Kringsjå studentby utvides. Første byggetrinn ble ferdigstilt våren 2018 og består av to bygg i nær nullenergi med opp til 11 etasjer i massivtre.
Korte fakta
-
Arkitekt:
AT Plan og Arktitektur AS
-
Landskapsarkitekt:
Snøhetta as
-
Prosjektperiode:
2015 - 2018
-
Arealforbruk:
10402 m2 (BRA oppvarmet)
-
Miljøambisjon:
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) planlegger inntil 1500 nye studentboliger på Kringsjå studentby gjennom fortetting og på nye områder. Målet er å skape en levende og attraktiv studentby hvor det ligger til rette for at studentene møtes ute hele året. Første byggetrinn med 349 studentboliger er bygd med nær nulllenerginivå og i massivtre – opp til 11 etasjer.
Visjonen for området er at Kringsjå skal være en urban friluftsstudentby, med grøntdrag som henger sammen med omliggende naturområder. Å bygge i massivtre passer inn i visjonen og er samtidig en klimavennlig løsning.
Kringsjå studentby ligger nær Marka og rett ved Kringsjå T-banestasjon. I forbindelse med utbyggingen blir studentbyen bedre knyttet sammen med eksisterende gang- og sykkelveiforbindelser.
Prosess
I forkant av utbyggingsprosjektet arbeidet Studentsamskipnaden med et kvalitetsprosjekt for kompaktboliger/hybler som var grunnlag for konkurransen.
Konkurranseformen på Kringsjå Byggetrinn 1 ble utført som en begrenset tilbudskonkurranse og som en totalentreprise. Tilbudskriteriene var oppgaveforståelse, tilbudt personell, pris og fremdrift. Etter avklaringsmøter med alle de tilbudte entreprenørene stod Ove Skår AS igjen som valgt entreprenør. Kvalitetsprogrammet til FutureBuilt var med som en del av konkurransen. Noen av rådgiverne var forutsatt tiltransportert til Totalentreprenør, dette var ARK, RIBr og RIAku.
Økonomi
Prosjektet ble finansiert gjennom statstilskudd fra Kunnskapsdepartementet og rentebærende lån i Husbanken. Det er også mottatt støtte fra Klimafondet i Oslo Kommune til solceller.
Kringsjå er en unik studentby med umiddelbar nærhet både til det urbane bylivet og til Oslomarka med turstier, fiskevann og løypenett. Gjennom den nye reguleringen beholdes dagens særegne arkitektur samtidig som hele området moderniseres og revitaliseres. Målet er å skape en levende studentby for alle som bor der. Det nye området vil skape og gi ny og rik arkitektur, åpne rom og grøntområder som skal være tilgjengelig for alle.
For å ta høyde for økt nedbør og ekstremvær er det også stort fokus på overvannshåndteringen i området og konstruksjonen av robuste bygg som tåler de lokale værforholdene. Det legges opp til lokal overvannshåndtering, og vannet skal i størst mulig grad ledes til regnbed.
Klimagassutslipp
Klimagassutslippet for «som bygget» kan vise til 52 prosent lavere utslipp enn referansebygget, som er beregnet etter TEK10.
De viktigste klimagasstiltakene for prosjektet har vært:
- Fornybare energiløsninger
- Passivhus
- Bruk av massivtre
- Lokal overvannshåndtering
- Materialvalg med hensyn til klimagassutslipp og inneklima
- Oppgraderte gang- og sykkelforbindelser
- Tilrettelegging for sykkelparkering
- Nær t-bane
Området har allerede gode kollektiv-, sykkel- og gangforbindelser, som utbyggingsprosjektet skal koble seg på og forbedre. I korte trekk skal følgende tiltak gjennomføres:
- Transport til og fra plassen i byggeperioden skal planlegges og bruk av lokale materialer skal vurderes
- Det er tilrettelagt og prioritert for gående og syklende i og rundt bygget/prosjektet, som planlegges å kobles til det eksisterende nettet
- Sykkelfasilitetene skal inkludere verksted og sikre parkeringsområder med god belysning, samt muligheter for vask/spyling av sykkel
- Det skal etableres 1 sykkeloppstillingsplass per studentbolig
- Utleiesykler er under vurdering, og muligheter for installasjon av bysykler skal avklares
- Det er kort avstand til kollektivtransport via trygg faringsvei (Sognsvann-banen, T-banestopp Kringsjå).
Målsetningen har vært at bygget skal oppnå nær-nullenerginivå i henhold til FuturueBuilts definisjon.
Kringsjå studentby skal være tilnærmet selvforsynt med fornybar energi til oppvarming og varmtvann, og det er boret 49 energibrønner i løpet av 2014 og 2015.
Energiforsyning ved eksisterende varmesentral er en bergvarmepumpe, biooljebrenner og elkjel. Solceller bidrar med strøm til dette systemet.
Det er beregnet et netto energibehov på 83,2 kWh/ m2 for begge byggene.
Prosjektet har oppnådd energikravene gjennom:
- Energiforsyning ved eksisterende varmesentral: bergvarmepumpe, biooljebrenner og elkjele
- Balansert ventilasjonssystem i alle arealer
- LED-belysning
- Lave varmetapstall
- Roterende gjenvinner med gjenvinningsgrad > 83 prosent
- Solceller
Følgende tiltak er gjennomført for et godt inneklima og for å redusere klimagassutslippene
- Bærende konstruksjon i massivtre
- BREEAM-NOR MAT 01 – innhenting av EPD, EcoProduct og Svanemerkede produkter
- Fokus på hygroskopiske materialer
- Materialvurderinger underveis
- LCA-beregninger
- Arealeffektive løsninger ved bruk av Oslo kommunes kompaktboligveileder
- Standardiserte løsninger og produkter for å forenkle bygging og drift, vedlikehold over tid, samt redusere avfall
- Robust materialbruk
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.