Sarpsborg kommune er i gang med å utvikle en ny barnehage med pedagogisk profil. Byggets sentrale beliggenhet gjør at støyproblematikk vil være et viktig fokus i prosjektet, og intensjonen er at dette skal løses som en integrert del av det arkitektoniske forslag. Et drivhus i overgangssonen mellom inne og ute skal ha funksjon både som støyskjerm, lekeområde og pedagogisk læringsarena for barna.
Korte fakta
-
Arkitekt:
Plus arkitektur AS
-
Landskapsarkitekt:
Léva Urban Design AS
-
Prosjektperiode:
2013 - 2015
-
Arealforbruk:
1220 m2 (oppvarmet BRA)
-
Miljøambisjon:
Energimerke A (Lysgrønn) ,
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Ny Sentrumsbarnehage ligger sentralt i Sarpsborg og tilrettelegges for 126 barn og 27 årsverk. BTA er ca 1400 m2 (11,1 m2 per barn).
Fokusområdene i forhold til å utvikle et energi- og klimavennlig bygg er transport, passivhusprinsipper og materialbruk. Biomangfold og egen matproduksjon til pedagogiske formål er tematisert.
Tomten grenser mot et boligområde, et jordbrukslandskap med kulturminner (bl.a Borregård hovedgård) og mot en trafikkert fylkesvei (tungtrafikk). Barnehagen fokuserer derfor på støyproblematikk fra veien. Tomtens utfordringer tenkes løst arkitektonisk ved at man i utforming integrerer støyreduserende tiltak og energihensyn med en pedagogisk tankegang. En dobbeltfasade mot den trafikkerte veien vil fungere både som støyskjerm og solavskjerming. I tillegg vil dette rommet fungere som drivhus hvor barna kan oppholde seg, samt dyrke grønnsaker og følge utviklingen fra frø til plante og ferdig produkt.
Miljøambisjoner
Prosjektet skal bygges som passivhus. Bruk av massivtre skal utredes. Overvannshåndtering er et tema som Sarpsborg kommune vil se nærmere på i prosjektet, for eksempel i form av delvis grønt tak og regnvannoppsamling i åpne vannveier til bruk i drivhuset langs hele den ene fasaden.
Prosess
Barnehagen plasseres i ytterkant av sentrumskjernen. Detaljreguleringen i prosjektet foregikk parallelt med selve prosjekteringsprosessen. Arkitekt for byggeprosjektet er Plus Arkitektur. Rambøll er engasjert innen rådgivende ingeniørtjenester på områdene RIB, RIV og RIE. Disse har skapt til sammen grunnlaget for en totalentreprise. Kriteriene fra Framtidens Bygg er tatt med i anbudsgrundlaget (se beskrivelse miljøprogram).
Tidsplan:
Ferdig forprosjekt/oppstart beskrivelse: Mai 2014
Ferdig entreprisegrunnlag: I løpet av 06/2014
Tilbudsutsendelse: I slutten av 06/2014
Rammesøknad: August 2014
Det har kommet innsigelser på reguleringsplanen, som det nå jobbes med å løse.
Økonomi
Budsjett:
Bygg m/uteområder 49,0 mill. NOK, inkl.MVA
Tomt 3,5 mill. NOK
Infrastruktur (vei, VA, el, IT) 5,5 mill. NOK
Merkostnader ift TEK 10 på 2 MNOK inkl mva er inkludert i denne rammen (pilotprosjekt). Det tilsvarer 1500 NOK pr m2 (1330 kvm x 1500 NOK = 2 MNOK) eller 4 % av ovennevnte prosjektkostnad.
Det skal søkes om støtte fra Enova over nyåret når Enovas nye støtteordning kommer på plass. Det vil også søkes om støtte til grønt tak.
-
ekstra isolering
/
I Norge er den gjennomsnittlige utetemperaturen over året lavere enn den komforttemperaturen som er ønsket inne. Det er derfor en stor energigevinst å hente i å øke U-verdien på alle omsluttende overflater i et bygg og derigjennom sørge for lavere energitap til omgivelsene.
-
naturlig ventilasjon
Med naturlig ventilasjon blir bygningen ventilert utelukkende av naturkreftene som påvirker luftutskiftningen.
Først og fremst er det trykkforskjellen mellom ute og inne og skorsteinseffekten, at varm luft stiger og kald luft synker, som sørger for luftutskiftning gjennom avtrekksventiler, vinduer, pipe og andre perforeringer i bygningskroppen.
Bygget prosjekteres som passivhus i henhold til NS3701. Passivhusprinsipper har vært, og vil fortsette å være, styrende i prosessen.
Fjernvarmeanlegget i Sarpsborg sentrum åpnet i oktober 2010. Fjernvarmen er basert på spillvarme fra Borregård, og varmesentralen forsyner både husholdninger og næringsbygg med varmt vann. Det nye bygget ligger innenfor konsesjonsområdet. Det er tilknytningsplikt, men ikke bruksplikt.
-
lokale materialer
/
-
lavemitterende materialer
Mengden og typen avgassing – eller emisjoner - varierer og har betydning luftkvaliteten i en bygning. Avgassing fra byggprodukter kan bidra til utvikling av sykdom som allergi og astma og annen overfølsomhet, og kan også bidra til økte helseplager for personer som allerede har disse sykdommene. Informasjon om avgassing fra materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider. Å velge lavemitterende materialer kan gi energigevinster ved senket ventilasjonsbehov.
Det legges opp til bruk av CO2-nøytrale byggematerialer, som for eksempel massivtreelementer, og så vidt mulig anvendelse av lokalt produserte materialer der dette er forsvarlig.
Ytterligere vil materialenes inneklimatiske egenskaper bli vurdert.
-
kollektivtrafikk
/
Reduksjon av utslipp fra veitrafikk er et viktig nasjonalt mål både på grunn av helseeffekter ved bedret luftkvalitet i byene og lavere klimagassutslipp. En forutsetning for å nå dette målet er at en økt andel av de private reisene gjøres med kollektive transportformer som generelt har lavere miljøbelastning per passasjer enn privatbilisme. Kollektivtrafikk kan redusere behovet for av arealressurser til parkering og økt veikapasitet.
-
reduksjon av parkeringsdekning
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
I mange byområder fra slutten av forrige århundre har fremkommelighet for biler vært prioritert i planleggingen. Dette har ofte ført til at disse områdene har blitt vanskelige å ferdes i for fotgjengere og syklister. I moderne miljøplanlegging snakker en gjerne om å vende transportplanleggingen slik at tilrettelegging for syklister og fotgjengere prioriteres først, deretter kollektivtransport og til sist for privatbilisme. Dette innebærer for eksempel å sørge for gode forhold for sykkelparkering og skape trygge, sammenhengende sykkel- og gangveier.
-
støyskjerming
Det er allerede i Sentrumsplanen for Sarpsborg lagt opp til løsninger med minimal bilparkering og økt fokus på sykkelparkering. Dette i form av maksimumskrav til antall parkeringsplasser for bil og et minimumskrav til overdekket sykkelparkering. Barnehagens sentrumsnære plassering vil kunne bidra til at en stor del av transporten vil kunne dekkes ved gange og bruk av kollektivtransport.
Av hensyn til fordrøyning av regnvann skal det etableres grønt tak i form av engvekster og permeable overflater på lekearealet (sand, grus og gummibark). Det benyttes gressarmeringstein på parkeringsplassene, med unntak av HC-parkeringsplass som asfalteres for å sikre bedre adkomst. Mellom parkeringsplassene skal det legges belegningsstein. Der det benyttes harde overflater, er det fall mot vannrenner som gir avrenning til åpne regnvannsbassenger.
Et system for regnvannsoppsamling er integrert i drivhusløsningen og vil inngå som del av barnehagens pedagogiske tiltak. Et åpent taknedløp kan ses gjennom glasset i drivhuset slik at barna kan følge vannets vei mot vannoppsamlingstank som er plassert under gulvet. Denne er forbundet med håndpumpe som kan brukes til å vanne planter. På vestsiden av bygget er det anlagt regnbed til å fordrøye vann fra taknedløp og overvann fra terreng. Et infiltrasjonsbasseng under terrenget forsyner lekeområder med vann. Av sikkerhetshensyn har de åpne infiltrasjonsbassengene lave dybder.
Selve bygningskroppen er utformet slik at uteområdene skjermes for vind, og det etableres beplantning som bidrar ytterligere til dette. Solavskjermingen på bygget vil være justerbar.
-
bygningsintegrert ventilasjon
/
-
naturlig ventilasjon
Med naturlig ventilasjon blir bygningen ventilert utelukkende av naturkreftene som påvirker luftutskiftningen.
Først og fremst er det trykkforskjellen mellom ute og inne og skorsteinseffekten, at varm luft stiger og kald luft synker, som sørger for luftutskiftning gjennom avtrekksventiler, vinduer, pipe og andre perforeringer i bygningskroppen.
Bygget vil ha naturlig ventilasjon gjennom takoppløft for termisk oppdrift. Motoriserte åpningsbare vinduer under tak gir mulighet for naturlig ventilasjon og natt-kjøling. Inntak av uteluft vil skje via et ventilasjonstårn bygget inn i en kulvert som er integrert som en del av lekeplassen. I tillegg vil det være mulighet for manuell utlufting. Drivhuset er forsynt med motoriserte åpningsbare vinduer i top og bunn som gir mulighet for naturlig ventilasjon.
Det monteres utvendig solavskjerming på fasade og tak i drivhuset. Dermed reduseres faren for at drivhus og bakvedliggende rom blir overopphetet.
-
biologisk mangfold
/
-
nyttevekster
/
-
park- og grøntareal
/
-
attraktive arenaer og møtesteder
/
-
landskapstilpasning
Uteområdene tenkes som en integrert del av det omkringliggende landskap. Mot vest grenser tomten mot Kulåsparken og mot sør er det hovedsakelig landbruksareal. Aktivitetene som planlegges i uteområdene skal reflektere omgivelsene, for eksempel planlegges det noe produksjon av mat i kjøkkenhage til bruk i barnehagen.
Et viktig element i utformingen av bygget er kontakten mellom ute og inne. Barnehagen planlegges slik at flest mulig rom har utsikt ut over kulturlandskapene rundt. På visse steder vil uteområdet være overdekket, noe som gjør utendørs lek mulig i alt slags vær. I tillegg vil drivhuset fungere som en overgangssone mellom inne og ute, der det året rundt vil være et varmere klima. Dette rommet vil brukes til dyrking av planter, lek og opphold, samt oppbevaring av for eksempel barnevogner.
Det benyttes beplantet pergola til å skape skyggefulle uterom som barna kan benytte om det er for mye sol. Pergolaen vil også gi ly for regn ved behov.
Byggets utforming skaper ulike typer hjørner og kroker som gir ly for vinden.
Det er utarbeidet et dokument, "Barnas verden", fra LÈVA Urban Design as. Se vedlegg under fanen "Mer informasjon».
-
fremkommelighet
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
Det ble svært tidlig i prosessen tatt hensyn til universell utforming. Bygget har kun én etasje og er plassert på den flateste delen av tomten, noe som sikrer at nærmeste uteareal er universelt tilgjengelig. Det vil videre i prosjekteringsprosessen fortsatt være stort fokus på den universelle utformingen.
For å utnytte arealene i bygget mest mulig, er det allerede i programmeringsfasen tatt hensyn til flerbruksaspektet. Det tilrettelegges for at fellesarealer og baser kan benyttes til diverse kveldsarrangementer, og at lokaler som ikke skal benyttes kan avlåses.
I skissering av planløsning er en viktig faktor å utforme gang- og garderobearealer slik at de også kan brukes som lekeareal.
Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene.