I LOVE NYDALEN! sier vinnerprosjektet i den begrensede plan- og designkonkurransen om utvikling av Nydalsveien 32B. I konkurransen ble ti kontorer utfordret til å vise hvordan det historiske industribygget i Nydalsveien 32B kan bevares, samtidig som det bygges nye klimavennlige boliger med høy kvalitet.
Korte fakta
-
Arkitekt:
SAAHA AS
-
Landskapsarkitekt:
Lala Tøyen AS
-
Prosjektperiode:
2016 - 2022
-
Prosjektbeskrivelse
Våren 2016 ble det gjennomført en begrenset plan- og designkonkurranse for videre utvikling av Nydalsveien 32. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan det historiske industribygget kan bevares, og hvordan nye, klimavennlige boliger og utadrettet virksomhet kan føyes til.
78 team søkte prekvalifisering og 10 team ble valgt ut til å delta i konkurransen. I juni 2016 ble det kåret en vinner: Prosjektet "I LOVE NYDALEN" ble av juryen vurdert å ha det beste potensialet for videre utvikling. Vinnerteamet består av SAAHA (arkitekter), Lala Tøyen (landskap, byrom og mobilitet), Degree of Freedom og Gether.
I samarbeid med Avantor skal vinnterteamet utvikle prosjektet videre, og gjennom omreguleringsprosessen skjer den nødvendige dialogen med berørte myndigheter, herunder Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. På denne måten vil kulturminnevern og utvikling bli ivaretatt.
I det følgende en kort beskrivelse av eksisterende situasjon, konkurransen og vinnerutkastet slik det foreligger per i dag.
"I LOVE NYDALEN"
Med denne løsningen forblir hallenes midtskip prosjektets mest aktive rom. Takkonstruksjon beholdes, og byggets midtskip transformeres til et veksthus, fellesskapets rom hvor beboere kan møte hverandre og offentligheten. Dette blir Nydalens storstue og urbane allmenning både sommer og vinter. Et lavtemperatur aktivhuskonsept gjør at midtskipet kan holde middelhavsklima hele året. I sideskipene adderes ny bebyggelse med varierende høyde. Tre markante volum hever seg over bygningsmassen på tre etasjer, ved å strekke seg til henholdsvis 8, 9 og 21 etasjer. Den lavere bebyggelsen har adkomst via svalganger som vender mot det halvklimatiserte byrommet. En sykkelrampe gir tilgang til svalgangene fra byggets nordside. I første etasje etableres det utadrettet virksomhet, og de overliggende etasjene skal fylles med boliger.
Midtskipet er byggets hjerte og det strukturerende elementet i prosjektet. Det er en passasje som forsterker forbindelsen og tilgjengelighet fra og til Nydalen og nordover mot Marka. Sammen med ny tverrforbindelse som introduseres gjennom prosjektet mellom Nydalen videregående skole og Nydalen allé bindes prosjektet godt til den eksisterende byveven i Nydalen.
Dagens situasjon preges av uklare situasjoner og konfliktfylte møter mellom biler, varelevering, sykler og fotgjengere. Prosjektet skal forbedre forholdene for myke trafikanter i området, og bygget skal være et forbildeprosjekt for sykkeltilpasning både for boliger og i byrom.
Hovedsykkelveien leder via vestsiden av bygget til Nydalen allé og sørover langs elva. Resten av byrommene rundt den gamle industrihallen etableres som et "shared space"-dekke, der bilen ferdes på de myke trafikantenes premisser. Det er også viktig å etablere en god tverrforbindelse for fotgjengere og syklister gjennom tomten, fra Nydalen videregående skole i vest til Nydalen allé i øst. Denne snarveien vil også aktivisere hallen.
Boligene vil få sykkelparkering tilknyttet inngangssonene i første og andre plan. Det planlegges også sykkelparkeringsplasser i kjelleretasje, samt felles sykkelverksted for spyling og enkelt vedlikehold. Prosjektet anbefaler en bilpoolløsning framfor parkering for privatbiler, alternativt større fellesanlegg eksternt i området.
Energikonseptet er basert på aktivhus-teknologi. Dette innebærer at termiske overskudd lagres og benyttes til tider det er et varmebehov. Kjølingen skjer ved frikjøling, noe som innebærer at det ikke kreves kompressorenergi.
Hovedbæresystemene (inkludert avstiving) i de ulike konstruksjonene planlegges med krysslaminerte massivtreelementer (CLT) som former vertikale bærevegger og dekker som en cellestruktur. Dette er mulig med dagens tilgjengelige teknologi, og at det er under planlegging tilsvarende strukturer i mange sammenlignbare land med stor tilgang på trevirke som Canada, Østerrike, Tyskland og Sveits.
Et viktig argument for å bruke massivtreelementer er en signifikant vektreduksjon av bygget, som medfører billigere og mindre komplekse fundamenter. Egenvekten av et massivtrelement er 1/5 av vekten av en tilsvarende tykk betongvegg/-dekke.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.