Flere søkemuligheter

Rehabilitering av landbruksskole til passivhusstandard

Publisert av: Iselin Ekman og Per Anda / NAL Sist oppdatert 19.02.2015

På Øksnevad videregående skole på Jæren er deler av eksisterende konstruksjon gjenbrukt i et nytt og utvidet skolebygg med passivhusstandard.

Korte fakta

  • Arkitekt: Asplan Viak AS
  • Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
  • Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
  • Prosjektperiode: 2009 - 2013
  • Arealforbruk: 4595 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 280 elever, 60 ansatte.
  • Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Øksnevad videregående skole ligger i Klepp kommune og er en landbruksskole som består av ridehall, veksthus og driftsbygninger, i tillegg til tradisjonelle undervisningsbygg. Da fylkeskommunen i 2009 skulle i gang med å rehabilitere skolen, viste det seg at den eksisterende bygningen i liten grad var egnet til å huse en moderne videregående skole. I den forbindelse ble det besluttet at deler av det gamle bygget skulle beholdes og at resten skulle erstattes med ny bygningsmasse.

Prosjektet inkluderer ombygging, tilbygg og ny flerbrukshall i passivhusstandard. Det er også laget et biobrenselsanlegg som gir byggene vannbåren varme fra egenprodusert flis. Fra å være organisert rundt en innadvendt, skyggefull skolegård, har skolen fått en ny utadvendt situasjon i det det åpne kulturlandskapet. Utvendig er de gamle delene av skolebygget integrert i de nye fasadene, mens innvendig er det et klarere skille mellom nye og gamle konstruksjoner. Flerbrukshallen er plassert frittliggende i en grønn skråning ned mot fotballbanen.

Prosess

I prosjektets første fase gjorde man en vurdering av eksisterende bygningsmasse, for å se hva som måtte rives og hva som kunne modifiseres til å tilfredsstille dagens krav. Samtidig utarbeidet skolens personale et nytt romprogram i tråd med ønsket pedagogikk. Det ble tidlig besluttet å skille ut kroppsøving og lage et frittliggende bygg. Gammel gymsal ble utpekt til nytt ressurssenter og ble beholdt sammen med spisesal, kjøkken og tre gamle klasserom. Det ble lagt til en ny fløy i hver ende som koblet seg på eksisterende korridor. Ressurssenteret ble supplert med en rekke nye grupperom.

En prosjektgruppe med ARK, RIB, RIV og RIE (engasjert via rammeavtaler) utarbeidet så forprosjekt sammen med Rogaland fylkeskommune. Passivhusstandard ble satt som mål for prosjekteringen. RIM-rollen ble dekket inn av ARK (Asplan Viak), RIB (Rambøll) og RIV (Sweco) som alle hadde medarbeidere med passivhuserfaring fra hver sin kant.

Det ble utarbeidet detaljerte simuleringer på varmetap og energibruk ved hjelp av SIMIEN.
Byggearbeidene ble fordelt på 7 delentrepriser.

Økonomi

Byggekostnader utgjør 113 MNOK eks mva,
Konsulenttjenester 25 MNOK
Total prosjektkostnad 139 MNOK eks mva.

Prosjektet mottok støtte fra Enova på 4,7 MNOK. Flerbrukshallen ble støttet med spillemidler fra Kulturdepartementet.

Erfaringer

Å la det gamle bygget inngå i et nytt bygg med passivhustandard har vært en vellykket faktor prosjektet. Det ble bygget et helt nytt klimaskall rundt de gamle strukturene, og alt teknisk anlegg ble skiftet ut. Dette bød i seg selv ikke på større vanskeligheter enn forutsett i prosjekteringen.

Beslutningen om å bevare deler av det gamle bygget må i ettertid kunne sies å ha vært en feilvurdering. Denne beslutningen hang sammen med et fylkespolitisk vedtak som satte vilkår for prosjektet. Byggetiden ble forlenget med ett år og kostnadene løp langt over budsjett som følge av bygningstekniske vanskeligheter med eksisterende konstruksjoner. Den delen som skulle bevares fikk omfattende vannskader i rivingsfasen. De gamle konstruksjonene viste seg dessuten å være i langt svakere forfatning enn forutsatt i prosjekteringen. Flere ganger måtte byggearbeidene stoppes i påvente av omprosjektering. En del gammel betong ble revet og bygget opp på nytt.

Prosjektet kunne ha blitt rimeligere, tidligere ferdig og fått gjennomgående høyere standard dersom hele det gamle bygget ble revet først.

Det ferdige skolebygget har mindre volum og bruksareal enn det gamle, selv om romprogrammet er mer omfattende enn hva som fantes i det gamle bygget. Energibruken til oppvarming er en brøkdel av hva den var.

Skolen tilfredsstiller krav til UU, selv om det måtte gjøres noen kompromiss i forbindelse med eksisterende bygningsdeler. Det gamle skolebygget strøk på så å si alle tenkelige UU-kriterier, så vel som en rekke krav i TEK10 og arbeidsmiljøloven.

Energi

Flerbrukshallens bygningskropp er særlig kompakt, med minimalt volum og ytterflate. Hallen er også delvis gravd inn i skråning, slik at klimaskallet har liten overflate mot fri luft.

Skolebyggets hovedkropp har en bredde på 20m og er for det meste i 2 og 3 etasjer, slik at det relativt sett er lite ytterflate pr m2 BRA.

Yttervegger er generelt 300+48mm isolert bindingsverk. Vindsperre og dampsperre er teipet i alle skjøter, utsparinger og gjennomføringer. Takflater har fra 400 til 500mm isolasjon. Kuldebroer er redusert ved å trekke bærende konstruksjoner innenfor yttervegger i størst mulig grad. Vindus- og dørareal utgjør 16% av BRA, og har U-verdi 0,8.

Alle vindusfelt mot sørøst og sørvest har utvendig solavskjerming. En del betong er eksponert i interiøret for å jevne ut døgnvariasjoner i temperatur (passiv kjøling). Det er ikke noen form for mekanisk kjøling i byggene.

Oppvarmingen skjer via radiatorer og noen steder vannbåren varme i gulv. Varmekilden er lokalprodusert flis. Dette anlegget er også supplert med solfangere på taket. Sensorer i alle rom styrer lys og luft. Ventilasjonsanlegget har virkningsgrad gjenvinner på 82,4%, spesifikk vifteeffekt (SFP) på 1,44.

Konstruksjon og materialbruk

Skolebygg har bæresystem primært i betong og stål. Utenpå dette ligger bindingsverk av 300mm I-profiler. Taksperrer i 500mm I-bjelker på saltaket, ellers kompakte tak. Innvendig kledning i stor grad av kryssfinér, betong med fotokatalytisk silikatmaling samt glassvegger. Studieceller langs ressurssenter har bærende vegger av massivtreskiver.

Flerbrukshall har stedstøpte vegger mot terreng, eksponert mot interiøret. Øvrige vegger er innvendig kledd med OSB, foruten en akustisk og støtdempende påforing av beisede bord langs spilleflaten. Taket er konstruert med særdeles kortreiste gitterdragere i tre fra Kverneland. Sekundærbæring i høyprofiler av stål. Takflaten er beplantet med gress og vårblomster.

Kledning i tre på begge bygg. Beslag av sink, vinduer i eloksert aluminium.

Prosjektet har hele tiden hatt en målsetting om å benytte naturmaterialer og miljøvennlige bygningskomponenter, Det er valgt gummigulv fremfor vinyl. Store deler av den innvendige kledningen består av kryssfinér og OSB i stedet for gipsvegger med plastmaling. En har unngått epoxyforsegling av sementbasert gulv og valgt en voksbehandling (med blandede erfaringer). Det er valgt bærende takkonstruksjoner i tre der det var formålstjenlig.

Etiske og økologiske hensyn gikk hånd i hånd med ambisjonen om å bygge videre på gårdsmiljøet på Øksnevad videregåede skole, Farger og overflater er i mange tilfeller valgt for å gi assosiasjoner til kulturlandskap, driftsbygninger og vegetasjon.

Klimatilpasning

Slik bygningene er plassert og formet ligger de for en stor del i le for herskende vindretning, nordvesten. Topografi, vegetasjon og eksisterende bygninger tar av for vinden. Skolebygget danner også et vindskjermet, solfylt uterom. Vind fra sørøst er ikke skjermet, men siden den som regel bringer nedbør er den vurdert som mindre relevant for uterommet.

Universell utforning

Byggene er enkle å orientere seg i. Skolebygget har tydelige og lettfattelige ganglinjer i form av korridorer. Alle plan er trinnfritt tilgjengelige via heis, alle nivå har toaletter tilpasset bevegelseshemmede. Hovedinngang er sentralt plassert med kort vei til hovedtrapp, heis, ressurssenter, spisesal, auditorium, administrasjon og toaletter. Det er jobbet med fargesetting som skiller forskjellige romkategorier, og dermed letter forståelsen av planløsningen. Merking av glassfelt, og håndløpere i kontrastfarge bidrar til et fargerikt interiør.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 4595 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 280 elever, 60 ansatte.
Oppvarmet bruksareal: 4595 m²
Antall beboere/brukere: 340
Glassandel av bruksareal: 14,8 %
Kompakthetsfaktor: 0,195m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energiforbruk: Netto energibehov: 53 kWh/m2 år. Levert energi: 50 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Energikilder: Bio-kjel, Solfanger - termisk
Beregnet netto energibehov:
53 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi:
50 kWh/m²/år (NS3700/3701)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Utført etter NS 3701:2012 med validert dynamisk timesberegning etter reglene i NS 3031:2007 (tallene gjelder skolebygget).

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 6,1 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 6,9 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 10,1 kWh/m²/år
Vifter: 9,6 kWh/m²/år
Pumper: 0,6 kWh/m²/år
Belysning: 9,9 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 8,8 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 0,5 kWh/m²/år
LEVERT ENERGI
Direkte elektrisitet: 32,6 kWh/m²/år
Elektrisitet til solenergisystemer: 0,8 kWh/m²/år
Biobrensel: 17 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,08 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,11 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,13 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,8 (W/m²K)
Normalisert kuldebroverdi: 0,02 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,57 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 1,44 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 82 %

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: ca. 139,07 MNOK
Kvadratmeterpris (kun bygg): 30300 kr/m²
Merkostnader Energi: 1270 kr/m²
Prosjektstøtte Enova: 1575050 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Jærveien 990, 4352 KLEPPE
Sted/bydel: Øksnevad
Kommune: Klepp
Prosjektperiode: 2009 - 2013
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon , Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Skole/undervisningsbygg
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Konkurranseform: Rammeavtale
Entrepriseform: Delte entrepriser

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Rogaland fylkeskommune
Arkitekt: Asplan Viak AS
Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS
Interiørarkitekt: Asplan Viak AS
Prosjektledelse (PL): Rogaland fylkeskommune
Spesialrådgiver energi: Sweco Norge AS, Asplan Viak
Rådgivere: Rambøll AS (RIB) | Sweco Norge AS (RIV) | Mjelde og Johanessen AS (RIE) | Asplan Viak (RIBr) | Asplan Viak (RIA) | Spesialrådgiver energi/FoU: Asplan Viak AS (forprosjekt) Sweco Norge (detaljprosjekt)
Hovedentreprenør: Vasshus entreprenør AS | Byggmester Torgersen AS | SIA Bauplatz
Byggeledelse: Nyland byggeadministrasjon AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Enova sluttrapport (2014)
Per Ove Djønne, Asplan Viak AS

Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund for Enova.