Rapport
NINA hovedkontor

Kontorbygg i passivhusstandard med dekker av massivtre
Da de ansatte ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim skulle flytte til nytt kontorbygg var det naturlig å realisere nybygget som miljøforbilde. Det nye kontorbygget oppfyller både kravene til passivhusstandard og er bygget i en klimavennlig konstruksjon i massivtre.
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Prosjektopplysninger
Adresse: Høgskoleringen, 7030 Trondheim
Lokalisering: Gløshaugen
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2008-2013
Ferdigstilt: 2014
Status: Detaljprosjekt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg, Laboratoriebygg
Konkurranseform: Begrenset idekonkurranse
Entrepriseform: Hoved-/generalentreprise
Miljøstandard: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Utmerkelser: Arkitekturprisen - nominert
Byggherre: Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Arkitekt: Pir II AS
Landskapsarkitekt: Agraff AS
Interiørarkitekt: Pir II ASCox Strategisk design AS
Prosjektledelse (PL): Rambøll AS
Rådgivende: Rambøll AS (RIB) | COWI AS (RIV) | Prosjektutvikling Midt-Norge AS (RIE)
Hovedentreprenør: HENT AS
Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse

Tomten ligger på det laveste Gløshaugplatået, sør for Realfagsbygget og vest for Bygningsteknisk avdeling (Lerkendalsbygget) på Gløshaugen i Trondheim. Mot vest grenser tomten mot et eksisterende boligområde, og i sør ligger jernbanespor og Lerkendal gård.

Byggets programmerte arealer er fordelt i en sokkeletasje (”basen”) som fyller hele tomta, og et tilbaketrukket og slankere 4 etasjers (”kontorboks”) volum oppå denne.

Basen er utformet som et terrengplatå som markerer avslutningen på Gløshaugbebyggelsen. Denne  er utformet som et stilisert stykke natur; en isbré eller et svaberg. Betongbasen huser grovere laboratorier og støttearealer. Taket av basen er det offentlige gulvet med hovedinngang, kantine, bibliotek og takhage. En sprekk i breen er utnyttet til å forbinde den offentlige 1. etasjen med et møtesenter i sokkelen.

Kontorblokka innordner seg i Gløshaugbebyggelsens planstruktur. Blokkas utforming med hovedretning nord-sør finner vi igjen fra Realfagsbyggets lameller og kjemiblokkene. Kontorblokka er trukket tilbake til tomtas østre byggegrense, slik at basen med sin lave høyde og landskapsmessige uttrykk skaper en god overgang til boligområdet. Kontorblokkas fasader er gitt en differensiert behandling, mot Gløshaugenområdet i nord og øst er fasadene stramme, mens mot boligområdet og Lerkendal går i vest og sør er de gitt en mykere og mer leken utforming.

De store sprangene i sør- og vestfasaden er blitt døpt "spjonger". Disse er med på å skape variasjon i fasaden, samtidig som de gir rom for balkonger og halvklimatiserte rom med fleksibelt bruksområde. Spjongene er også del av et større arbeid med fasadene for å unngå utvendige persienne, og sørge for at kontorlokalene har dagslys og utsyn hele dagen.

Bygget er designet med fokus på varierte, gode rom med varige kvaliteter. Det er lagt vekt på utstrakt bruk av ubehandlete naturmaterialer som over tid vil få en naturlig og vakker patina. Betong, tre og kobber dominerer det utvendige uttrykket. Innvendig har bygget en bærende konstruksjoner av stål og betong, med dekker av massivtre i kontorblokka. Interiøret er preget av lyst tre, i kombinasjon med fargerike fotografier av NINAs arbeid på glassvegger mot cellekontor og møterom.

Nøkkeltall

AREALFORBRUK

7 768 m2 (oppvarmet BRA)
Areal BTA 8374 m2
Areal BRA 7768 m2
Oppvarmet areal BRA 7768 m2
Glassandel 21,5 %
Kompakthetsfaktor 0,23 m3 volum/m2

ENERGI

Netto energibehov: 71 kWh/m2 år. Levert energibehov: 71 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3031, ihht prosjektrapport 42 og standard klima)
Netto energibehov: 71 kWh/m2/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 71 kWh/m2/år (NS3031)
Energikilder: Fjernvarme/nærvarmeanlegg (hoved)

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 7,7 kWh/m2/år
Ventilasjonsvarme: 5,7 kWh/m2/år
Varmtvann: 5 kWh/m2/år
Viftedrift: 11,9 kWh/m2/år
Pumpedrift: 0,5 kWh/m2/år
Belysning: 15,7 kWh/m2/år
Teknisk utstyr: 18,8 kWh/m2/år
Ventilasjonskjøling 5,4 kWh/m2/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,15 snittverdi
U-verdi gulv: 0,07 snittverdi
U-verdi yttervegg: 0,14 snittverdi
U-verdi vindu/dører: 0,7 snittverdi
SFP-faktor ventilasjons 1,5 kW/(m3/s)
Varmegjenvinneer ventilasjons 83 %
Miljøtiltak

Konstruksjoner og materialbruk

lokale materialer / naturnære materialer / slitesterke materialer / fuktregulerende materialer / balansert ventilasjon

I kontoretasjene er det benyttet dekker av massivtre. Det er første gang et kontorbygg av denne størrelsen er bygget med så mye massivtre i Norge.  Det er benyttet i overkant av 4 800 stk 170mm tykke 1,2x4,8m standard krysslimte massivtreelementer. I dekket under teknisk rom er tykkelsen på elementene 180mm. Massivtreet i himling står eksponert og ubehandlet, noe som blant annet bidrar til temperatur og fuktregulering av inneluften.

Det er valgt et søyle/drager-system av stål med elementer av massivtre. Dette medfører kuldebroutfordringer som er enklere å håndere enn med betongdekker. Bærende stålsøyler er inntrukket, delvis for å unngå kuldebroer. Sokkel og trappekjerner er utført i plasstøpt betong.

Alle vegger av bindingsverk fra 2.-5.etg er bygd opp av 250mm limtrestendere med 50mm innvendig påforing. Denne påforingen fungerer også som lydabsorberende isolasjon bak spaltepanel i kontoretasjen. Vegger av bindingsverk i 1.etg er 450mm i-profil med 50mm innvendig påforing. Det har vært arbeidet med å oppnå en ytterveggskonstruksjon med lavere luftlekkasje enn kravene i passivhusstandarden, blant annet med en dobbel vindsperre. Taket består av massivtre med trykkfast isolasjon og kompakt takoppbygging.

Fordi bygget er fullsprinklet og seksjonert, har det vært mulig å utføre unormalt store deler av interiøret i tre til tross for utfordringer forbundet med brannkrav. Innervegger består av tradisjonelle stålstenderverk delvis kledd med gips og en stor andel trebaserte plater.

Største delen av bygningen er utvendig kledd med miljøvennlig impregnert (furfylert) trekledning (kebony). Det er i tillegg benyttet noe kobber, fibersementplater (frontex) og eksponert betong.

Byggingen har foregått under telt for å sikre mot fuktinntregning i konstruksjon. Entreprenør har hatt fokus på tetthet, og gjennomført flere trykktester underveis. Arkitektens prosjekterte vindusdetaljering ble for eksempel trykktestet i fullskala på byggeplass for å sikre utførelsen. 

Det er vektlagt fleksibilitet i bygget gjennom valg av et opplektet datagulv. Møterom og cellekontorvegger er systemvegger som er bygd fra datagulv til himling som relativt enkelt kan demonteres/flyttes/suppleres/endres etter hvert som byggherrens organisasjon endrer seg.

Energi

dagslys / solavskjerming / tett bygningskropp / arealeffektivitet / ekstra isolering / energibesparende utstyr / vannbåren oppvarming / fjernvarme

Bygningskroppen er kompakt og har begrensede vindusarealer. For å sikre gode lysforhold dypt inn i bygningskroppen har en stor andel av vinduene full romhøyde, og en rekke mindre vinduer er plassert høyt oppe ved himling. De små vinduene er også koblet mot ventilasjonsanlegg og automatikk slik at de ved behov kan åpnes for naturlig kryssventilasjon av kontoretasjene. Det er 21,5% vindusareal av bruksareal og vinduer er jevnt distribuert over fasaden. Glasstak over konferansesenteret i sokkeletasje bidrar til gode dagslysforhold og vil minske behovet for kunstig belysning.

Vinduene er av typen trelags glass med energibelegg, argonfylling og isolert karm og ramme som overholder en u-verdi på 0,7. U-verdi for glasstak er 1,2 som er et krav for å sikre tilstrekkelig snøsmelting. Øvrige takflater har u-verdi på 0,10. Glasstaket gjør imidlertid at vektet U-verdi for hele nybyggets tak er 0,15, som er noe høyere enn minstekravet i passivhusstandarden (krav 0,12). De fleste vinduene kan åpnes for vindusvask og naturlig utlufting.

Det er arbeidet med ulike alternativer for solavskjerming på de deler av bygget der det er størst risiko for overoppheting på varme dager med mye sol. Utvikling av fast solskjerming har vært en tverrfaglig prosess mellom arkitekt og energirådgiver hvor det er utført solberegninger for å finne et godt kompromiss mellom solskjerming og tilgang på dagslys og utsyn. Det ble valgt fast solskjerming supplert med utvendige persienner på noen utvalgte vinduer (mindre enn 30 stk totalt ved overtakelse). Nesten alle vinduer på sør/vest-fasader er forberedt for ettermontasje av utvendige persienner (utsparing for innfelling er utført og det er også lagt opp trekkerør for strøm/automatikk).

Det er forutsatt balansert mekanisk ventilasjon med høyeffektiv roterende varmegjenvinner med årsgjennomsnittlig virkningsgrad på 83% (bedre enn kravene i passivhusstandarden), og romslig dimensjonert kapasitet i ventilasjonskanalene for å ivareta lavest mulig spesifikk vifteeffekt (SFP) på 1,50. Det er også tilrettelagt for automatisk naturlig ventilasjon med krysslufting av kontorarealer. Stor grad av personlig medvirkning på eget kontormiljø ved mulighet for å lufte lokalt ved behov. Lavemitterende materialer bidrar til at ventilasjonsmengdene utenom driftstiden kan reduseres til lavere enn normalt, noe som bidrar til energibesparelse i ventilasjonsanlegget.

Det er forutsatt nattsenking av temperaturen og at bygget skal klare seg uten kjøling dagtid. Det er beregnet at naturlig utlufting skal være mer enn tilfredstillende. Det er installert energieffektiv belysning med tilstedeværelsessensorer.

Det er installert vannbåren oppvarming med radiatorer og nedfelte konvektorer i gulv. Ettersom det finnes fjernvarme i området er bygget koblet til Trondheims fjernvarmenett som besørger oppvarming og tappevann. Øvrig energibruk i bygget er elektrisk.

Årlig oppvarmingsbehov for kontorbygget er beregnet til kun å utgjøre 104 000 kWh årlig (13,4 kWh/m2) som tilsvarer samme det totale energiforbruket til fire gjennomsnittlige norske eneboliger.

Tegninger
Kilder
Registreringsskjema for Ecobox Prosjektdatabase - PIRII arkitekter (des 2012) NINA Energirapport - Rambøll
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Fast montert solavskjerming
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Det nye kontorbygget til NINA er energiefektivt, til tross for sprang i fasaden.
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Fasade, detalj
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Visualis
Sørfasade
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Mye tre i interiøret.
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Interiør
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Uterom
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Interiør
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Interiør
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Interiør
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Interiør
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Foliert glass
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Kontorlokaler
Arkitekt: Pir II arkitektkontor
Foto: Pir II arkitektkontor / Sindre Karlsen
Møtesenter
Arkitekt: Pir II arkitekter AS
Foto: Ørjan Nyheim / Pir II
Eksponert massivtre i himling. Inntrukkede stålsøyler for å unngå kuldebro.
Arkitekt: Pir II arkitekter AS
Foto: Ørjan Nyheim / Pir II
Vinduer i full høyde for å bringe inn dagslys. Endel av vinduene kan åpnes, noe som kan hjelpe å lufte ut bygget sommervarme. Akkustisk dempende trepanel på vegger.
Arkitekt: Pir II arkitekter AS
Foto: Ørjan Nyheim / Pir II
Det er arbeidet spesielt med tetthet i bygget.
Arkitekt: Pir II arkitekter AS
Foto: Ørjan Nyheim / Pir II
Deler av interiøret består av oljede treplater.