begrunnelsene over, må arkitekter aktivt drøfte og redefinere fagområdet arkitektur, og derigjennom ansvarsretten for arkitekturprosjektering.

Om jeg skal være litt brutal så er det ikke lov å ikke ha en mening om dette som arkitekt. Dette undergraver hele vår profesjon, sier Løkken.

Konkret innebærer dette å:

1. Øke fagets posisjon og bredde i samfunnet. For å få til dette behøver vi å definere fagets innhold og også gi en juridisk holdbar definisjon som grunnlag for ansvarsrett og sentralgodkjenning.

2. Øke antall arkitekter i offentlig forvaltning. Vi skal arbeide for å få flere arkitekter ansatt i kommuner og regioner/fylker, og stimulere offentlig ansatte arkitekter til å lederskap i planlegging og samarbeid mellom det offentlig og private.

3. Arbeide for at det utdannes flere arkitekter, og spesielt tilføre mer kunnskap slik at flere motiveres til å jobbe med samfunnsplanlegging og forvaltning.

4. Bidra til at arkitektkonkurranser og -anskaffelser kan bli mer eksperimentelle og konseptuelle og gi større spillerom for arkitekter til å finne innovative løsninger.

5. Drøfte plan- og bygningsloven og annet lovverk slik at det blir enklere å eksperimentere med nye løsninger på klima- og miljøproblemer - også løsninger som kan endre vår oppfatninger om arkitektur. Spesielt vil PBLs §29-2 om visuelle kvaliteter måtte utfordres, da dagens lovverk og måten dette anvendes på, står i veien for nødvendig innovasjon.

Strategier for politisk arbeid

NAL har startet arbeidet, men de fleste problemstillingene er krevende og komplekse og vil trenge vesentlig innsats over lang tid. Det er viktig at arkitekter selv tar eierskap til politiske saker og tilsvarende tar ansvar for å utvikle vår felles bevissthet. I tillegg må vi ha strategier for påvirkning overfor lovgivere, forvaltere, byggenæringen og i befolkningen.

Dette er også noe vi ønsker at lokalforeningene og medlemmene diskuterer og har meninger om. Den samlede kunnskap og erfaring som forvaltes av våre medlemmer er nøkkelen til å finne gode løsninger for våre strategisk viktige saker – og vi ser med forventning frem til resultatet av denne prosessen, sier Kari Bucher.