Bygget består av rehabilitering av et eksisterende skolebygg og et nybygg. Det har blitt plass til idrettshall under skoleplass, kulturhus på gatenivå til Rogagaten og fellesfunksjoner som bl.a kantine på skoleplassnivå. God dialog med antikvar har sikret at eksisterende materialer og uttrykk har blitt ivaretatt.
Korte fakta
-
Arkitekt:
Arkitektgruppen Cubus AS
|
Rambøll AS
-
Interiørarkitekt:
Arkitektgruppen Cubus AS
-
Landskapsarkitekt:
Arkitektgruppen Cubus AS
-
Prosjektperiode:
2008 - 2013
-
Arealforbruk:
10 283 m2 (BTA). 6 408 m2 rehabilitert bygg i bruk og 3 875 m2 nybygg.
-
Prosjektbeskrivelse
Eksisterende skole er tegnet av Byarkitekt Kaspar Hassel, og ble tatt i bruk i 1924. Skolen var en foregangsskole som skolefolk la studietur til. Den er bl.a. den første skolen med svømmebasseng i Bergen.
Arkitektonisk fremstår den gamle skolen som majestetisk og tung. Det nye bygget er både i form og materiale en kontrast til dette. Fasaden på nybygget har mye glass for å gi et lettere preg og god kontakt gjennom bygget til landskapet rundt.
Eksisterende gråstensmurer, skifertak, smårutede vinduer, smijernsdetaljer og innvendige fyllingsdører har vært viktige element for bevaring.
Skifergulv i korridorer og brystningvegger i tegl er materialer som er varige og har høye estetiske kvaliteter, og er beholdt i størst mulig grad.
Det som er tilført av nye tiltak er enkle grep som nye åpninger og vindusfelt mellom korridor og undervisning - tiltak som gir flere muligheter mht bruk og dagslystilfang.
To karnapper mot bakgård i nord har gitt ønsket utsikt og dagslys til elles mørke lokaler.
Det nye landskapet er trukket som en tynn hud oppå taket til idrettshallen med fullintegrerte elementer for lek, skole, kultur og idrett. Den tette sømmen mellom bygg og landskap byr på store amfier og lekevegger for blant annet buldring, skating, løping, seiling/ rutsjing og balansering.
På utearealene er det også i stor grad lagt til rette for sambruk, og anlegget er i aktiv bruk også på kvelds-og helgetid.
Møregaten er spesielt utformet som et gatetun for både barnehage, skole og nabolag. Det er lagt stor vekt på kvalitet i materialbruk, slik at alle elementer, med riktig vedlikehold, kan få et langt liv og slik bidra til en bærekraftig tankegang. Samlokalisering og felles bruk av funksjoner gir flere muligheter for brukerne. Idrettshallen kan brukes i friminutter av elever og barnehagen kan benytte arealene til alternativt lekeareal når hallen ellers ikke er i bruk. Idrett kan på sin side bruke skoleplassen med trapper og skråninger til sirkeltrening og kondisjon. I tillegg kommer alle ulike grupper som tar i bruk anlegget på ettermiddags- og kveldstid, og som har gjort skolen til et levende kultur- og idrettsanlegg for hele bydelen.
Prosjektet er godt synlig både fra nært og fjernt og således en viktig identitetsfaktor for bydelen.
-
attraktive arenaer og møtesteder
/
-
felles løsninger
/
-
fremkommelighet
/
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
-
orienterbarhet
/
Et av kravene i universell utforming er god orienterbarhet for alle mennesker, uavhengig av handicap. Dette innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at syns- og hørselshemmede, og mennesker for øvrig, lett skal kunne orientere seg. Virkemidler kan for eksempel være bevist fargebruk, bruk av høytalere og ledelinjer for blinde.
-
utstyr og bygningsdeler
Det har vært et mål å renovere eksisterende skole slik at en oppnår stor grad av tilgjengelighet – både ute og inne. Ramper er en integrert del av utformingen og skaper, sammen med trapper og skråflater, steder å leke og å samles for små og større grupper. Kontraster i farge-og materialbruk – lys granitt mot mørk betong og asfalt med fargesterke mønstre gjør det enkelt å orientere seg i et anlegg som inneholder mange ulike situasjoner. Hovedinngangen til kulturdelen er merket spesielt med en grønn løper som strekker seg på tvers av Rogagaten. Denne signaliserer et type shared space hvor biltrafikk må ta ekstra hensyn til fotgjengere.
Terrenget på skoleplassen er løftet i forhold til tidligere. Pga akustiske krav i kultursal er gulv i nybygg ytterligere 1,4 m opp fra skoleplass. Dette nivåspranget er benyttet til integrert leke og amfiområde.
Opprinnelig var skolen tegnet med en egen toalettfløy – der trapper og smal korridor var eneste vei til et toalettbesøk. Dette er nå løst med relokalisering av toalettfasiliteter. Landskapet med skrånende tomt hadde også ført til at det internt i skolebygget var mange nivå forbundet av trapper. Dette var utfordrende i forhold til universell utforming, og har resultert i flere nivåer og sprang som har vært løst med trapper har fått ramper.
Det er etablert nye heiser og løftebord. En i søndre tårn som går fra plan 1 til plan 4. Dette gir tilgjengelighet til alle nivåer i skolens hovedfløy. Den andre heisen ligger i nybygget og går mellom idretthall i plan U-2, garderober for kultursal og styrkerom i plan U-1, via hovedinngang i plan 0 til kantine, mediatek og skoleplass i plan 1. Løftebord er plassert i nordøstlige hjørne av anlegget og knytter sammen vertikalt mange mellomnivåer. Synlighetsmarkering av innvendige og utvendige glassflater har fått trykk med lette løv. Dette spiller på stedet og identitet.
I forhold til energi er Nye Nykrohnborg delt inn i eksisterende skolebygg og nybygg. Nybygg inneholder idrettshall og kulturbygg. Skolebygget er verneverdig og mulighetene for energimessige tiltak var derfor begrenset. Målet for skolebygget var å få til et best mulig energieffektiv anlegg. Nye Nykrohnborg er tilknyttet fjernvarmeanlegg til BKK-varme.
Skolebyggets totale nettoenergibehov etter rehabilitering er på 274 kWh/m².
Tiltak som er utført på skolebygget er:
- Tak er etterisolert
- Nye vinduer med god U-verdi
- Vannbåren varme via radiatorer
- Romregulering av temperatur og lys
- Nytt ventilasjonsanlegg med VAV:
SFP-faktor på bedre enn 2,0.
Roterende gjenvinner med virkningsgrad bedre enn 80%.
VAV-anlegg med optimizer funksjon.
Nybygget er delt inn i 2 klimasoner, kulturbygg og idrettshall. Kulturbyggets nettoenergibehov er på 114 kWh/m² og idrettshall har 124 kWh/m².
Energimessige tiltak som er utført på nybygg er:
- Vannbåren varme via radiatorer og gulvarme.
I idrettshall er det benyttet vannbåren varmestrips i tak.
- Romregulering av temperatur og lys.
- Ventilasjonsanlegg med VAV:
SFP-faktor på bedre enn 2,
gjenvinner med virkningsgrad bedre enn 80%.
I Idrettshall er det benyttet plateveksler med virkningsgrad på 57 % pga fukt fra dusjanlegg.
VAV-anlegg med optimizer funksjon.
Ideen til å plassere en idrettshall under skoleplassen oppsto under en mindre lokaliseringsjobb for å se hvor man kunne bygge idrettsanlegg i område Løvstakken. Kulturbygg var òg et tema – så det ble en samlokalisering av viktige tilbud i en allerede sentralt plassert skole.
Man kan si at tomten ble maksimalt utnyttet og brukt ”enda” engang.
Ved å renovere eksisterende bygg har vi unngått store transportbehov for bortkjøring av rivingsmateriale, da mye er gjenbrukt på stedet. Gamle fyllingsdører er renovert og gjenbrukt, og tunge overflater som skifer og tegl er beholdt.
I utomhusanlegget er det også lagt vekt på gjenbruk. All stein fra eksisterende kanter og brosteinsbelegg er relokalisert og brukt i ny utforming. Gamle, formklippede lindetrær er beholdt og verneverdig gjerde i støpejern er totalrenovert og tilpasset dagens standard for sikkerhet.
Bybane er i gangavstand til anlegget, og sentrumsbuss har stopp like ved.
Kort vei mellom skole og ettermiddagsaktiviteter gir gevinst for mange mht å redusere behov for transport.
De fleste elevene bor i gang- og sykkelavstand til skolen. Det er godt tilrettelagt for sykkelparkering ulike steder på anlegget, med ca 75 plasser til sammen.
På parkeringsplass for lærere er det ladestasjon for el-bil.
Overvann går i en lang, sammenhengende renne i granitt som samler vannet fra hele plassen. Eget fordrøyningsanlegg under lekeplassen sørger for at det kommunale nettet ikke overbelastes.
Mot eksisterende skole var det krav om å vise gammel steinmur. Det er lagt et svakt hellende Polyeuretan dekke i forskjellige grøntoner. Dette er et drenerende falldekke som hindrer vannoppsamling langs bygget i tillegg til å vere ideelt for lek.
Dekken er laget av resurkulert bildekker.
Anlegget har knapt uteareal og ligger på en hellende tomt. Skoleområdet har byttet ut mange containere med bossug og skikkelig miljøstasjon. Matavfall fra bl.a. kantinekjøkken blir malt opp og sendt i tank for avhenting. Papp-presse er på eget rom av sikkerhetsmessige årsaker.
Bossug for papir, restavfall og plast er ved inngangspartiet sammen med nedsenket beholder for glass og metall. Koblingspunkt for bossbil ligger lett tilgjengelig ved gate.
Containere som er sendt på hjul nedover bakken er unngått og boss har fått en oppgradert posisjon for alle.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.
Prosjektpresentasjonen er utarbeidet av NAL som del av prosjekt "Handlingsplan for universell utforming" støttet av Barne- og likestillingsdepartementet.