Illustrasjon: Lean Ramirezc- stock.adobe.com

Nye tider for medlemskap i NAL?

  Sist oppdatert 16.02.2021
Samarbeid eller sammenslåing av arkitektorganisasjonene har igjen blitt satt på agendaen – denne gangen som et ’grasrotinitiativ’ fra Erik Collett, med støtte av flere.

Arkitektnytt har fulgt opp saken og flere har gitt kommentarer med ulik grad av skepsis og støtte. Det var jo en omfattende prosess for sammenslåing, etter modell av Sveriges arkitekter, som strandet i 2015, og etter de foreløpige reaksjoner å dømme, er organisasjonene ikke klare til en ny runde, ennå. 

Like fullt må vi holde denne samtalen levende fordi vi i nesten aller henseende er tjent med å være en større organisasjon med flere medlemmer. Brutalt nok teller størrelsen når vi skal påvirke politisk beslutninger, og vi trenger også så mange ressurser som mulig for å stå sterkt faglig og organisatorisk.

Uavhengig av slike sammenslåingsprosesser har NAL gjennom mange år utredet mulighetene for å gi medlemskap til flere enn de som i dag fyller de ganske snevre vilkår som er nedfelt i våre vedtekter. I dag er det i prinsippet bare en 5-årig master i arkitektur fra en godkjent arkitektskole i Norge eller utlandet som gir denne muligheten. Det er mulig å søke om medlemskap på spesielle vilkår, men da på samme kompetansenivå som en master i arkitektur. Disse premissene er en avspeiling av hvordan verden har sett ut – der arkitekten og arkitektutdanningen har vært lett å identifisere, men det er etter hvert i utakt med hvordan arkitektskolene og verden ellers utvikler seg.

Både NMBU, AHO og NTNU har over flere år utviklet nye hybride utdanningsløp som utfordrer denne avgrensede definisjonen av hva en arkitekt er og hva arkitekten jobber med. Det er selvsagt fordi arkitektfaget utfordres fra mange hold, men også fordi arkitektutdanningen i bunnen er robust og egnet til å ta opp i seg mange tilstøtende og komplekse problemstillinger. Arkitekten drev for eksempel tidligere ganske eksklusivt med planlegging, men i dag utdannes det planleggere og urbanister som rekrutteres til det offentlige – sammen med geografer, samfunnsvitere og andre fag. Det utdannes mastere i økologisk arkitektur, eiendomsforvaltning og andre fag fra norske arkitektskoler og i tillegg kommer det ingeniørarkitekter og planleggingsarkitekter fra nordiske og utenlandske skoler, som i dag ikke oppfyller våre vilkår.

Denne realiteten tar vi på alvor, og vår foreløpige vurdering er at det er bedre å samle arkitekturrelaterte profesjoner innenfor den arkitekturdiskursen NAL ønsker å stå for, enn å holde alle dem som i stadig større grad jobber på arkitektens tradisjonelle domene, utenfor. Det betyr selvsagt ikke at det skal bli fritt frem for enhver å bli medlem i NAL, og det er også mye som må på plass før vi eventuelt kan invitere flere utdanninger inn. Men det er liten tvil om at dette er en retning det er interessant for oss å utvikle oss i, og som vi bør være nysgjerrige på.

Får vi til en fornuftig og god vurdering og tilrettelegging for flere arkitektur- og planfag i NAL, har vi gode muligheter for å styrke både fagets og organisasjonens posisjon i samfunnet. Men her skal flere først få si sin mening, både skolene som er invitert inn i et samarbeid om prosessen, landsstyret som skal diskutere saken i et eget seminar, og medlemmene gjennom representantskapet, som har det endelige ordet når vedtekter skal endres.

Gisle Løkken
president Norske arkitekters landsforbund