Flere søkemuligheter

Et knutepunkt der jernbanen åpner store muligheter, men også skaper utfordringer.

Publisert av: Anders Selstrøm Moe / NAL Sist oppdatert 22.10.2018

Det tar 10 minutter med tog og 25 minutter med bil mellom Indre Arna og Bergen sentrum. Dette er derfor et fint sted å legge boliger og arbeidsplasser som kan avlaste Bergen sentrum. Men jernbanens plassering skaper utfordringer for utviklingen av bydelssenteret.

Korte fakta

  • Prosjektperiode: 2014 - 2014

Prosjektbeskrivelse

Indre Arna ligger ved vågen i en vakker elvedal øst for Bergen sentrum. Med jernbanetunnel gjennom Ulriken er det bare 10 minutters reisetid til sentrum. Jernbaneverket planlegger ferdigstillelse av er dobbeltspor på strekningen i 2018. Økt kollektivbetjening og forventninger om økt folketall i Bergen styrker grunnlaget for vekst og utvikling.

I tillegg til å være bydelssenteret i Arna bydel med et bredt handels- og servicetilbud er det kort vei til på fjorden og fjellet, og elva er Bergens beste lakseelv.

Indre Arna har endret karakter de siste 50 årene. Fra et landskap preget av dyrket mark med elv, jernbane og hovedveg som snor seg mykt gjennom Arnadalen, til dagens bilde av et sted som domineres av store infrastrukturanlegg med jernbanen på tvers av dalen, E16 med rundkjøringer og viadukt, samt store parkeringsplasser. Da Ulrikstunellen ble åpnet i 1964 og ble stasjonsområde lagt på tvers av dalen. Dette er en av de største utfordringene for fremtidig byutvikling. Stasjonsområdet har en markant visuell og funksjonell barrierevirkning. Innfartsparkeringen som dekker store deler av de sentrale områdene ved jernbanestasjonen er også en stor utfordring.

Bergen kommune har satt i gang en områderegulering. for å skape et mangfoldig bo- og bymiljø med korte gangavstander mellom daglige målpunkt. Planavgrensningen har tatt utgangspunkt i en radius på 1 km fra Arna stasjon. Her er det i dag 950 boliger og 1200 arbeidsplasser. Planarbeidet har som ambisjon å legge til rette for en omfattende boligbygging innenfor 10 minutters gangavstand til stasjonen. I planarbeidet skal man også arbeide for å utvikle en lokal tilhørighet basert på stedets egne kvaliteter.

Prosess

Forslag til planprogram for områderegulering av Indre Arna har vært på høring høsten 2013. Planarbeidet skal undersøke alternative hovedgrep for byvekst. Planprogrammet angir 3 retninger for fortetting; transformasjon av næringsområder sør for stasjonsområdet, utbygging av dagens landbruksareal i øst, og utfylling i Arnavågen i nord. I tillegg vurderes sårbarhet, egnethet og gjennomførbarhet i forbindelse med de ulike utviklingsretningene, hver for seg, eller i kombinasjon.

For å få bedre grunnlag for valg av utviklingsstrategi vurderer kommunen å arrangere en idekonkurranse eller å invitere til mulighetsstudier gjennom parallelle oppdrag. Dette vil gjøre stedets muligheter kjent, både for lokalbefolkningen, for Bergen by og resten av landet. Det vil også kunne brukes til å engasjere lokalbefolkningen og løfte frem kvaliteter og muligheter.
Ved at vi får belyst mulighetene som Indre Arna rommer vil planarbeidet kunne gi et godt grunnlag for å gjøre valg som er fremtidsrettede og klimavennlige.

En representativ ressursgruppe for ulike interesser i utviklingen av Indre Arna vil bli etablert.

Status

Områdeprosjekt Indre Arna i Bergen hadde ikke realisert byggeprosjekt da Fremtidens bygg ble avsluttet. Pr. oktober 2018 - ikke realisert.

Økonomi og finansiering

Avklares på et senere tidspunkt.

Planarbeid

Kommunen har miljømål nedfelt i Klima- og energihandlingsplanen for Bergen, i handlingsprogrammet for Framtidens byer og i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel.

Det vil bli satt kvalitets- og miljøkrav i bestemmelser som er tydelige og fremtidsrettede i forhold til et overordnet mål om reduksjon i klimagassutslippene. Hvordan fysiske strukturer påvirker sosiale og kulturelle strukturer vil bli viet stor oppmerksomhet.

Indre Arna har kvaliteter som må sikres og ivaretas, samtidig som stedet har store og klare utfordringer. En utfordring i prosjektet er i hvilken grad man klarer å påvirke utbyggingsplanene for Arna stasjon. Videre pågår det overordnede utredninger som berører E16 og som kan påvirke dagens trasè.

Det vil bli etablert et nært samarbeid med veg- og jernbanemyndigheter for å finne gode og fremtidsrettede løsninger.

En kvalitetsplan skal brukes til å holde oversikt over mål, strategier og tiltak. 

Klimatilpasning

Endringene i klima stiller oss overfor utfordringer med hensyn til styrtregn, vind og havnivåstigning. Flom- og rasfaren øker og det blir utfordrende å skape gode, lune og solrike uterom.

Det skal utarbeides en ROS-analyse som vil danne grunnlag for en strategi for klimatilpassing.

En overordnet plan for flomveier og håndtering av overvann vil bli utarbeidet. Denne vil danne grunnlag for kommunes planer og tiltak i området og gi rammer for nybygg og veianlegg.

En vil se på muligheten for bruk av vann som estetisk og miljøskapende element, grønne tak og erfaringer fra Framtidens byer angående blågrønn arealfaktor.

Areal og transport

Når dobbeltsporet er ferdig skal det være 4 togavganger i timen mellom Arna og Bergen sentrum.

Dette legger et godt grunnlag for den ønskede utviklingen mot å gjøre Arna til et forsted der toget er det foretrukne transportmiddelet inn til sentrum.

I dag preges stedet av innfartsparkering fra boligområdene i åssidene og nabokommuner og kjøpesenterets parkeringsplasser. Økt innfartsparkering kan forventes i forbindelse med økt kapasitet for togtrafikken, og håndteringen av dette blir en viktig del av planleggingen. Et parkeringsanlegg inne i fjellet er et av alternativene som diskuteres. 

E16 er en barriere langs åsen på vestsiden og jernbanen en barriere mellom dalen og fjorden.

Det er en rekke veier og broer på kryss og tvers som sikrer tilgjengelighet for bil, samtidig som det er relativt dårlig tilrettelagt for gående og syklende. 

Mobilitetsstrategi for området utarbeides i 2014. i den forbindelse vil en vurdere transportsystem og gatebruk, krav til gateutforming, plasser, ny bebyggelse og god tilrettelegging for sykkel og gangtrafikk. Det skal også legges til rette for bildelingsordning og ladestasjoner for el-bil og el-sykkel. 

Energi

Energistrategien for området utarbeides i 2014. Denne vi danne grunnlag for hvilke energisystemer de ulike byggeprosjektene i området skal basere seg på. Fjernvarme fra sjø, geovarme og bioenergi er aktuelt å vurdere. Solvarme vil også kunne være aktuelt på en del steder. Videre vil plassering, strukturering og forming av bebyggelsen planlegges i sammenheng med passive energitiltak som tar hensyn til lokalklima. Det langtrukne landskapsdraget nord-sør gir utfordringer på med hensyn til energi. Arna er på grunn av kalde vinder ned dalen og vanskelige solforhold vesentlig kaldere enn Bergen sentrum. Analyser av klima og landskap skal gjennomføres og gi premisser for valg av energitiltak.

Spørsmålet om hvordan en kan få byggeprosjekter til å strekke seg ut over gjeldende tekniske forskrifter gjelder både for nybygg og rehabilitering. Det vil bli lagt vekt på å få til ny bebyggelse med høy arkitektonisk kvalitet og gode framtidsrettede energiløsninger. Hvordan den eksisterende bebyggelsen skal energioppgraderes kan handle om å gjøre terskelen for tiltak så lav som mulig for beboerne.

Materialer

Det skal arbeides med å få avtaler med private utbyggere for å begrense utslippene fra byggematerialer mest mulig. Det vil bli sett på hvordan en kan fremme bruken av tre som byggemateriale. Tre er et klimanøytralt materiale uten giftstoffer og det er lange tradisjoner for trebyggeri i regionen.

Klimagassregnskap

Klimagassregnskapet for området påbegynnes i 2014. Grunnlaget må etableres for å kunne måle den overordnede klimaeffekten av de tiltakene som gjennomføres.

Det skal utvikles et klimagassregnskap for tre hovedkriterier som til sammen representerer de største utslippene. Målet er 50 % reduksjon av utslippene når man ser på de tre temaene samlet.

  1. utslipp fra energibruk i drift
  2. utslipp fra byggematerialer 
  3. utslipp fra transport (også under bygging)

Når man måler utslipp trenger man et referansepunkt å måle ut i fra. Referansebaner for en ”normal” utvikling av området sammenlignes med referansebaner og målinger av resultater der tiltakene er gjort. 

Andre miljøtiltak

Miljøtiltak som vil bli vurdert tatt inn i det videre arbeidet:

  • Storelva og Arnavågen: miljøskapende og estetiske elementer, håndtering av overvann, flom og fordrøyning
  • Sosiale strukturer: hvordan bygge videre på den styrke og stolthet som ligger i bygdekulturen
  • Befolkningssammensetning: variasjon i boligstørrelser og boligstandard
  • Samarbeid med institusjoner i Bergen som: Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Bergen arkitektskole
  • Knytte prosjektet til program for ny bruk av tre.
  • Forbruk og avfall: håndtering og sortering, gjenbruk og redesign
  • Urbant jordbruk: Seimsmyrane vurderes som aktuelt område for å hagebruk eller andelsjordbruk.  
  • Blågrønn arealfaktor og BREEAM Communities vurderes som verktøy 

Enkeltprosjekter innenfor området

Skal et områdeprosjekt kunne redusere klimagassutslippene vesentlig, må også den enkelte bygning gjøre det. Utviklingen i Indre Arna vil i stor grad innebære mye nybygg. Det må stilles høye krav til energibruk, materialbruk og transporthensyn for de enkelte byggene.

For å få til de ønskede utslippskuttene er det også viktig med en strategi for rehabilitering av den eksisterende bebyggelsen. Dette vil bli vurdert i sammenheng med områdets energistrategi.  


PROSJEKTDETALJER

Sted/bydel: Indre Arna, Arna bydel
Kommune: Bergen
Prosjektperiode: 2014 - 2014
Status: Ideprosjekt
Prosjekttype: By-/ stedsutvikling , Regulering
Forbildeprogram: Framtidens Bygg , Framtidens byer

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Bergen kommune
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene.

Dette innholdet er en del av Framtidens Bygg

logo_framtidensbygg

Dette innholdet er en del av Framtidens byer

framtidens_logo